ge-cyrran
to turn ⬩ convert ⬩ vertere ⬩ convertere ⬩ to turn [one's self] ⬩ go ⬩ return ⬩ verti ⬩ reverti ⬩ ire
Entry preview:
Manega israhela bearna he gecyrþ to drihtne multos filiorum israel convertet ad dominum, Lk. Bos. 1, 16. Gif hé ðæt Cristene folc mid lufan ne mehton gecyrron if they could not by love convert Christian people, Blickl. Homl. 45, 22.
CÉPAN
To observe, keep, regard, await, desire, take, betake oneself to, meditate, bear ⬩ observare, tenere, manere, appetere, captare, se conferre, meditari, portare
Entry preview:
To observe, keep, regard, await, desire, take, betake oneself to, meditate, bear; observare, tenere, manere, appetere, captare, se conferre, meditari, portare Menn mágon cépan be his bleó hwylc weder toweard byþ men may observe by his hue what weather
Linked entry: ge-cépan
swíge
Entry preview:
Mid swígan forberan to bear in silence, Homl. Th. ii. 164, 20. Heó swigan lufode, 546, 28. Wé cweðaþ ðæt sí best æfter Gode, ðæt man gemetigian cunne ge his spréce ge his swígan, Prov.
Etna
Etna, the volcano of Sicily
Entry preview:
Etne, Ætne, es; m Se múnt, ðe nú monna bearn Etne hátaþ, on íglonde Sicilia swefle byrneþ, ðæt mon helle fýr háteþ wide, forðæm hit simle biþ sinbyrnende the mountain, which now the children of men call Etna, burns in the island of Sicily with sulphur
FOLC
The FOLK ⬩ people ⬩ common people ⬩ multitude ⬩ a people ⬩ tribe ⬩ family ⬩ pŏpŭlus ⬩ gens ⬩ nātio ⬩ vulgus ⬩ plebs ⬩ cīves ⬩ hŏmĭnes ⬩ exercĭtus ⬩ multĭtūdo
Entry preview:
Mec wolcna strengu ofer folc byreþ the clouds' strength bears me over people, Exon. 103a; Th. 390, 5; Rä. 8, 6. Folgad folcum followed by peoples, Cd. 226; Th. 300, 4; Sat. 559
ge-wemman
Entry preview:
Anlícnes, sænd mycel waeter ... swá þæt sién gewemmede ealle þá on þisse ceastre syndon' (cf. þæt þú on þis folc forð onsende wæter to wera cwealme, An. 1509) ... sió onlícnes sendde mycel wæter swá sealt, and hit æt manna líchaman and hit ácwealde heora bearn
inne
Entry preview:
Gif hé torngemót þurhteón mihte þæt hé eotena bearn inne gemunde ( that he might remember how his foe had been besieged (see the preceding passage)), B. 1141. inne on, mid, within a region, with a people Gylde lahslitte inne on Deonelage, wíte mid Englum
módor
Entry preview:
Ǽlc ðyssera heáfodleahtra hæfð micelne teám, ac gif wé ðá módru ácwellað, þonne beóð heora bearn ealle ádýdde, Hml.
fricgan
To ask ⬩ inquire ⬩ question ⬩ find out ⬩ seek after ⬩ learn ⬩ get information of ⬩ interrŏgāre ⬩ sciscĭtāri ⬩ pĕtĕre ⬩ fando accĭpĕre ⬩ compĕrīre
Entry preview:
Sceal bearna gehwylc leánes fricgan, ealles ðæs ðe we on eorþan ǽr geworhton [MS. geweorhtan], gódes oððe yfles every child shall seek the reward of all that we ere did on earth, of good or evil, Exon. 116 b; Th. 447, 18; Dóm. 41.
ríman
to count, number ⬩ to enumerate, recount, describe in succession ⬩ to calculate, compute, count up ⬩ to account, esteem as
Entry preview:
Gl. 482, 24. to account, esteem as Gé beóþ mé talade and rímde on bearna stæl, Exon. Th. 366, 11; Reb. 10
DREÓGAN
to do, work, perform, to pass life, to fight ⬩ ăgĕre, făcĕre, perfĭcĕre, patrāre, vitam ăgĕre, militāre ⬩ DREE, endure ⬩ ferre, pati, sustinēre, tolerāre ⬩ to enjoy ⬩ frui ⬩ To be employed, be busy ⬩ ăgĕre, negōtiōsum esse
Entry preview:
Hú manega gefeoht he ðǽr dreógende wæs how many battles he was there fighting, Ors. 1, 11; Bos. 35, 9. to bear, suffer, DREE, endure; ferre, pati, sustinēre, tolerāre Mán ne cúðon dón ne dreógan they knew not to do nor suffer crime, Cd. 10; Th. 12, 23
Linked entries: a-dreógan ge-dreógan
un-eáðe
difficult ⬩ hard ⬩ troublesome ⬩ unpleasant ⬩ grievous
Entry preview:
Hit is uniéðe tó gesecgenne hú monege gewin wǽron, Ors. 1, 12; Swt. 52, 8. of that which is not easy to bear, troublesome, unpleasant, grievous Se líchoma on ðone fúlostan stenc bið gecyrred ... and hé byð uneáðe ǽlcon men on neáweste tó hæbbenne, Blickl
mægen-þrymm
Majesty ⬩ greatness ⬩ glory ⬩ Christ ⬩ great power ⬩ might ⬩ an instance in which the divine glory or power is displayed ⬩ the glory of heaven ⬩ heaven ⬩ the angels who inhabit heaven
Entry preview:
(using the attribute for the person), Christ Mægenþrym árás, sigefæst and snottor, Exon. 120 a; Th. 420, 25; Hö. 22. great power, might Gé geseóþ mannes Bearn sittende on ða swýðran healfe Godes mægenþrymmes videbitis filium hominis sedentem a dextris
Linked entry: mæg-þrymm
be-sittan
to sit round, surround, beset, besiege ⬩ circumdare, cingere, obsidere ⬩ to be in session, to hold sessions ⬩ to posess ⬩ considere, ⬩ possidere
Entry preview:
Alf. pol. 42; Th. i. 90, 11. to be in session, to hold sessions, to be able to sit as master of, be in posession to posess; considere, considere ad aliquid, possidere Fira bearn æht besittaþ filii hominum ad deliberationem considunt, Andr.
Linked entry: be-seten
ge-faran
To go ⬩ proceed ⬩ reach by going ⬩ arrive ⬩ ire ⬩ proficisci ⬩ meare ⬩ to depart ⬩ die ⬩ to proceed ⬩ get on ⬩ fare ⬩ To get by going ⬩ experience ⬩ occupy ⬩ reach ⬩ obtain ⬩ go against
Entry preview:
Bearn hraðe gefaraþ [their] children soon die, Boeth. 11, 1; Fox 32, 10.
Linked entry: ge-fór
ge-wǽcan
Entry preview:
Þæt bearn ne wurdon gewǽhte ðurh wácmódnysse ( that children should not get spoiled by the weakness of parents ) ... Cildra behófiað swíðlicere steóre, 324, 26-34. Gewǽcede defectos, Ps.
wífian
To take a wife ⬩ to marry ⬩ on
Entry preview:
Ðysse worulde bearn wífiaþ and beóð tó giftum gesealde, Lk. Skt. 20, 34. Hí ne wífiaþ, ne hí beóð hámbróhte, Hpt. Gl. 436, 40. Ðæt se cniht heólde hine sylfne clǽne óð ðæt hé wífode, Homl. Ass. 20, 149.
torn
Violent emotion of anger ⬩ grief ⬩ anger ⬩ indignation ⬩ wrath ⬩ unrighteous anger ⬩ rage ⬩ grief ⬩ affliction ⬩ trouble ⬩ distress
Entry preview:
Mé ðæt cynn hafaþ sáre ábolgen; nú mé Sethes bearn torn níwiaþ, 76, 16; Gen. 1258.
ge-byrd
Entry preview:
Heó wearð beloren bearnum and bróðrum; hié on gebyrd hruron ( they fell one after the other ) gáre wunde, B. 1074
mann
Entry preview:
Se man sé þe [ne] mæge bearn áfédan, nime þonne . . . meoluc on hyre handæ, Lch. iii. 68, 12. Gif mon ungewintrædne wífmon tó niédhǽmde geþreátige, sié ꝥ swá þæs gewintredan monnes bót, Ll. Th. i. 78, 18. Ꝥ hé tó þám untruman men geeóde.