Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

frum-lyhtan

(v.)
Grammar
frum-lyhtan, p. -lýhte

to dawn

Entry preview:

Homl. 207, 35

Lindisfarnensisc

(adj.)
Grammar
Lindisfarnensisc, adj.
Entry preview:

Of Lindisfarne Se hálga Cúþberhtus, Lindisfarnensiscere gelaþunge leódbiscop, Homl. Th. ii. 148, 22

ge-brosnodlíc

(adj.)
Grammar
ge-brosnodlíc, adj.

Corrupted

Entry preview:

Homl. 115, 3

ge-ond-weardan

(v.)
Grammar
ge-ond-weardan, -wardan; p. de

To answer

Entry preview:

Homl. 21, 21: Mt. Kmbl. Lind. 3, 15: 8, 8

un-oferswíðende

(adj.)
Grammar
un-oferswíðende, adj.

Unconquerableinvincible

Entry preview:

Unconquerable, invincible Geoffra ðíne lác ðam unoferswíðendum Apolline, Homl. Skt. i. 14, 35

Linked entry: ofer-swíðan

yfel-sacian

(v.)
Grammar
yfel-sacian, p. ode
Entry preview:

Homl. 189, 24

Linked entry: eoful-sæc

hærean-fagol

(n.)

a hedge-hog

Entry preview:

a hedge-hog Stán gener hæreanfagol petra refugium herinaciis, Ps. Spl, 103, 19

Linked entry: hatte-fagol

brócung

(n.)
Grammar
brócung, e; f. [bróc,
affliction, sickness
]

affliction, sicknessSicknessægritudo

Entry preview:

Sickness; ægritudo Þurh his brócunge through his sickness, Homl. Th. i. 472, 7

wilig-wíse

(n.)
Grammar
wilig-wíse, an; f.

Basket-wise

Entry preview:

Homl. 125, 21

Linked entry: wile-wíse

riht-gelífed

(adj.)
Grammar
riht-gelífed, adj.

Possessed of a true belief, orthodox, catholic

Entry preview:

Homl. 171, I4

Linked entry: ge-lífed

un-cyme

(adj.)
Grammar
un-cyme, adj.

Meanpaltrypoor

Entry preview:

Homl. 227, 12. Ne hæfde wit monig óðer uncymran hors nunquid non habuimus equos viliores plurimos? Bd. 3, 14; S. 540, 26

leóma

(n.)
Grammar
leóma, an; m.

Lightradiancesheensplendourlightningray

Entry preview:

Seó sunne behýdde hire hátan leóman the sun hid its hot beams, Homl. Th. ii. 256, 34

tó-middes

(prep.; adv.)
Grammar
tó-middes, prep. (adv.)

in the midst of,amidst,into the midst ofin the midst of,in the middle ofinto the midst of

Entry preview:

Hé stód ðǽr ána tómiddes eallum ðam folce, Homl. Skt. i. 23, 639. following the governed word Hé stód him tómiddes, Homl. Skt. i. 23, 617. Ðǽr ic sylf beó him tómiddes, Homl. Th. ii. 284, 19. Sticaþ him tómiddes, Salm. Kmbl. 1010; Sal. 506.

Linked entries: middes

ridda

(n.)
Grammar
ridda, an; m.

a horsemanridera mounted soldier

Entry preview:

Ridda homo equo portatus, Wrt. Voc. ii. 143, 65. Se ridda (cf. sum wegfarende mann, 1. 168) férde forþ on his weg, Swt. A. S. Rdr. 100, 175. a mounted soldier Hors and ðone riddan hé áwearp on sǽ, Cant. Moys.

ge-medemian

(v.)
Grammar
ge-medemian, p. ode; pp. od [medeme]

To deign, deem worthy, honour, vouchsafe, moderate, humiliate, humble

Entry preview:

Homl. 179, 9 : 139, 26. Gemedemud temperatus, Scint. 12

Linked entry: medumian

mete-leás

(adj.)
Grammar
mete-leás, adj.

Without foodlacking food

Entry preview:

Heó wunode seofon niht meteleás she remained seven days without food, Homl. Skt. 10, 283

slápolness

(n.)
Grammar
slápolness, e; f.
Entry preview:

Somnolence, sleepiness Seó slápolnys byþ gescrýdd mid wácum tætticum dormitatio vestietur pannis, Homl. As. 9, 237. Ádrǽf slápolnyssa expelle sompnolentiam, Hymn. Surt. 18, 13. Ásol-cennys ácenþ ídelnysse and slápolnysse, Homl. Th. ii. 220, 25.

ymb-snidenness

(n.)
Grammar
ymb-snidenness, e; f.
Entry preview:

Circumcision Wén is ðæt eówer sum nyte hwæt sý ymbsnidennys, Homl. Th. i. 92, 30. Se intinga ðære æftran ymbsnidennysse, Jos. 5, 6. Beóð éstfulle heortan mid dæghwonlícere ymbsnidenysse áfeormode, Homl. Th. i. 98, 14.

Linked entry: sniden-ness

Sigel-hearwa

(n.)
Grammar
Sigel-hearwa, (Síl-), an ; m.
Entry preview:

An Ethiopian Se deófol wearþ æteówod swylce ormǽte Sílhearwa, Homl. Th. i. 466, 24. Hé him ætýwde micelne Sigelhearwan, ðæm wæs seó onsýn sweartre ðonne hrúm, Shrn. 120, 24. Twegen blace Sílhearwan, Homl. Th. ii. 496, 17 : Homl. Skt. i. 4, 285.

un-gemetgod

(adj.)
Grammar
un-gemetgod, adj.

Immoderateexcessiveintemperateindiscreet

Entry preview:

His ungemetegodan lufe, Homl. Skt. i. 3, 363. Beweóp se ylca apostol ungemetegodra manna líf, ðus cweðende: 'Heora wamb is heora god,' Homl. Th. i. 604, 27

Linked entries: ge-metgian un-gemetegod