Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þætte

(con.; pronoun.)
Grammar
þætte, ( = þæt þe; v. se, IV. 3); pron.
Entry preview:

MSS.) his ne biþ, Past. 44; Swt. 329, 18

Linked entry: þæt

wrigian

(v.)
Grammar
wrigian, p. ode

To turnwendhiegomove

Entry preview:

To turn, wend, hie, go, move þeáh ðú teó hwelcne bóh of dúne tó ðære eorþan, swelce ðú bégan mæge, swá ðú hine álǽtst, swá sprincþ hé up, and wrigaþ (cf. went on gecynde, Met. 13, 55) wiþ his gecyndes. . .

á-borgian

(v.)
Entry preview:

., and áborgian his frýnd ðæt, L. Edm. B. 1; Th. i. 254, 7. Weddige sebrýdguma ðæs, and hit áborgian hís frýnd, 2; Th. i. 254, 9. to borrow Hit gelamp ðæt hire fæder áborgude .xxx. punda æt Godan, Ch. Th. 201, 15

Linked entry: on-borgian

habban

Grammar
habban, A.
Entry preview:

Hié him hæfdon siþþan ealle þá anwealdas þe hié ealle ǽr hæfdon, Ors. 3, 11; S. 152, 24.

mis-limpan

(v.)

to turn out unfortunately

Entry preview:

to turn out unfortunately Æfer ðæm ðe him swá oftrǽdlíce mislamp hié angunnan hit wítan heora látteówum iterum infelicius victi sunt; propter quod ducem suum exsulare jusserunt, Ors. 4, 4; Swt. 164, 24.

Linked entry: limpan

cum-líþness

Entry preview:

Th. ii. 422, 13. a living as a guest, sojourn Mon meahte his líf tócnáwan on þan fyrste þe hé on cuman híwe on mynstre wunade. Gif hine mon leahtorfulne ongit on þone tíman his cumlíðnesse tempore hospitalitatis potuit ejus vita dignosci.

fóre-sceáwian

(v.)
Grammar
fóre-sceáwian, fóre-sceáwigan, fór-sceáwian; p. ode; pp. od

To foreshewforeseeprovidepræ-ostendĕrepōnĕre in conspectuprævĭdēreprovĭdēre

Entry preview:

Ic wisce ðæt hig fóresceáwodon hira ende ŭtĭnam nŏvissima provĭdērent, Deut. 32, 29. Hú hit gebýreþ to fóresceáwigenne quōmŏdo oporteat provĭdēre, L. Ecg. P. cont. i. 1; Th. ii. 170, 3

Berhte

(n.)
Grammar
Berhte, an; f.

BerthaBercta

Entry preview:

Ðæt wíf he onféng fram hire yldrum ðære arédnesse, ðæt heó his leáfnysse hæfde ðæt heó ðone þeáw ðæs cristenan geleáfan, and hire ǽfestnysse, ungewemmedne healdan móste, mid ðý biscop, ðone ðe hire to fultume ðæs geleáfan sealdon, ðæs nama wæs Leodheard

Linked entry: Berþa

of-áxian

(v.)
Grammar
of-áxian, -ácsian; p. ode

To find out by askingto learn

Entry preview:

To find out by asking, to learn Ðá hé ofáxode ( didicisset ) hwæt his suna him dydon, Gen. 9, 24: Chart. Th. 340, 27. Hé his bróðor slege ofáxode, Homl. Th. ii. 358, 5.

hýr-

(adj.; prefix)
Grammar
hýr-, heár-sum; adj.

Obedientcompliant

Entry preview:

Obedient, compliant Se ðe him hýrsum beón wolde hé gehét qui sibi obtemperantibus promitteret, Bd. 1, 25; S. 486, 26. Him hýrsum beón ei obtemperare, 2, 12; S. 574, 16. Hit biþ his láreówum hýrsum it is obedient to its teachers, Salm.

ge-rídan

Entry preview:

Ðus se preóst hit gerád and se geneát mid hine (cf. hé héht his geneát rídan mid preóste, and hé hine ðá gelǽdde ealle ðá gemǽru, 140, 30), 141, 24.

cwic

(adj.)
Entry preview:

Þá Rómáne hié cuce bebyrgdan. Ac . . . hié mid hiera cucum onguldon þæt hié ungyltige cwealdon, Ors. 4, 7; S. 184, 6-10

beald

(adj.)

boldconfidentboldimpudent

Entry preview:

þý baldran and þý unforhtran wǽron, 3, 18; Sch. 274, 21. Ðæt hié (elati) ne sién bealdran and orsorgran ðonne hié scylen ne plus quam decet sint liberi, Past. 302, 14.

mis-faran

Grammar
mis-faran, <b>; I.</b>
Entry preview:

Nú secgað sume menn ꝥ him sceole gelimpan swá swá him gesceapen wæs and geset æt fruman, and ne magon forbúgan ꝥ misfaran ne sceolan. Nú secge wé gif hit swá beón sceal, ꝥ hit is unnyt bebod . . . 'Declina a malo et fac bonum,' Hml. S. 17, 224.

deófol-cræft

Entry preview:

Se moncwealm wæs swá ungemetlic, ðæt hié mid deófolcræftum sóhton hú hié hit gestillan mehte, and gefetton Escolafius þone scínlácan, Ors. 3, 10; S. 140, 7. Add

wís-lic

Entry preview:

Hié cwǽdon þæt him wíslecre þúhte þæt hié dá ne forluren þe þǽr út fóre, hæfde bearn sé þe mehte, Ors. 4, I; S. 154, 18. Add

racian

(v.)
Grammar
racian, p. ode.
Entry preview:

Kmbl. 1041; An. 521. to take a course or direction, to run (cf. racu a ' rake ') Hé his tungan gehealde ðæt hió ne racige on unnytte sprǽca ne lingua per verba inutiliter defluat, Past. 38, 5; Swt. 275, 19.

un-gyrdan

(v.)
Grammar
un-gyrdan, p. de

To ungird

Entry preview:

To ungird Se cyning ungyrde hine ðá his sweorde rex discinxit se gladio suo, Bd. 3, 14; S. 540, 35. Se cásere hét hine ungyrdan and bewǽpnian, Homl. Skt. ii. 30, 409. Gif him þince ðæt hé sý ungyrd, broc ðæt biþ, Lchdm. iii. 172, 12

Linked entry: on-gyrdan

bútan

(prep.; adv.)
Entry preview:

H. 199, 13. without Hié him tó getióð ðæt, ðætte hié eáðe bútan bión meahton, Past. 293, 18. Ðás béc sceal hé néde habban, and hé ne mæg bútan beón, Ll. Th. ii. 350, 16.

lísian

(v.)

to releaseredeem

Entry preview:

to release, redeem Gif hé on hand gán wille dó hine man on carcern swá hit æt Greátanleá gecweden wæs and hine be ðam ylcan lýsige if he is ready to submit, let him be put in prison, as it was determined at Greatanlea [v.