eást-súþ
Entry preview:
South-east Eástsúth ad euronothum, Wrt. Voc. ii. 98, 2l. Eástsúð, 4, 19. Be-eástan him is Wineda lond . . . and eást*-*súþ Maroara, Ors. 1, 1; S. 16, 10
Linked entry: súþ
fram-færeld
Entry preview:
Departure Þá hyrdas sprǽcon him betweónan æfter ðǽra engla framfærelde ut discesserunt ab eis angeli in coelum pastores loquebantur ad invicem (Lk. 2, 15), Hml, Th. i. 40, 5
Linked entry: færeld
full-secgan
Entry preview:
to give a full account (of). intrans. Wé wyllað nú fulsæcgan be ðám wífe, Hml. S. 3, 633. trans. Hé fulsǽde his síð him eallum, Hml. S. 4, 284
here-hýþ
Entry preview:
Hí læddon mid him micele herehúþe and manige hæftnýdlingas, Hml. S. 30, 390. Sé þe fint here-húða manige qui inuenit spolia multa, Ps. L. 118, 162. and add
líc-stów
Entry preview:
A place of burial Hé mé sǽde ꝥ se biscop him forgǽfe lícstówe in his cyrcan episcopus locum in ecclesia praebuit, in quo sepeliri debuisset, Gr. D. 340, 35
míddel-ǽdr
Entry preview:
A middle vein, median vein Lǽt him blód of innanearme of þǽre miclan ǽdre þǽre middelǽdre, Lch. ii. 234, 6. Sceal mon on þǽre middelǽdre blód lǽtan, 210, 11
un-gearu
Entry preview:
III.</b> add Hé him sǽde ꝥ hé hiene mehte lǽdan þurh þæt wésten, ꝥ hé on Perse on ungearwe becóme, Ors. 6, 31; S. 286, 17
ýtera
Entry preview:
Þá þe in him sylfum ne magon oferswíðan þá lytlan and þá ýtemestan uncyste qui in semetipsis vincere parva vitia atque extrema non possunt, Gr. D. 204, 9. Add
wirnan
to refuse ⬩ refrain from granting ⬩ to prevent ⬩ prohibit ⬩ keep from
Entry preview:
to refuse, refrain from granting a prayer, claim, grant, etc., Grammar wirnan, with gen. of what is refused Se ðe ne wiernð (wirnð. Hatt. MS.) ðæs wínes his láre ða mód mid tó oferdrencanne ðe hiene gehiéran willaþ, vino eloquii auditorum mentem inebriare
DEÓFOL
DEVIL ⬩ diabŏlus
Entry preview:
TheDEVIL ; diabŏlus. m. Nú þencþ menig man and smeáþ hwanon deófol cóme? Ðonne wite he ðæt God gesceóp, to mǽran engle, ðone ðe nú is deófol; ac God ne gesceóp hine ná to deófle; ac ðá ðá he wæs mid ealle fordón and forscyldgod þurh ða miclan upahefednysse
Linked entry: deóful
ge-reord
Entry preview:
food. Add: [n.] and f. ? See first passage under <b>II. food, meat: — Beren hláf wæs his gereorde, Shrn. 110. 6. Be abbodes beódes gereorde. Ðæs abbodes mýse sceal á beón gemǽne þearfum of the food at the abbot's table. The abbot's table must ever
ge-ágnian
to have as one's own, possess, occupy ⬩ to get ⬩ secure possession of, acquire ⬩ to adopt ⬩ to prove one's title to ⬩ secure by shewing title ⬩ to usurp
Entry preview:
Add: to have as one's own, possess, occupy Þín sǽd geágnað (þín ofspring sceal ágan, Gen. 22, 17) his feónda gatu possidebit semen luum portas inimicorum Hml. Th. ii. 62, 10. On eówerum geðylde gé geáhniað eów (possidebitis, Lk. 21, 19) eówere sáwla,
a-spanan
To allure from ⬩ entice ⬩ induce ⬩ urge ⬩ persuade ⬩ introduce secretly ⬩ allicere ⬩ illicere ⬩ impellere ⬩ persuadere ⬩ attrahere ⬩ subintroducere
Entry preview:
To allure from, entice, induce, urge, persuade, introduce secretly; allicere, illicere, impellere, persuadere, attrahere, subintroducere Gif he ða cwéne gespannan [MS. B. aspanan] and gelǽran mihte, ðæt heó brúcan wolde his gesynscipes si reginæ posset
CÍDAN
To CHIDE, rebuke, blame, contend, strive, quarrel, complain ⬩ increpare, rixari, altercari, queri
Entry preview:
To CHIDE, rebuke, blame, contend, strive, quarrel, complain; increpare, rixari, altercari, queri Cídan on swefnum ceápes eácan getácnaþ to chide in dreams betokens increase of trade, Lchdm. iii. 208, 3: 204, 32. Rihtwís cídeþ me justus increpabit me,
hete-líce
Fiercely ⬩ violently ⬩ vehemently
Entry preview:
Fiercely, violently, vehemently Hetelíce mordicus, Ælfc. Gr. 38; Som. 42, 5. Hine hetelíce swung [cf. Bd. 2, 6; S. 508, 13 mid grimmum swingum swong] scourged him vehemently, Chr. 616; Erl. 23, 3. Ús Godes yrre hetelíce on sitt, God's anger presses on
ge-biddan
To pray ⬩ pray to ⬩ worship ⬩ adore ⬩ ōrāre ⬩ adōrāre ⬩ cŏlĕre
Entry preview:
To pray, pray to, worship, adore; ōrāre, adōrāre, cŏlĕre Uton gebiddan us let us pray, Homl. Blick. 139, 30. Ðonne we us gebiddaþ when we pray. Bt. 41, 2; Fox 246, 21. Ðonne gé eów gebiddon cum ōrātis, Mt. Bos. 6, 5. Ðonne ðú ðé gebidde cum orāvĕris,
ge-langian
To call for ⬩ send for ⬩ deliver ⬩ liberate ⬩ convocare ⬩ arcessere ⬩ accersire ⬩ liberare
Entry preview:
To call for, send for, deliver, liberate; convocare, arcessere, accersire, liberare Ðú gelangast to ðé ðíne leófostan frýnd thou shalt call to thee thy most beloved friends, Jos. 2, 18. Gelangode to him ða bróðru convocavit ad se fratres, Greg. Dial.
fore-weard
Entry preview:
Se cyng þǽre forewarde gyrnde þe him beháten wæs, Chr. 1093; P. 227, 31. Bútan se cyng gelǽstan wolde eall þet hí on forewarde hæfdon ǽr gewroht, 1094; P. 228, 34. Hér swutelað on ðysan gewrite ðá foreward ðe Godwine worhte wið Byrhtríc, C. D. iv. 10,
Linked entries: on-foreweardan fór-weard
ge-hende
Entry preview:
Add: local Wæs gehæfd gehende ðǽre byrig swilce hálig stów, Hml. Th. ii. 506, 26. Hé becóm tó ánre birig gehende Ephesan, Ælfc. T. Grn. 16, 32. Seó rǽding cwyð wel gehende þám ende, Angl. viii. 323, 32. Þá Judéiscan ðe on Críst gelýfdon wǽron him gehendor
ge-sibsum
Entry preview:
Add: peaceable, pacific, not disposed to quarrel Ꝥ se man hæbbe ðá soóan lufe on his móde . . and beó gesibsum, geðyldig, and ðolmód, Hml. S. 17, 55. Se gesibsuma lǽfð symle yrfeweard æfter him sunt reliquiae homini pacifico, Ps. Th. 36, 36. Hié wǽron