Wendel-sǽ
the Mediterranean. ⬩ In Alfred's Orosius the word is used to translate several Latin terms denoting the Mediterranean or parts of it
Entry preview:
Féng Carl tó allum ðam westríce behienan Wendelsǽ and begeondan ðisse sǽ Chr. 885; Erl. 84, 11. On án íglond út on ðære Wendelsǽ Bt. 38, 1; Fox 194, 11. Æt Wendelsǽ on stæðe (the Italian shore) Elen. Kmbl. 462; El. 231.
á-dón
Entry preview:
Voc. ii. 119, 1. of Hé ádéð eów of ðisse worulde, Bt. 19; F. 70, 17. Ðú ádydes ðá bearwas of londe, Past. 355, 11. Tó tácne ðæt hé hié of ðeówdóme dyde (ádyde, v. l.) ob detersam servitutem, Ors. 4, 11; S. 204, 9.
spryttan
To sprout ⬩ spring ⬩ germinate ⬩ To put forth a shoot ⬩ bring forth fruit ⬩ to incite
Entry preview:
Ðæt hé ðisne freóls ǽfre gefyrðrian wolde, and his bearn tó ðam ylcan sprittan wolde, Chart. Th. 116, 22
Linked entries: tó-sprytting sprýtan
norþe-weard
Northward ⬩ north
Entry preview:
From easteweardan ðisses middangeardes óþ westeweardne, and fram súþeweardum óþ norþeweardne, Bt. 18, 1; Fox 62, 2
Linked entry: norþ-weard
ge-scrífan
to judge, deem, assign, impose, appoint ⬩ judicare, assignare, imponere, designare ⬩ to shrive, impose penance, censure ⬩ pœnitentiam imponere, reprehendere
Entry preview:
Hió me lytle læs láðe woldan ðisses eorþweges ende gescrífan paulo minus consummaverunt me in terra, Ps. Th. 118, 87. Siððan gé agifen habbaþ sceattas gescrifene when you have given the appointed sum, Andr.
Linked entry: ge-scrif
LEÓHT
LIGHT ⬩ a light
Entry preview:
Wé sceolon on ðisum dæge beran úre leóht tó cyrcan and lǽtan hí ðǽr bletsian we must on this day carry our lights to church and have them blessed there, Homl. Th. 1, 150, 27
Linked entry: líht
ge-mynd
Mind, memory, memorial, memento, remembrance, commemoration ⬩ remembrance
Entry preview:
Ðis to gemyndum habban to have this as a memento, 113, 34: Beo. Th. 5600; B. 2804. Ne cwæþ he ðæt ná forðon ðe him wǽre ǽnig gemynd ðearfendra manna he did not say that because he minded about the needy, Blickl. Homl. 69, 10: 61, 25: 83, 16.
Linked entries: ge-myndleás ge-mend ge-mind
sweotolian
Entry preview:
Hér swutelaþ on ðison cwyde hú Ædelréd geúðe ðæt Æðeríces cwyde standan móste, Chart. Th. 539, 20: 320, 24: 312, 8. Swytelaþ, 586, 25. Swetelaþ expremit, Kent. Gl. 1120.
sýferness
Entry preview:
Ic brúce ðisum mettum mid sýfernysse ( cum sobrietate ), Coll. Monast. Th. 35, 5. Began ðá his geþanc tó sýfernysse ( opposed to lust, v. 197, 75) gehwyrfan, Homl. Ass. 198, 96
Linked entry: sýfer-ǽte
turf
Entry preview:
Of ðisse eorþan tyrf, 222, 15; Ph. 349: 423, 21; Rä. 41, 25. Ic seah turf tredan .vi. ge*-*bróðor, 394, 10; Rä. 14, 1
Linked entry: tyrf
ge-fyrn
Entry preview:
Ic ðé sǽde gefyrn ǽr on ðisse ilcan béc, 35, 3; F. 158, 32. Ǽr gefyrn, 36, 7; F. 182, 29. Gefirn ǽr, Solil. H. 54, 1. of a period considerable, in respect to a person's life Hé wiste his geendunge gefyrn ǽr hé férde fram ðissum lífe, Hml.
on-sendan
to send off, despatch (an emissary) ⬩ to send forth or out, ⬩ to emit (an odour, etc.) ⬩ to send forth (the spirit), to give up (the ghost)
Entry preview:
Se ðisne ár hider onsende, Andr. Kmbl. 3207; An. 1606. Ðá onbeád heó him ðæt hé hire tó onsænde all ða gesíðwíf, Shrn. 87, 21. Ðæt hé Angelþeóde onsende láreówas, Bd. 2, 1; S. 501, 29.
Linked entry: an-sendan
ge-stillan
To rest ⬩ cease ⬩ be still ⬩ quiet ⬩ mute ⬩ quiescĕre ⬩ sĕdāri ⬩ sĭlēre ⬩ obmutescĕre ⬩ rētĭcēre ⬩ To restrain ⬩ still ⬩ stop ⬩ stay ⬩ calm ⬩ keep in ⬩ compescĕre ⬩ cŏhĭbēre ⬩ sĕdāre ⬩ mītĭgāre ⬩ rĕtĭnēre
Entry preview:
Ic bebeóde ðé ðæt ðú fram ðisse ungeþwǽrnysse gestille I command thee to cease from this troubling, Guthl. 8; Gdwn. 48, 17. v. trans.
Linked entries: ge-stellan ge-styllan ge-styllan ge-styltan
ge-þeódan
To join ⬩ connect ⬩ unite ⬩ associate ⬩ apply ⬩ adjust ⬩ translate ⬩ jungĕre ⬩ adjungĕre ⬩ conjungĕre ⬩ cōpŭlāre ⬩ sŏciāre ⬩ aptāre
Entry preview:
He hét ðisne regul of læden-gereorde on englisc geþeódan he ordered to translate this rule from Latin into English, Lchdm. iii. 440, 28
FEN
FEN ⬩ marsh ⬩ mud ⬩ dirt ⬩ pălus ⬩ lŭtum ⬩ līmus ⬩ sordes
Entry preview:
A FEN, marsh, mud, dirt; pălus, lŭtum, līmus, sordes Ic fúlre eom ðonne ðis fen swearte I am fouler than this swart fen, Exon. 110 b; Th. 423, 33; Rä. 41, 31. Fenn lŭtum, Ælfc. Gr. 13; Som. 16, 6: līmus, lŭtum, Ælfc. Gl. 57; Som. 67, 61; Wrt.
for-gifnes
FORGIVENESS ⬩ remission ⬩ indulgence ⬩ permission ⬩ remissio ⬩ vĕnia ⬩ indulgentia
Entry preview:
Ðis ic cwéðe æfter forgifenysse nalæs æfter bebode hoc autem dīco sĕcundum indulgentiam, non sĕcundum impĕrium, Bd. 1. 27; S. 495, 45. To forgefenesse gáste mínum for forgiveness to my soul, Ps. C. 50, 37; Ps. Grn. ii. 277, 37
Linked entries: for-gefenes for-gyfenes fore-gefnes
lof
Praise ⬩ glory ⬩ hymn
Entry preview:
Ðis lof hic pean, Ælfc. Gr. 9, 11; Som. 9, 21. Be ðam Fortunatus on fǽmnena lofe cwæþ de quo Fortunatus in Laude Virginum ait, Bd. 1, 7; S. 476, 32. Be ðam is gecweden on ðære brýde lofe, Past. 11, 2; Swt. 65, 22. Gecwedenum lofe hymno dicto, Mk.
á-reccan
Entry preview:
Ðis wé willað hwéne rúmedlícor áreccean haec paulo latius replicando disseramus, 75, 17. Sié áreaht expolietur, Wrt. Voc. ii. 31, 69
híwan
Entry preview:
Ðis syndan ðæs londes gemǽru ðe hígen biscope gesald habbað. Ǽrest of Sæuerne be hígna gemǽre, iii. 463, 13. Mid ærcebiscopes geðeahte and ðára hióna et Crístes cirican, i. 299, 14. Ic Werferð biscop mid míra hígna leáfe, ii. 132, 9.
wæter-scipe
A body of water, a piece of water, water
Entry preview:
Ðis is se wæterscipe, ðe ús God tó frófre gehét . . . ðæs wæterscipes welsprynge is on hefonríce, Past. 65;Swt. 467, 28. Wæterscipes hús colimbus, i. aquaeductus, Wrt. Voc. i. 57, 56.