Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-habban

Entry preview:

Add: to restrain ꝥ from wífum áhæfden, Bd. 1, 27; S. 496, 5. ꝥ í Heó sceolde áhabban fram Godes húses ingange, 493, 15: 489, 17. Fram ingange is tó áhabbanne ab ingressu abstinendum est , 495, 20. Hine fram þám síðfæte áhæbbende, Hml.

Linked entry: on-habban

un-tela

(adv.)
Grammar
un-tela, adv. (but in some cases it seems a noun?)

Not wellillbadly

Entry preview:

Þeáh hine hwá áhsode, for hwí swá dyde, ðonne ne mihte hit ná gereccan, ne geþafa beón nolde, ðæt untela dyde requiretur delictum ejus, nec invenietur, Ps. Th. 9, 35.

ge-cwísan

(v.)
Grammar
ge-cwísan, p. de
Entry preview:

To crush Sumes þegnes cniht feóll fǽrlíce of his horse ... and swíðe wearð gecwýsed, ꝥ wéndon ꝥ þǽrrihte sceolde sweltan, Hml. S. 21, 325

Linked entry: cwísan

wód-lic

Entry preview:

He funde fíf mǽdena, wlitige and rance, . . . and hét áwendon mid heora wódlican plegan his geþanc fram Críste, Hml. S. jis, 53 : 65. Add

tó-weccan

(v.)
Grammar
tó-weccan, p. -wehte

To wake upstir uparouse

Entry preview:

.), stir up, arouse ða folc mid him fǽhþe tówehton how they stirred up strife amongst themselves, Beo. Th. 5889; B. 2948

ge-lendan

Entry preview:

þóhte þæt on þá burgware on ungearwe becóme; ac hit him wearð ǽror cúþ . . . Þá gelende tó ánre óþerre byrig ( castellum quoddam occupat ), 4, 5; S. 166, 33.

ge-gearcian

(v.)
Entry preview:

Þá cyrican þe him gegearcod hæfdon, hét hálgian, Chr. 995; P. 128, 37

be-sǽtian

(v.)
Grammar
be-sǽtian, p. ode
Entry preview:

To lie in ambush for forsǽtade hié ðǽrðǽr hió geþóht hæfdon p hié hiene besǽtedon insidiantes insidiis capit. Ors. 3, 11 ; S. 146, 11

be-lutian

(v.)
Grammar
be-lutian, p. ode
Entry preview:

To lie hid Befleáh in sum hol treów and þǽr belutode and hine sylfne áhýdde fugiens in cava arbore latebat, Gr. D. 293, 15

ge-reócan

(v.)
Grammar
ge-reócan, to smoke (trans.),
Entry preview:

fumigate, steam Wyrc beþinge . . . hǽt stánas swíþe háte . . . sitte on stóle ofer þǽre beþinge ꝥ heó hine mæge tela gereócan, Lch. ii. 340, 8

mynster-timbrung

(n.)
Grammar
mynster-timbrung, e; f.
Entry preview:

Building of a monastery þurh gesihðe gedihte þá mynstertimbrunge neáh Terracinense defabrica monasterii Terracinensis per visionem ab eo disposita Gr. D. 147, 11

Linked entry: timbrung

un-scrýdan

(v.)
Grammar
un-scrýdan, p. de

To undressstripdivest

Entry preview:

Unscrídde exutos, nudatos, Hpt. Gl. 423, 52. Unscrýdde, Homl. Skt. i. 11, 146. Grammar un-scrýdan, with acc. of person Baðiendra manna hús, ðǽr unscrédaþ inne apodyterium, Wrt. Voc. i. 37, 6.

wrǽst

(adj.)
Grammar
wrǽst, wrǽste, wrást; adj.

delicateelegantsplendidnobleexcellent

Entry preview:

Ðú him his wyrtruman wrǽstne settest, Ps. Th. 79, 8-9. Nolde ic ðíne gewitnesse wrǽste forlǽtan, 118, 157. on his welan spéde wrǽste gelrúwode, 51, 6. ne wiston wrǽstran rǽd they knew not a more excellent way, Cd. Th. 227, 6; Dan. 182

Linked entries: wrǽstan wrást

be-stingan

Entry preview:

Gif heó ꝥ heáfod innan þám men bestincð (-stingð, v. l.), Angl. vii. 28, 259. Bestang se hálga his hand him on múð, Hml. Th. ii. 510, 34. Hire man bestang sweord on ðá hracan, Shrn. 56, 13. bestang þone hláf on þ sealtfæt, Hml. A. 163, 254.

mynegian

(v.)
Grammar
mynegian, <b>. I.</b>
Entry preview:

tó þám myngode ꝥ heó hine geefenlǽcende . . . hogode, Lch. iii. 440, 18. Myniendum hortanle, i. monente An. Ox. 29. Minigende ( ammonentes) búton ceorunge ꝥ beón, R. Ben.

winnan

Grammar
winnan, <b>. A. I b.</b>
Entry preview:

add: to be ill winneð, and eft in þǽre untrumnise se mon swelteð, Archiv cxxix. 34, 25. winneð (hine ádl gestandeð, v.l. ), 30. <b>I c.

slíþen

(adj.)
Grammar
slíþen, adj.

Cruel, hard, evil

Entry preview:

slíþen biþ sorg tó geféran how cruel is care as a comrade Exon. Th. 288, 12; Wand. 30. him feorgbona þurh slíþen searo weorþeþ a destroyer of life through cruel craft to him he becomes 362, 25; Wal. 42.

Linked entry: slíþe

ge-þýwan

(v.)
Grammar
ge-þýwan, -þýan, -þíwan, -þéwan, -þeón, -þeówan; p. -þýwde, -þýde; pp. -þýd

To pressimpelurgeforceimpressrebukeoppressprĕmĕretrūdĕreurgērecompellĕreimprĭmĕreincrĕpāreopprĭmĕre

Entry preview:

Gesáwon swilce mannes fótlǽsta fæstlíce on ðam stáne geþýde they saw as it were a man's footsteps firmly impressed on the stone, Homl. Th. i. 506, 12

of-gifan

(v.)

to give up, leave, abandondestituere

Entry preview:

Dena land ofgeaf he left the Danes&#39; land, Beo. Th. 3813; B. 1904. ðás woruld ofgeaf he died, Cd. Th. 72, 30; Gen. 1194. ðone beám ofgeaf he (Christ) left the cross (when he was taken to be buried), Exon. Th. 45, 35; Cri. 729.

á-fýlan

Entry preview:

Swelce mid ðǽre hreówsunge tó ðǽm áðweán ðæt mægen eft áfýlan cum se lacrymis lavant, ut mundi ad sordes redeunt , Past. 419, 26. Ne lǽt þú mé mín mægþhád áfýlan, Hml. A. 172, 68. Áfýled mid þý duste eorðlicra dǽda, Gr. D. 4, 34.