Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stuðan-sceaft

(n.)
Grammar
stuðan-sceaft, es; m.
Entry preview:

ðam ilcan wuda ðár ic ðás stuðansceaftas cearf, 14

dún-scrǽf

(n.)
Grammar
dún-scrǽf, gen. -scræfes; pl. nom. acc. -scrafu; gen. -scrafa; dat. -scrafum, -scræfum; n. [dún a mountain, scræf a den, cave]

A mountain-cavemontāna cavema

Entry preview:

A mountain-cave; montāna cavema Dúnscrafu, nom. pl. mountain-caves, Exon. 56 a; Th. 199, 12; Ph. 24. He séceþ dýgle stówe under dúnscrafum he seeks a secret place among the mountain-caves, 96 a; Th. 357, 32; Pa. 37. Weras woldon to dúnscræfum drohtoþ

Dorn-sǽte

(n.)
Grammar
Dorn-sǽte, Dor-sǽte; gen. -sǽta ; dat. > -sǽtum, -sǽton, -sǽtan; pl. m. [dor = Celt. dwr, dur water; -sǽte dwellers, inhabitants: dwellers by water]

Inhabitants or men of Dorsetshire, people of Dorsetshire in a body, DORSETSHIREDorsetenses, Dorsetia

Entry preview:

Inhabitants or men of Dorsetshire, people of Dorsetshire in a body, DORSETSHIRE; Dorsetenses, Dorsetia Ðý ilcan geáre gefeaht Æðelhelm wið Deniscne here mid Dornsǽtum [Dorsǽtan, Th. 118, 17, col. 2; Dorsǽton, 119, 17, col. 1; Dorsǽtum, 119, 16, col.

Linked entry: sǽta

Gleáw-ceaster

(n.)
Grammar
Gleáw-ceaster, Gleáwan-ceaster, Gléu-cester, Gléw-cester, Gléwcester, Glóu-cester, Glówe-ceaster; gen. dat. -ceastre

GLOUCESTERa county town in the west of England

Entry preview:

GLOUCESTER, a county town in the west of England Æþelfæd líð binnan Gleáwceastre Ethelfleda lies buried at Gloucester, Chr. 918; Erl. 109, 7

ealu

(v.)
Grammar
ealu, (-o,-a). For 'generally indecl. in sing.' substitute: gen. ealoþ (-aþ, -eþ), alþes (Rtl.); dat. inst. ealoþ (-aþ, -eþ); acc. ealu (-o, -a); gen. pl. ealeþa,
Entry preview:

and add: ale Ealo coelia, Wrt. Voc. ii. 17, 24: i. 290, 61. Ealu celeum, cervise, ii. 130, 47. Æþele alu carenum, 23, 1. Gif ealo áwerd sié, Lch. ii. 142, 10. Twégen fǽtels full ealað oððe wæteres, Ors. 1, 1; S. 21, 16. Lytel níwes ealoð, Lch. i. 388

dígle

(adj.)
Grammar
dígle, dégle, diégle, deigle, deágol, dǽg-, dég-, deóg-, dióg-, díg- dýg-ol (-el), deáhle, díhle; adj.
Entry preview:

Hua nát ðæt ðá wunda ðæs modes bióð dígelran ðonne ðá wunda ðǽs líchaman quis cogitationum vulnera occultiora esse nesciat vidneribus viscerum?

here-geatu

Grammar
here-geatu, [The word occurs very rarely in the singular; indeed be hergeate,
    Ll. Th. i. 412, 26,
seems the only instance that number. Plural forms are n. ac. -geatwei,(-a), -geata(-u, -e); dat -geat-wum, -geatum.]
Entry preview:

Hé becwæð ðæt man . . . tilode tó his hergeatwæn ðæs ðe man habban sceolde, C. D. iii. 352, 16 Man selle mínum hláforde ðæt gold tó mínum heregeatum, iv. 300, 20. Ðám cinge mínne hæregeatwa, v. 333, 10.

BEORGAN

(v.)
Grammar
BEORGAN, ic beorge, ðú byrgst, byrhst, he byrgeþ, byrgþ, byrhþ, pl. beorgaþ; p. ic, he bearg, bearh, ðú burge, pl. burgon; impert. beorg, beorh, pl. beorgaþ, beorge ge ; pp. borgen; v. a.

cumTo saveprotectshelterdefendfortifysparepreserveservaresalvarecustodiretueriparcereTo defendsecureguard againstavoiddefenderearcerecaverevitare

Entry preview:

Ðæt preóstas beorgan wið ofer-druncen that priests avoid [over-drinking] drunkenness L. Edg. C. 57; Th. ii. 256, 13

Linked entries: bearg bearh

ge-palmtwíged

(v.; adj.; part.)
Grammar
ge-palmtwíged, def. se -twígeda, seó, ðæt-twígede; part. [palm-twíg a palm-twig]

Palm-twigged, adorned with palm-twigspalmæ rāmis ornātus

Entry preview:

Ðæt gepalmtwígede Pater Noster, 77; Sal. 39

BRÁD

(adj.)
Grammar
BRÁD, def. se bráda, seó, ðæt bráde ; comp. m.brádra, f.n. brádre,brǽdre; superl. brádost; adj.

BROAD open, large, spacious, copiouslatus, expansus, amplus, spatiosus, copiosus

Entry preview:

Sceolde he ða brádan lígas sécan he must seek the broad flames, Cd. 36;Th, 47, 20;Gen. 763.

Linked entries: brǽd bréd bréden

ǽfen-gifl

Entry preview:

Gyf wé fæstað and ðæt underngereord tó ðám ǽfengifle healdað, ðonne ne bið ðæt nán fæsten, ac . . bið ðæt ǽfengyfel getwifealdad, Ll. Th. ii. 436, 30. Gif hý on twá mǽl etað, sý gehealden ðæs pundmǽtan hláfes se þridda dǽlðám ǽfengifle, R.

tó-middes

(prep.; adv.)
Grammar
tó-middes, prep. (adv.)

in the midst of,amidst,into the midst ofin the midst of,in the middle ofinto the midst of

Entry preview:

I. 7; Th. ii. 406, 27. marking movement, into the midst of Ðá hé hiene tómiddes ðæs wéstennes hæfde gelǽdd in deserta perductus, Ors. 6, 31; Swt. 286, 17. as adverb Hé áhte geweald ealles ðæs splottes ðár ðæt scræf wæs tómiddes, Homl.

Linked entries: middes

fisc

a fish

Entry preview:

Wel meltende mettas, scellihte fiscas, Lch. ii. 196, 22. in a collective sense Ðá munucas habben þriddan dǽl ðæs fisces, and he ðá twá dǽl, C.

wæter-scipe

(n.)
Grammar
wæter-scipe, es; m.

A body of water, a piece of water, water

Entry preview:

Wæs ðám gebróðrum micel frécednys tó ástígenne tó wæterscipe, and cómon tó ðam hálgan were biddende ðætða mynstra gehendor ðam wæterscipe timbrian sceolde, Homl. Th. ii. 160, 29-31.

ýtera

(adj.)
Grammar
ýtera, cpve.: ýtemest; spve. adj.
Entry preview:

Ðæt hé gewǽte his ýtemystan finger, Past. 43; Swt. 309, 6. On ða ýtemesta[n] sǽ in extremis maris, Ps. Spl. 138, 8. Ða ýtemestan endas ðare seglgyrde cornua, Wrt. Voc. i. 63, 46. Ða ýtmestan eorðbúende, Met. 10, 25.

Linked entry: ýtmest

sceón

(v.)
Grammar
sceón, scýan (?), scýn (?); de

To go quickly, fly

Entry preview:

Ðæt fýr scýde (scynde ?) tó ðám ðe ða scylde worhton, 232, 26 ; Dan. 266

ofer-drenc

(n.)
Grammar
ofer-drenc, es; m.

Excessive drinking, drunkenness

Entry preview:

Excessive drinking, drunkenness Ða heáfodleahtras sind ... singal oferdrenc..., Homl. Th. ii. 592, 6. Ðú woldest mé laðian, ðá ðá ic wæs mid ðé, ðæt ic swíðor drunce swilce for blisse ofer míne gewunan ...

déman

(v.)
Grammar
déman, to démanne, démenne; part. démende; ic déme, ðú démest,démst, he démeþ, démþ, pl.démaþ ; p. démde, pl. démdon; impert. dém, déme, pl. démaþ, déme ge; pp. démed; v. trans. dat. acc. [dóm judgment, opinion]

DEEM, judge, think, consider, estimate, reckon, determine, examine, prove, doom, condemn judicāre, arbitrāri, æstimāre, censēre, recensēre, decernĕre, sancīre, examināre, condemnāre

Entry preview:

Nǽfre God démeþ ðæt ǽnig ðæs earm geweorþe God never deems [ = decrees] that any should become so poor, Exon. 78 b; Th. 294, 17; Crä. 16.

Linked entries: a-déman doeman

dareþ-lácende

(v.; part.)
Grammar
dareþ-lácende, deareþ-lácende; part. [daroþ, dareþ a dart, spear; lácende, part. of lácan to play]

Playing with a dart, dart-brandishing telo ludens

Entry preview:

Playing with a dart, dart-brandishing; telo ludens Beornþreát monig ófestum gefýsde, dareþlácende many a band of nobles hurried with haste, dart-brandishing, Exon. 96 a; Th. 358, 29; Pa. 53. Dareþlácendra of the dart-players, Elen.

ufera

(adj.)
Grammar
ufera, uferra; cpve.: ufemest; spve.

upperhigherupmosthighestlaterafter

Entry preview:

Ðæt uferre hrif, Lchdm. ii. 224, 8. On ðam uferan dǽle ðæs heáfdes in superiore parte capitis, Bd. 5, 2; S. 614, 45. Ðone wisdóm ðara uferrena gásta supernorum spirituum scientism, Past. 3; Swt. 32, 13. Ðám uferum (uferrum, Ps.