Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-gríwan

(v.)
Grammar
for-gríwan, pp. -griwen
Entry preview:

To sink in vice Þá þe on unrihttídum on oferfylla bióð forgriwene, Nap. 27, 30

frum-dysig

(n.)
Grammar
frum-dysig, es; n.
Entry preview:

First folly Þá módigan and þá ungehýrsuman sóna on þám frumdysige swinge man, Nap. 26

Linked entry: dysig

ge-fyrnness

(n.)
Grammar
ge-fyrnness, e; f.
Entry preview:

Be dægredsanges gefyrnysse and ealderlicnysse, Nap. 30

Linked entry: -fyrn-ness

ge-hýd

(adj.)
Entry preview:

provided with skin On þám syxtan mónþe hé ( the foetus ) byþ gehýd, Nar. 50, 5

on-sund

Grammar
on-sund, <b>. I.</b>
Entry preview:

Swâ mid mîne werode onsunde in Patriacen ꝥ lond wê becwôman, Nar. 17, 15. Add

un-geswenced

(adj.)
Grammar
un-geswenced, adj.
Entry preview:

Unwearied, unceasing Dǽr bið seó éce hǽl and syó éce lufu swíþe ungeswæncedu, Nap. 65

Linked entry: swencan

ne

(adv.; con.)
Grammar
ne, The word often occurs with other negatives.

NotnonnenonayNorneithernenequenec

Entry preview:

Ða ðe nóhwæðer ne óðerra monna ne wilniaþ, ne hiora ágen nyllaþ sellan, Past. 45, tit.; Swt. 335, 1. -wiht, -hwæðer;

Linked entry:

wiþerweard-ness

(n.)
Grammar
wiþerweard-ness, e; f.

hostilitycontentionoppositionperversityfrowardnessdepravityarroganceunfavourable conditionadverse circumstanceadversitycontrarietydiversity

Entry preview:

Nán yfel ne mæg ðé geneálǽcan, ac ǽlc wiðerweardnys gewíteþ fram ðínre sáwle, Basil admn. 1; Norm. 34, 10. Ðú ðé ne anhebbe on ofermétto on ðínre gesundfulnesse, ne eft ðé ne geortrýwe nánes gódes on nánre wiþerweardnesse, Bt. 6; Fox 16, 1.

(n.; adj.)
Grammar
má, indecl. cpve. used as subst. and adj.

More

Entry preview:

Ic nelle nán word má of ðínum múþe gehýran, Nar. 45, 23. Ic wæs sixtýne síðum on sǽbáte . . . is þys áne má I have been sixteen times in a sea boat ... this is once more, Andr. Kmbl. 984; An. 492.

Linked entries: mǽst

dæg-steorra

(n.)
Grammar
dæg-steorra, an; m. [dæg a day, steorra a star]

The day starlucifer, aurora

Entry preview:

, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 15, 28; Lchdm. iii. 270, 3: Ælfc.

wiþ-metenness

(n.)
Grammar
wiþ-metenness, e; f.

Comparison

Entry preview:

Næs hé geteald tó ðyssere wiðmetennysse he was not included in this comparison, ii. 38, 3. Sume naman synd diminutiva, ða geswuteliaþ wanunge, wiðmetennysse, Ælfc. Gr. 5; Zup. 16, 18

Linked entry: wiþ-gemetness

swín

Entry preview:

Ne án cú ne án swín næs belyfon ꝥ næs gesæt on his ( William I ) gewrite, Chr. 1085; P. 216, 29. Genim swínes scearu þæs þe on dúnlande and wyrtum libbe, Lch. ii. 62. 27.

cwealmberend-lic

(adj.)
Grammar
cwealmberend-lic, adj.
Entry preview:

Pernicious, pestiferous Syndon twá cynn*-*ryno unrótnesse, án hálwendlic and óder cwylmberendlic (cwyldbærendlic, v. l. ), Nap. 15

Linked entry: cwildberend-lic

ge-fundian

(v.)
Entry preview:

to direct one's course to a place Se[ó] stów þǽr þú tó gefundest, Nar. 48, 6

Linked entry: fundian

ge-feohtsumness

(n.)
Grammar
ge-feohtsumness, e; f.
Entry preview:

Joyousness, gladsomeness God ús lǽrað líþnesse and gefeohtsumnesse, diófol ús lǽrað yrre and unrótnesse, Nap. 30, 1

Linked entry: -feoht

mód-lufu

Entry preview:

Hé hine mid bám handum beclypte and mid eallre módlufan sette tó his breóstum, Nap. 45. Add

Sunnan-niht

Entry preview:

Þá cildra þe beóð begiten on Sunnanniht . . . hí sceolan beón geborene bútan eágan, Nap. 26, 5. Add

þeófung

(n.)
Grammar
þeófung, e; f.
Entry preview:

Thieving Sumu ( one of the devil's arrows is made ) of reáfláce ... sumu of þeófunga, Nap. 46, 22

hreáw hreów

(v.)
Entry preview:

Næs þæt folc gewunod tó hreáwum flǽsce, þeáh ðe God him bebude ꝥ hí hit hreáw ne ǽton . . . Sé wile ðicgan Godes líchaman hreáwne . . ., Hml. Th. ii. 278, 29-32.

á-pinsian

(v.)
Entry preview:

Dryhten heorte and spéde ápinsað (pensat), Scint. 60, 6. Bóceras ǽrest ápinsiað wærlicum mode þá naman and heora declínunga, and gýmað hwylce naman geendað on a. Angl. viii. 313, 4.

Linked entry: pinsian