Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weorod

Grammar
weorod, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Se eádmóda heáp geearnode æt Gode þæt iú ǽr þæt módige werod forleás the humble company (the apostles at Pentecost) obtained by their merit from God what long before the proud host (the people at the tower of Babel) lost, Hml.

riftere

Entry preview:

Sum tún wæs . . . ǽlce geáre áwést þurh hagol, swá ꝥ heora æceras ǽr wǽron áþroxene ǽr ǽnig ryftere ꝥ geríp gaderode, Hml. S. 31, 1218. Ic cweþe tó þám riftrum, 'Gesomniað þá weód. . . ' Witodlíce þá riftras, ꝥ beóð þá englas . . . Gr. D. 316, 1-3.

rihtfæsten-tíd

(n.)
Grammar
rihtfæsten-tíd, e; f.
Entry preview:

A regularly appointed time of fasting Yfel bið ꝥ man rihtfæstentíde ǽr mǽle ete, Ll. Th. i. 402, 24. Wé lǽrað ꝥ ǽlc wer forgá his wíf freólstídum and rihtfæstentídum, ii. 250, 2

un-nyt

(n.)
Grammar
un-nyt, un-nytt, es; n.

a vain thingvanityfrivolityan evil thinginiquity

Entry preview:

Wé lǽraþ ðæt man æt ciricwæccan ǽnig unnit ne dreóge, L. Edg. C. 28; Th. ii. 250, 13: 26; Th. ii. 250, 5: 65; Th. ii. 258, 12. Ðonne mæg hé ongitan ðæt yfel and ðæt unnet, ðæt hé ǽr on his móde hæfde, Bt. 35, 1; Fox 154, 26.

sliht

(n.)
Grammar
sliht, sleaht, sleht, slieht, sliét, slyht (see the cpds.), es; m.

a striking of coin a stroke, flash of lightningslaughter, death by violencethe deadly stroke of diseasewhat is to be killed, animals for slaughter a blow, mortal blow; stamp, coining strages, occisio mowing ; striking of an instrument

Entry preview:

Æt eallum slyht[e?] and æt ealre ðære hergunge ðe ǽr ðam gedón wǽre, ǽr ðæt frið geset wǽre . . . nán man ðæt ne wræce ne bóte ne bidde L. Eth. ii. 6; Th. i. 288, 1.

earn

(n.)
Grammar
earn, es; n.

A house, cottagecăsa

Entry preview:

A house, cottage; căsa On ðære stówe ðe is gecíged æt hwítan earne in the place which is called [at] Whitern [white house, candĭda căsa]. Bd. 5, 24; S. 646, 31. v. ærn

ymb-tyrnan

(v.)
Entry preview:

to turn round Feówer and twéntig tída beóð ágáne, ǽr ðan ðe heó beó ǽne ymbtyrnd, Lchdm. iii. 254, 15. to surround Mid wæter ymbtyrnd stede circumlutus locus, Wrt. Voc. i. 59, 15

cirr

(n.)
Entry preview:

Bestǽlon hié hié upp æt sumum twám cirron (cyrrum, v. l.), æt óþrum cierre (cyrre, v. l. ) beeástan Wæced, and æt óþrum cierre æt Portlocan, 918; P. 98, 26-29. Add

Linked entries: cerr cier cyrr

sám-weaxen

(adj.)
Grammar
sám-weaxen, adj.
Entry preview:

Half-grown up Ǽlc man hæfð swáþeáh his ágene lenge on þǽre mycelnesse þe hé man wæs ǽr, oððe hé beón sceolde, gif hé full weóxe, sé ðe on cildháde oððe sámweaxen gewát, Nap. 55

þrymm

Grammar
þrymm, <b>. IV.</b> add: — Betwyx þám þrymme þǽre módignysse and þǽre swelgende þǽre áswundennysse inter aciem superbie et uoraginem Chrd. 65, 19. Hwý noldest ðú biddan þé árfulle þingeras wið ælmihtigan þrym þǽre hálgan þrynnesse and æt þǽre sóðan ánnesse. , Wlfst. 240, 10. v. hláford-, mann-þrymm.

morgen-gifu

Entry preview:

Ic gean into Ǽlíg . . þára þreó landa þe wit búta geheótan Gode, ꝥ is æt rettendúne þe wes mín morgangifu . . . C. D. iii. 274, 16. Gewát Eádríc ær Ælféh cwideleás, and Ælféh féng tó his lǽne. Ðá hæfde Eádríc láfe and nán bearn.

Æðelflǽd

(n.)
Grammar
Æðelflǽd, e; f. [æðele, flǽd]

ÆthelfledÆthelfleda

Entry preview:

Ðá on ðæm setle Eádweard cyng ðǽr sæt [æt Steanforde], ðá gefór Æðelflǽd his swystar æt Tameworþige, xii nihtum ǽr middum sumera.

Linked entry: Æðelrǽd

ge-broc

Entry preview:

Eác swylce hé bróhte eft on óðre dæge þám wyrhtum tó gereordnesse, ac ꝥ þǽr wæs tó láfe of þám gebrocum wæs þá gyt máre þonne þá gebrocu ǽr wǽron . . . efne swylce þá gebrocu þæs hláfes þurh þone ǽt weóxon, Gr.

Earnulf

(n.)
Grammar
Earnulf, Arnulf, es; m.

Arnulf, emperor of Germany from A. D. 887 to 899, nephew of Charles le Gros = Ger. Kart der Dicke:

Entry preview:

Kart der Dicke: — Ðý ilcan geáre, forþférde Carl, Francna cyning; and Earnulf, his bróður sunu, hine vi wicum ǽr he forþférde, berǽdde æt ðam ríce in the same year, Charles, king of the Franks, died; and six weeks before he died, Arnulf, his brother's

BRÆS

(n.)
Grammar
BRÆS, es; n.

BRASS;æs

Entry preview:

BRASS; æs Bræs oððe ár æs, Ælfc. Gr. 5; Som. 4, 59

Linked entry: ÁR

ÉCE

(n.; adj.)
Grammar
ÉCE, ǽce; gen. m. n. éces; gen. f. écre, écere; dat. m. n. écum; f. écre, écere; def. se écá, écea; seó, ðæt éce; gen. écan, écean; adj.

Eternal, perpetual, everlasting sempĭternus, æternus

Entry preview:

Eternal, perpetual, everlasting; sempĭternus, æternus Ðis ys sóþlice éce líf hæc est autcm vīta æterna. Jn. Bos. 17, 3. Onwód éce feónd folcdriht wera the eternal foe pervaded the nation of men. Cd. 64; Th. 76, 23; Gen. 1261. Ðé síe éce hérenis eternal

Linked entry: ǽce

fagnian

(v.)
Grammar
fagnian, p. ode ; pp. od

To rejoice, be delighted with, wish for gaudēre, appĕtĕre

Entry preview:

To hwon fagnast ðú ðæs ðe ǽ ðú ǽr hæfdest why dost thou long for what thou formerly hadst? Bt. 14, 2; Fox 42, 32

frymþ

(n.)
Entry preview:

Þonne hý æt frymðe gemétað at their first meeting, Cri. 1666. Swylc hé æt frymðe wæs, Ph. 239. Þǽr þú wurde æt frymðe fugel if thou hadst been born a bird, Seel. 79.

godspell-bodung

(n.)
Grammar
godspell-bodung, e; f. Gospel-preaching, the period during which the gospel has been preached, the Christian dispensation. Cf. god-spell; <b>I a</b>
Entry preview:

Seó ealde ǽ and wítegan wǽron oð Ióhannes tócyme; siððan ongann godspelbodung ( lex et prophetae usque ad Iohannem; ex eo regnum Dei euangelizatur, Lk. 16, 16), Hml. Th. i. 354, 16. Æt him ongann seó godspellbodung, Ælfc. T. Grn. 12, 16.

frum-cirr

Grammar
frum-cirr, <b>-cerr, -cyrr.</b>
Entry preview:

Æt frumcirre . . . æt óðrum cirre . . . æt þriddan cirre, Ll.