Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rýan

(v.)
Grammar
rýan, (?), rýn (cf. for similar form of infinitive þýn); rýde

To roar, rage

Entry preview:

To roar, rage Hwý rýð (rýnþ?) ǽlc folc quare fremuerunt gentes? Ps. Th. 2, 1.

Linked entries: rýn rýnan

cneów

(n.)
Grammar
cneów, es; n.

a kneegenua generation; generatio

Entry preview:

Bos. 27, 29. a generation; generatio In ðære þeóde awóc his ðæt þridde cneów in that nation rose the third generation from him Cd. 209; Th. 258, 16; Dan. 676

Linked entry: cneó

bær

(adj.)
Grammar
bær, adj.
Entry preview:

Bare (nudam) róde bar (mudus) folgaþ, Scint. 218, 15. Hé læg on þǽre baran flóra, Hml. S. 31, 853. Wísdóm geseón bærne, Shrn. 186, 30. Hine lyst bet cyssan óðerne on bær líc þonne þér þǽr cláðas betweónan beóð, 185, 31: 186, 1.

heorþ-pening

(n.)
Grammar
heorþ-pening, -peneg, es; m.

A tax of a penny to be paid by every house [e.g. Peter's pence]

Entry preview:

Peter's mass day: and he who shall not have paid by that time, let him be led to Rome, and in addition thereto pay xxx pence, and then bring a certificate that he has there paid so much.

FINOL

(n.)
Grammar
FINOL, finul, finel, fynel, fenol, es; m: finule, finugle, an; f.

The plant FENNELfēnĭcŭlum

Entry preview:

Genim finoles wyrttruman take roots of fennel, 1, 37; Lchdm. ii. 90, 6: 2, 11; Lchdm. ii. 188, 19: 2, 16; Lchdm. ii. 194, 23. Of ðam finole from the fennel, 2, 14; Lchdm. ii. 190, 22.

loða

(n.)
Grammar
loða, an; m.

A cloak

Entry preview:

Hé genom his loðan ǽnne læppan he took a skirt of his robe, Past. 3, 2; Swt. 37, 5. Loðan clamidem, Wrt. Voc. ii. 21, 31. Hloðan, gegirelan liniamento, 50, 4.

se

(adv.)
Entry preview:

Sete hí samod anlíce swá se wægnes hweól pone ilos ut rotam, Ps. Th. 82, 10

for-hínan

Entry preview:

Mid þǽm bryne hió (Rome) wæs swá swíþe forhiéned þæt hió nǽfre siþþan swelc næs nec unquam majore incendio vastata est, 6, 1; S. 252, 24. Take here for-hýnan, and add

Linked entry: for-hýnan

hédd-ern

Grammar
hédd-ern, héd-ern

a store-room

Entry preview:

a store-room Búton hit under þæs wífes cǽglocan gebróht wǽre . . . ac þǽra cǽgean heó sceal weardian; þæt is hire héddernes cǽge and hyre cyste cǽge and hire tǽgan, Ll. Th. i. 418, 21 note.

Linked entry: hædern

hwem

Entry preview:

Add: a corner of a building Godes engel fleáh geond ðá feówer hwemmas þæs temples and ágróf mid his fingre róde tácn on þám fyderscýtum stánum, Hml. Th. i. 466, 13. a corner of the earen (north, &c.)

pistol-rǽdere

Entry preview:

Andswarigende twégen pistelrǽderas standende tóforan þǽre róde hí singan, on Grécisc, 418, 757. Cf. sub-, under-diácon

glædnes

Entry preview:

S. 28, 70. kindness, gentleness, favourable consideration, favour. v. glæd; 3 His glednes hilaritas eius (sicut ros super herbam, ita et hilaritas eius (sc. regis)), Kent. Gl. 688. Mycel glædnysse on him wæs humilitatem in corde praeferebat. Guth.

celeþonie

(n.)
Grammar
celeþonie, an; f.

The herb celandine or swallow-wortchelidonium = χελιδόνιον , chelidonium majus, Lin

Entry preview:

Nim celeþonian moran take roots of celandine, 3, 41; Lchdm. ii. 334, 26: 3, 42; Lchdm. ii. 336, 9 : 3, 60; Lchdm. ii. 344, 2.

Linked entry: cyleþenie

fót-spure

(n.)
Grammar
fót-spure, es; n.

A foot-supportfoot-restpĕdum fultūra

Entry preview:

A foot-support, foot-rest; pĕdum fultūra Hí clumben upp to ðe hálge róde, námen ðá ðe kynehelm of úre Drihtnes heáfod, eall of smeáte golde, námen ðá ðet fótspure ðe wæs undernæðen his fóte, ðæt wæs eall of reád golde they climbed up to the holy cross

Linked entry: -spure

stán-hliþ

(n.)
Grammar
stán-hliþ, es; n.
Entry preview:

A rocky slope, a rock Mín freónd siteþ under stán-hliðe, Exon. Th. 444, 16; Kl. 48. Bídaþ stánhleoþu streámgewinnes, 384, 11; Rä. 4, 26. Under stánhliðum, Cd. Th. 219, 28; Dan. 61. Stánhleoðum, Elen. Kmbl. 1302; El. 653.

til

(prep.)
Entry preview:

prep, (used only in the North) To Fúsæ fearran kwómu æþþilæ til ánum (cf. fúse feorran cwómon tó ðam æðelinge, Rood Kmbl. 115; Kr. 58), Txts. 126, 13. Hé scóp ælda barnum heben til hrófe (cf. tó hrófe, Bd. 4, 24; M. 344, 11), 149, 6.

þúr

(n.)
Grammar
þúr, es; m.

Thor

Entry preview:

On Galienus dagum ðæs káseres hét Necetius Róme burge geréfa hí lǽdan tó Þúres deófulgeldum, Shrn. 128, 9. Ðys godspel sceal on Þúres-dæg, Rubc. Jn. 7, 40. On Þúrs-dæg, Rubc. Jn. 5, 30. The word is found also in local names, e.g.

Linked entry: þúrs-dæg

wiþþe

(n.)
Grammar
wiþþe, an; f.

witha thongcord

Entry preview:

Hé bebeád ðám cwellerum, ðæt hí hine mid wiððum handum and fótum on ðære róde gebundon, Homl. Th. i. 594, 31: 596, 21

hildan

(v.)

to bendincline

Entry preview:

Men gesáwon áne hand . . . of heofonum cumende; and seó hæfde áne gyldene róde, and wæs æteówod manegum mannum, and helde tóweard tóforan þæs húses duru ecce humana manus ab olympi nubibus ante ostium domus . . . porrecta videbatur, Guth. Gr. 105, 18

Linked entries: hyldan heldan -hilde

holh

Entry preview:

Gif þonne seó nǽdre befleáh hine in hwylc holh, gif hé þonne gebletsode þæs hóles múð mid þǽre halgan róde tácne, sóna ofer ꝥ wæs seó nǽdre getogen deád of þám hóle quem si quando serpens in foramine fugerit, signo cruces os foraminis benedicit, statimque