Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wǽtan

(v.)
Grammar
wǽtan, p. te
Entry preview:

To wet, moisten Ic ðweá lauo, lauas: ic wǽte lauo, lauis Ælfc. Gr. 37; Zup. 220, 6. Ic mín bedd wǽte (wétu, Ps. Surt.) mid teárum lacrymis stratum meum rigabo Ps. Th. 6, 5. Wǽteþ ingurgitat, Wrt. Voc. ii. 90, 59 : 47, 19.

Linked entry: wǽtian

wæccer

(adj.)
Grammar
wæccer, wæcer; adj.
Entry preview:

Vigilant, watchful Þurh niht wæcer [printed wæter) pernoctans (Lk. 6, 12), Wrt. Voc. ii. 74, 42. Mid wæccere (wæccre, Bd. M. 84, 2) móde is tó smeágeanne vigilanti mente pensandum est, Bd. 1, 27; S. 496, 2

Linked entry: wæcer

wæterig

(adj.)
Grammar
wæterig, adj.
Entry preview:

Watery Wæterig æcer alluvius ager, Wrt. Voc. i. 37, 52. Gif se útgang sié windig and wætrig and blódig, Lchdm. ii. 236, 7. Seó wamb ðe bið wæterigre gecyndo, 220, 26. On wæterigum in aquoso, Blickl. Gl. : Ps. Spl. 62, 3.

wætla

(n.)
Grammar
wætla, an; m.
Entry preview:

A bandage Ðonne ðú hit sníþe, ðonne hafa ðé línenne wætlan gearone ðæt ðú ðæt dolh sóna mid forwríðe ; and ðonne ðú hit eft má lǽtan wille, teóh ðone wætlan of, Lchdm. ii. 208, 20-23. Cf. watel

wæcen

(n.)
Grammar
wæcen, e; f.
Entry preview:

A waking, watch Wecen vigilia, Wrt. Voc. i. 46, 4. Waecene vigilias, Ps. Surt. 76, 5

Linked entry: wecen

-wǽded

(suffix)

Similar entry: un-wǽded

wæfre

(adj.)
Grammar
wæfre, adj.
Entry preview:

flickering, wavering, quivering Wylm ðæs wæfran líges (cf. Icel. vafr-logi), Cd. Th. 231, 2; Dan. 241. fig. wavering, languishing Him wæs geómor sefa, wæfre and wælfús, Beo. Th. 4831; B. 2420. Hé ne meahte wæfre mód forhabban in hreþre, 2305; B. 1150

-wǽred

(suffix)

Similar entry: ge-wǽred

wærtere

Similar entry: weardere

-wæfre

(suffix)

Similar entry: gangel-wæfre

wǽtan

Entry preview:

Add: to become wet, emit moisture Hí gemétton ꝥ stán-clif swǽtende and wǽtende rupem maneis sudantem invenerunt, Gr. D. 113, 10

Wænte

Similar entry: Wintan-ceaster

wægen

Similar entry: wægn

wǽden

(adj.)
Grammar
wǽden, adj.
Entry preview:

Blue, purple Wǽden iacinthina, An. Ox. 8, 374: 7, 372. Wið ðý wédenan áttre, wið ðý geolwan áttre. . . wið ðý wonnan áttre, wið ðý wédenan áttre . . . wií ðý basewan áttre, Lch. iii. 36, 18-20

Linked entries: wéden cyne-wǽden

wǽðe

Similar entry: wáþ

ge-wǽtan

(v.)
Grammar
ge-wǽtan, -wétan; p. -wǽtte; pp. -wǽted, -wǽtt

To wetto make wet

Entry preview:

To wet, to make wet Onsend Ladzarus ðætte he gewǽte his ýtemestan finger on wættre send Lazarus, that he may wet the tip of his finger in water, Past. 43, 1Swt. 309, 6Hat. MS. Strengas.; gurron wædo gewǽtte the ropes creaked wet with the waters, Andr

Linked entry: wǽtan

wǽge

(n.)
Grammar
wǽge, (see also wǽg), an; f.
Entry preview:

a weight, as a general term Byrðen oððe wǽge pondus, Ælfc. Gr. 9, 32; Zup. 58, 17. Hæbbe ǽlc man rihte wǽgan and rihte gemetu pondus habebis justum et verum et modius aequalis et verus erit tibi, Deut. 25, 15. as a definite weight, a wey Gá seó wǽge

Linked entries: wége wégi

wǽge

Grammar
wǽge, <b>; II.</b>
Entry preview:

Wégan trutina, An. Ox. 26, 35. Add

wǽta

Grammar
wǽta, wǽte;
Entry preview:

Add Gif hié cumað of biterum and yfelum wǽtum, Lch. ii. 178, 13. <b>III a.</b> add :-- Sume men of hiora scome þá wǽtan for þǽm nýde þigdon vidimus plerosque pudore amisso suam urinam uexatos ultimis necessitafibus haurientes, Nar. 9, 22

-wǽde

(suffix)

Similar entry: ǽ-wǽde