wiþ-winnan
To strive against ⬩ resist
Entry preview:
To strive against, resist Went hé mid ealle cræfte ongén ðæs óðres geðyld, ðe him ðonne giet wiðwind (eum obsistentem fortiter ), Past. 33; Swt. 227, 7.
hatian
To hate
Entry preview:
Dóþ ðǽm wel ðe eów ǽr hatedon do well to those that formerly hated you, 33; Swt. 222, 17. Hú ne hatige ic ða ealle, Dryhten, ða ðe ðé hatigaþ? Mid fulryhte hete ic hie hatode.
Linked entry: hættende
á-feormian
Entry preview:
Wyrttruman of ðǽre rinde wel áfeormadne, Lch. i. 300, 18. to clear of impurity from an object Ælcne gylt áfeorma ( ablue ), Hy. S. 53, 30. Horu þú áfeormige, 23, 21. ꝥ wé áfeormian ( purgemus ) ꝥ werste, 14, 15.
ge-mægþ
Entry preview:
Greed, importunate desire Ðú wást ꝥ mé nǽfre seó gítsung and seó gemǽgþ ðisses eorðlican anwealdes for wel ne lícode, ne ic ealles for swíþe ne girnde þisses eorþlican ríces scis ipsa minimum nobis ambitionem mortalium rerum fuisse dominatam, Bt. 17;
ge-bryttan
Entry preview:
Heorotes lungena ... þonne hié ful wel ádrúgode synd, gebryte and gegníd, and gesomna mid hunige, 216, 9
Linked entries: bryttan ge-brittan
ge-dyrstigan
Entry preview:
Þ wíf wel gedyrstgade (praesumsit). Bd. I. 27; Sch. 83, 8. Þám þe gedyrstgoden ꝥ . . ., 5, 21 ; Sch. 677, 19
safine
Savine ⬩ juniperus savina
Entry preview:
Genim ðás wyrte, ðe man sabinam, and óðrum naman wel ðam gelíc, sauinam háteþ, Lchdm. i. 190, 13 : iii. 16, 8: 58, 20. Safine, 22, 31. Lytel sauinan, 30, 15. Safinan dust, ii. 250, 27. Genim safinan, 100, 10: 294, 24: iii. 44, 5.
Linked entry: sauine
wille-cærse
Well-kerse ⬩ water-cress
Entry preview:
[Were me leuere lyue by wellecarses (ete watercrasses, v. l.), Piers P. C. 7, 292.]
ful-georne
Full earnestly ⬩ very diligently ⬩ full well ⬩ diligentissĭme ⬩ optĭme
Entry preview:
Full earnestly, very diligently, full well; diligentissĭme, optĭme He wiste fulgeorne ðæt God hine lufode he knew full well that God loved him; qui optime nōvĕrat Dŏmĭnum esse cum eo, Gen. 39, 3
Linked entry: full-georne
willan
Entry preview:
Add Þá ðá wé wel noldon, ðá forhradode Godes mildheortnys ús þæt wé wel woldon, Hml. Th. ii. 84, 14.
ge-hlyttrod
Entry preview:
(e)de, ode To make clear, clarify, purify Genim wín and fearres geallan . . . gemeng wiþ þý leáce, dó on ǽrfæt, lǽt standan nigon niht, áwring þurh cláþ, and gehlýttre wel. Lch. ii. 34, 7. Gehlýttrod win meracum vinum Wrt. Voc. i. 27, 61
ge-hindred
Entry preview:
Substitute: <b>ge-hindrian;</b>. pp. ge-hindrod, gehindred To hinder, impede, check, and add hí for þám gylte gehin-drode wǽron þe hí þone Godes wer ǽr on wege his horses bereáfedon quia ex culpa quam servo Dei in via fecerant, illa sui itineris
wrenc-wís
Unjust ⬩ unrighteous
Entry preview:
Unjust, unrighteous Wer wrencwis vir iniquus, Rtl. 10, 30
dryhten-hold
Entry preview:
loyal to one's lord Wes drihtenhold, Gen. 2282
Linked entry: hold
cop-líc
fitly, well ⬩ apte
Entry preview:
fitly, well; apte Gr. Dial. 1, 1; Lye
medumlíce
Entry preview:
Wé byddað þá bóceras þe þás þing fulfremedlíce cunnon ꝥ heom hefelíce ne þince þás þing þe wé medomlíce iungum cnihtum settað, Angl. viii. 321, 43.
stán-bæþ
Entry preview:
A vapour bath made by the help of heated stones on to which water was poured Dó on troh háte stánas wel gehǽtte, gebeþe ða hamma mid ðam stánbaðe; ðonne hié sién geswáte, recce hé ða bán, Lchdm. ii. 68, 4-7. Stánbæþ, 10, 13: 60, 9.
un-gedéfe
Troublesome ⬩ disagreeable
Entry preview:
Hér ys seó bót hú ðú meaht ðíne æceras bétan, gif hí nellaþ wel wexan oþþe ðǽr hwilc ungedéfe þing on gedón bið, i. 398, 2. Mannum ungedéfum hominibus importunis, Scint. 38, 15.
wóh-gestreón
Entry preview:
Ne wyrð nǽfre folces wíse wel gerǽde on þám earde þe man wóhgestreón and mǽst falses lufað ; þý sculan Godes freónd . . . ná geþafian ꝥ ðurh fals and ðurh wóhgestreón men tó swýðe forwyrcean hí sylfe, Ll. Th. ii. 312, 27-32.