fúle
Entry preview:
Foully. in a physical sense Lazarus þe læg on byrgene fúle stincende, Hml. Th. i. 496, 28. Eal se líchoma stincð fúle, Lch. ii. 236, 14. Hé stanc swá fúle ꝥ man hine ferian ne mihte, Hml. S. 25, 545.
gifol-ness
Entry preview:
Liberality, munificence Sint tó manienne ðá ðe mildheortlíce sellað . . . ðý lǽs sió gídsung ðæs lǽnan lofes ádwǽsce ðæt leóht ðǽre giofolnesse, oððe eft sió giofolness sié gemenged wið unrót-nesse, oððe eft for dǽm giefum his mód fægnige ne dationis
Linked entry: gifelness
mis-lícian
Entry preview:
Ðý lǽs hé mislícige ðǽm ðe hé ǽr hine selfne sealde ut ei placeat, cut se probavit, Past. 131, 3.
ge-leáfa
Entry preview:
Leave Be þes cynges gelǽfan (leáfe, lǽfe, v. ll. ), Chr. 1043; P. 165, 10
yrfe
Entry preview:
Ðá ðæt land ǽrest mín láford mǽ tó lǽt, ðá wæs hit ierfelæás ( omni peccunia caruit) . . . . And ic sælf ðæt ierfæ (peccuniam) tó gestríndæ . . . .
Linked entry: erfe
á-fýlan
Entry preview:
Ne lǽt þú mé mín mægþhád áfýlan, Hml. A. 172, 68. Áfýled mid þý duste eorðlicra dǽda, Gr. D. 4, 34. Þá yfelan sint fulle ǽlces yfeles, hí bióþ áfýlde. Bt. 37, 3; F. 190, 19. Fúle áfýlede hórcwénan, Ll. Th. 1. 172, 21. Áfýledum infectis , An.
earfoþnes
Entry preview:
Sýn him gebodod eal seó stíðnes and seó earfoðnes þe tó Gode lǽt predicentur ei omnia dura et aspera per que itur ad Deum, R. Ben. 97, 19.
hacele
Entry preview:
Hé lǽt þá hacelan (cf. wǽfels pallium, 2) tó þæm þe hine tunecan benǽmde, R. Ben. 38, 5. Gyf þú msessan hacelan habban wille, Tech. ii. 119, 25. Hacelan mantilla, Wrt. Voc. ii. 57, 29. v. msesse-, ofer-hacele
fagen
Glad ⬩ lætus
Entry preview:
Glad; lætus Wǽron ða burhwarefagene the citizens were glad, Ors. 5, 3; Bos. 103, 32
sealf
Entry preview:
Ox. 314. v. lǽce-, lungen-, neb-sealf. Add
gást-cund
Entry preview:
Ic eom andette Gode and menniscum men, gást-cundum lǽce, Angl. xi. 102, 58. Add
ang-sumnes
Entry preview:
Þæs weges ongin þe tó Críste lǽt ne mæg beón begunnen bútan sumre ancsumnysse (ang-, v. l. ) via salutis non est nisi angusto initio incipienda, R. Ben. 5, 17. Mid hyra anxsumnysse anxietate sua, Scint. 3, 5: Lch. iii. 200, 4.
byden
Entry preview:
Site on bydene . . . geót on þá bydene, lǽt reócan on, Lch. ii. 76, 22-24: 78, 20. Eleberigan dón on bydene (praelo), Gr. D. 50, 30. Bydno hydriae, Jn. L. 2, 6. Bydena cuparum, An. Ox. 4, 60. Bydenum cupis, Wrt. Voc. ii. 47, 62. Bydena cupas, An.
ealdor-geard
Entry preview:
the house of life, the body Lǽtað íren ecgheard eadorgeard (ealdor-? cf. feorh-bold, -hús) sceoran, An. 1183. (?)
Linked entry: eador-geard
wuldor-beáh
A crown
Entry preview:
Án læs feówertig wuldorbeága, Shrn. 62, 7. Hí wuldorbeagum beóð gewelgode scínendum laureis ditantur fulgidis. Hymn. Surt. 133, 1
adela
Entry preview:
His líchama læg on þám adelan, Hml. S. 5, 463. Ðæt cweartern wearð áfylled mid fúlum adelan, 35, 244. Ic mé sylfe on ðám adele forligeres besylede, 23 b, 342. Fýlþe, adelan sentina, An. Ox. 666: 1738. Adelan cloacas, 3416
efen-gemæcca
Entry preview:
Substitute: An equal, a fellow, consort Þe lǽs gif hyra (suna) hwylc wǽre hyre oferstealla ꝥ sé ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 14.
for-weaxan
Entry preview:
Ne eft hé ne lǽte forweahsan (-weaxan, v. l.) tó swíðe tó unnytte ... hé mæge hié íðelíce of áceorfan ðæt hié tó ungemetlíce ne forweaxen nec rursum ad crescendum nimis relaxet ... recidantur citius, ne immoderatius excrescant, Past. 141, 1-6. [ The Latin
hneáw
Stingy, ⬩ near, ⬩ niggardly
Entry preview:
Stingy, near, niggardly Ðý læs se hneáwa and se gítsigenda fægnige ðæs ðætte menn wénen ðæt hé síe gehealdsum on ðæm ðe hé healdan scyle oððe dǽlan ne aut cor tenacia occupet, et parcum se videri in dispensationibus exultet, Past. 20; Swt. 149, 17.
á-þeódan
Entry preview:
Þe lǽs ús þisse worlde lufu áþeóde from þǽre lufu þæs écan lífes, Bl. H. 57, 23. Áðiéde, Past. 351, 21. Hié beóð from ðǽre lufe áðiéd hiera niéhstena, 349, 6. Ne myhte hyra náðer fram óðrum beón áðýded. Shrn. 99, 8.
Linked entry: á-þiédan