Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dihtnian

(v.)
Grammar
dihtnian, p. ode.
Entry preview:

to order, dispose Fram leahtrum ásyndrian hé dihtniað a vitiis separare se disponunt, Scint. 17, 4. to direct, dictate Þá hé sylf dihtnode quant ipse dictavit, Angl. xiii. 426, 869

feorrung

(n.)
Grammar
feorrung, e; f.

Departureretirementwithdrawal

Entry preview:

Departure, retirement, withdrawal Þá gebróðru fundon þone stán of þǽre stówe feor gewitenne, and for his feorrunga (secessu) gewearð genóh rúm stów wyrta on tó settane, Gr. D. 49, 16

ge-fullfremman

(v.)
Grammar
ge-fullfremman, ge-fullfremian.
Entry preview:

to accomplish, complete, perpetrate Gefulfreme ꝥ perfice illud, Scint. 201, 5. Þ hé gefulfremige þá gód þe hé beginne, Hml. A. 150, 154. Synn byþ gefullfremmed (perpetratur), Scint. 228, 10

ge-récan

(v.)
Entry preview:

to smoke, fumigate Dó gléda an glédfæt, and lege þá wyrta on; geréc þone man mid þám wyrtum, Lch. ii. 346, 4. Gyf hyt bið mid gereced, i. 356, 14.

ge-wislic

(adj.)
Grammar
ge-wislic, adj.
Entry preview:

Certain, that gives certainty Ꝥ wé gelýfdon þá þe wé núgý ne magon mid gewislicre fandunge witan quatenus crederemus quae adhuc scire per experimentum non possumus, Gr. D. 261, 28

hreógan

(v.)
Entry preview:

to get rough (of weather) Mid þý hit ǽfenne neáléhte, ðá ongunnon þá windas eft weaxan and ꝥ weder hreógan (printed breogun, but see Angl. 1. 511), Nar. 23, 11

hol-ness

(n.)
Grammar
hol-ness, e; f.
Entry preview:

A hollow, depression in the earth's surface Hé sóhte þone Godes wer geond þá holnessa (holenesse, v. l.) þára dena virum Dei per concava vallium quaesivit. Gr. D. 99, 22

mis-feng

(n.)
Grammar
mis-feng, es ; m.
Entry preview:

A mistake, fault, misdeed Hé ús gegearwað þá heofonlican for ðám eorðlicum . . . gif wé ælmyssan dón willað on úrum lífe, and gif wé dǽdbóte dón willaþ úrra misfenga, Nap. 45

un-híre

Entry preview:

Add Becreáp þǽr inn sum swýðe unhýre (-héru, v.l.) nǽddre (serpens ), Gr. D. 211, 14. For ðæs swinglan þá unhýran deór. . . flugon ante cujus verbera immanissimae bestiae . . . fugiebant, 229, 22

wracu

Entry preview:

Add: wrace (?), an Grimre wrace (wræc, v.l.) þá fyren-fullan ðeóde þæs grimman mánes wæs æfterfylgende acrior gentem peccatricem ultio diri sceleris secuta est, Bd. l, 14; Sch. 39, 12

á-mearcian

(v.)
Entry preview:

Add: to give the form or limits of, write out, to describe, define Þá Homérus on hys bócum ámearcode Homer gives these particulars in his books, Lch. i. 168, 17. Wé wyllað þás þing preóstum ámearkian, Angl. viii. 304, 37. Nú wylle wé heom hér ámearkian

Linked entry: mearcian

eáster-dæg

Entry preview:

Add: the day of the Passover Eásterdæg wæs se forman dæg on þǽre ealdan ǽ, þonne se móna wæs .xiiii., and þá seofon dagas þe þǽr æfter wǽron wǽron gecíged dies azimorum, Angl. viii. 330, 19. On Eásterdæges freólstíde in die solemni Paschae, Lk. 2, 41

grymetan

Grammar
grymetan, l. grymettan, grymetian.
Entry preview:

Take here <b>grimetan</b> in Dict., and add Ic grimette (grymetige, [grimmete, 12 cent.] v. ll.) fremo, Ælfc. Gr. Z. 168, 1. Grymetteþ frendit, i. stridet dentibus, rugiet, Wrt. Voc. ii. 150, 55: gemit, clamat, 59. Grymettende irascens, frendens

æt-slídan

Entry preview:

Add: To slip up, fall Ætslád se hálga wer on ðám grádum swá þæt hé forneán eal wearð tócwýsed, Hml. Th. ii. 512, 10. Þá ætslídendan (printed -slidan) beheald labentes respice , Hy. S. 7, 13

eág-dúru

Grammar
eág-dúru, l. -duru,
Entry preview:

and add Glád þæt deófol út swá swá smýc æt his eágdura, Shrn. 52, 33. Geseah hé sittan ðone Hálgan Gást on culfran híwe on ðæs carcernes eágdura, 54, 15, Þurh þá eágduru, 78, 27

for-drencan

Entry preview:

Heó gelaðode þá cwelleras swilce for cýððe and fordrencte hí mid wíne. Hml. S. 29, 327. Holofernis fordræncte hine sylfne mid þám strangum wíne ... and ealle his þegnas wǽron fordræncte, Hml. A. 111, 294. Add:

ge-médren

(adj.)
Grammar
ge-médren, adj.
Entry preview:

Having the same mother, born of the same mother Þá þrié gebróðor nǽron ná Philippuse gemédren (ge-médred, Bos. 60, 19), ac wǽron gefæderen fratres patri ex noverca genitos, Ors. 3, 7; 8. 114, 13

Linked entries: ge-fæderen ge-médred

on-middan

Entry preview:

Add: ¶ where the governed noun comes between on and middan Þá wæs þǽr án mycel burh on heora wege middan, Hml. S. 25, 440. Hé wearð forbærned on þám bæþe middan, Hml. A. 60, 209

scop-leóþ

Entry preview:

Mé wæs swilce swíðlic lust þǽra sceandlicra sceopleóða mé gedréfde (-on, MS.), þonne hí mé on móde gebróhton þá deóflican leóþ tó singanne þe ic ǽr on worulde geleornode, Hml. S. 23 b, 539. Add

snoru

Entry preview:

Sum æþele gesíðwíf hæfde áne snore ( nurum ) þá hire sunu lytle ǽr him tó wífe onféng, Gr. D. 71, 31. Se sweór bemǽnde his snore, and se brýdguma his brýd, Hml. S. 31, 191. Add