Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-dídan

Grammar
á-dídan, Add: to a-dýdan:

to destroy, &c.to deaden, make torpid; to mortifymorti tradere, mortificare

Entry preview:

L. 78, 11. to deaden, make torpid; to mortify Ys ádýdd flǽsc mortificatur caro, Scint. 47, 5. Treówa cuciað on lenctenes tíman ðe þurh wyntres cyle wurdon ádýdde, Hml. S. 12, 32

Linked entry: a-dýdan

wilwan

(v.)
Grammar
wilwan, wilwian, wilian; p. wilwede, wilede.

to rollfig.to joincompoundcompose

Entry preview:

Sibb áflýmð saca, anda tógædre wilaþ hí pax effugat discordias, inuidia copulat eas, Scint. II, 8. Hé hine sylfne betweox ðises andweardan middangeardes (wǽlum?)

ge-þwǽrian

(v.)
Entry preview:

Ox. 2, 461. where a person agrees with, consents to, a thing Gif þú geþance ná geþwǽrast si cogitationi non consenseris, Scint. 141, 12. Þám eáðmódum þe mid heora lífes ðeáwum Crístes bebodum geþwǽriað, Hml. Th. i. 514, 6.

sín-lǽca

(n.)
Grammar
sín-lǽca, -láca, an; m.
Entry preview:

A magician, necromancer, sorcerer Scín*-*lǽcan (-lǽcean, -lécan) nebulonis, Txts. 81, 1372: nebulis (nebulonis? ), Wrt. Voc. ii. 60, 60: 79. 4. Ðæs leásan scínlǽcan falsi nebulo , 147, 2. Sabastianus ongon hine ( St.

scríðan

(v.)
Grammar
scríðan, p. scráð, pl. scridon; pp. scriden, scriðen.
Entry preview:

Ðenden him ðeós woruld scríðende scínan móte, Exon. Th. 97, 3; Cri. 1585. Mín feorh ende geséceþ dæg scríðende, ðonne dógor beóþ mín forþ scriðen, 164, 10 -16; Gú. 1011

cyn-ren

(n.)
Grammar
cyn-ren, cyn-ryn,es; n. [cyn a kindred, race, nation, family, generation; ren, ryn a course]

A family course, family, generation, kind, nation, posteritygeneratio, genus, natio, progenies, propago

Entry preview:

Cynrenu genera, Scint. 53. Ic andette ðé on cynrenum [cynrenon MS.], Drihten confitebor tibi in nationibus, Domine, Ps. Spl. 17, 51. Lá ge nædrena cynryn progenies viperarum, Mt. Bos. 12, 34. Cynren propago, Ælfc. Gl. 91; Som. 75, 17; Wrt.

templ

(n.)
Grammar
templ, tempel, es; n.
Entry preview:

Templu úre we gehealdan, Scint. 16, 9

þyle

(n.)
Grammar
þyle, es; m.

An oratorspokesman

Entry preview:

An orator, spokesman Gelǽred þyle fela spǽca mid feáwum wordum geopenaþ doctus orator plures sermones paucis verbis aperit, Scint. 119, 3. Þylas oratores, Wrt. Voc. ii. 63, 1. Þyle is found in Exon.

Linked entries: þele þyl-cræft

un-bindan

(v.)
Grammar
un-bindan, p. -band, pl. -bundon; pp. -bunden

To unbinduntie

Entry preview:

Beón unbunden dissolui (a peccato ), Scint. 38, 12. Hí wurdonanbundene, Homl. Th. ii. 20, 8. From synna bendum unbundeno a peccatorum vinculis absolutos, Rtl. 7, 13

Linked entry: on-bindan

bróþor-rǽden

Entry preview:

Scint. 1, 7: 14, 3. Bróþorrǽdene, R. Ben. 132, 6. Wunige betwux eów lufu sóðre bróðerrǽdenne let brotherly love continue , Hml. Th. ii. 286, 10. Éstfulre bróðerrǽdene devotae germanitatis, Hpt. Gl. 403, 5. Bróð[er]rǽdene sodalitate (apum ), An.

hamer

Entry preview:

Hameras sleánde mallei percutientes, Scint. 171, 14.

heáh

(adv.)
Grammar
heáh, adv.
Entry preview:

Hí woldon þone stán heár and gerysenlícor ásettan ut lapis amoueretur et altius reponeretur, Bd. 3, 8; Sch. 224, 9. fig, in an exalted position : — Swá micelum swá hé deóppur byð ásliden swá micelum swá hé hégur (excelsius) byþ upp áhafen, Scint. 84,

wǽge

(n.)
Grammar
wǽge, (see also wǽg), an; f.

a weighta weyan implement for weighinga balancescale

Entry preview:

Wǽge trutina, 36; Zup. 215, 18: statera, Scint. 81, 12: 110, 12. Libra, ðæt is pund oððe wǽge, Lchdm. iii. 246, 1. Gelícere wǽgan in equilibrium, 234, 5: 238, 26. Ǽlc ðæra ðinga ðe man wihð on wǽgan, Ælfc. Gr. 13; Zup. 84, 3.

Linked entries: wége wégi

a-scúnian

(v.)
Grammar
a-scúnian, l. á-scunian,

to abhordetestto express hate or scorn of:-- to reject because of hate or scorn

Entry preview:

On áscunigendre synne in detestabili flagitio, Scint. 137, 7. to express hate or scorn of:-- Hí ásceonodon ł hyspton sáwle míne, (exprobraverunt ) Ps.

be-míðan

(v.)
Entry preview:

Þeáh seó stefn mannum bemíþe (lateat), Gode heó bemíþan (latere) ná mæg, Scint. 32, 18. Bemiþe delitesceret, An. Ox. 2089. Bemíþan delitescere, 4204: Wrt. Voc. ii. 80, 38: 26, 47. Bemíþendra latentium, occultarum, An. Ox. 2102. [O. Sax. bi-míðan: O.

be-pǽcan

Entry preview:

Bepǽcst defraudas, Scint. 109, 8. Bepǽhst de-ludis, Wrt. Voc. ii. 138, 53. Gif ðú Gode líhst, ne bepǽcst þú ná hine, Hml. S. 12, 99. Þis líf bepiǽcð þá ðe hit lufiaþ, 5, 65: Angl. viii. 330, 3. Sé ðe bepǽhð ǽnne Godes þeówena, Hml. Th. i. 516, 20.

druncen

(adj.)
Grammar
druncen, adj.
Entry preview:

Se druncena ( ebriosus ) wín onféhþ, Scint. 107, 8. Þǽre druncnan madidae, Wrt. Voc. ii. 57, 54. Hié dydon swá druncnum ( Lot ), Gen. 2598. Þá hié druncne æt heora symble sǽtan, Ors. 3, 9; S. 130, 25: B. 1231. Hǽðene swǽfon dreóre druncne, An. 1005.

for-dwínan

to vanishto passto fade awaydwindle awaypass awaydecay

Entry preview:

Swylce sceadu gewitan, swylce swefen fordwinan (euanuerunt), Scint. 215, 11. Fordwínan euanescere, i. deficere, An. Ox. 3272

ge-hende

(adj.)
Grammar
ge-hende, adj.
Entry preview:

Þaacute; him hé dyde gehende ea sibi fecit socia, Scint. 104, 5. heora stefn sý Gode gehendre (vicinior) þonne him syluum, Nap. 30

hatung

Entry preview:

Add: Cf. hatian; 1 α, β Hatung áwecþ saca odium suscitat rixas, Scint. 1, 12. Gif ǽnig þing ungeþwǽrlices on his geþance ríxade . . . hé hine sylfne geclǽnsige fram ǽlcre hatunge leahtre, R. Ben. 38, 19. Hwí is se deófol swá onweard þám men ?