cwéne
Entry preview:
Sume mæssepreóstas habbað twá [wíf] oððe má, and sume forlǽtað þá hig ǽr hæfdon, and be lifiendre cwenan eft óðre nimað, Wlfst. 269, 23.
dweorg
Entry preview:
. :-- Dweorg on weg tó dónne ... syle etan þám untruman men ǽr þǽre tíde hys tócymes, swá on dæge swá on nihte, swæþer hyt sý, his tógan(g) bið ðearle strang, Lch. i. 364, 13-17. (The disease meant is convulsions, Cockayne.)
ge-leáfsum
Entry preview:
Cymð se lytega sǽtere and áteleð him eall ðæt hé ǽr tó góde gedyde, and geræcð him ðonne tó geleáfsuman ( tells him and gets him to believe ) ðæt hé sié se gesǽlgosta on eallum cræftum, Past. 463, 13. Add
ge-ligernes
Entry preview:
Wearð Alexander ofslagen from his ágenne méder, þeh heó hiere óþerne sunu eác ǽr ofslóge, for hiere geligernesse Alexandra scelere matris occiso, quamvis ea, jam commisso adulterio et altero filio interfecto, generi nuptias mariti morte pepigisset, 3,
lof-georn
Entry preview:
Ne sý nán man lofgeorn, ne wilnigende þæt his dǽda hálige gesǽde sién, ǽr hié hálige weorðan, R. Ben. 18, 18. Ná hé lof-georn ( but the Latin has prodigus) ne sý, 55, 3
ranc
Entry preview:
Add Oft týne oððe twelfe ǽlc æfter óðrum scendað þæs þegenes cwenan . . . þǽr hé on lócað, þe lǽt hine sylfne rancne and rícne and genóh gódne, ǽr þæt gewurde, Wlfst. 162, 22
rícsian
Entry preview:
Hér ásette se apostol niht for þǽre ealdan nytennysse ðe ríxode ær Crístes tócyme, Hml. Th. i. 602, 34. Ðá hwíle ðe him ǽnig unðeáw on rícsige, Past. 63, 19. Add
sibling
Entry preview:
Swilce hí þonne lufian heora siblingas, ðe ǽr on lífe ne hí sylfe ne heora mágas ne lufedon, i. 332, 30. Add
wyrt
Entry preview:
</b> add :-- Gehwylce wyrte (þá wyrta, v.l. olera) þe hé ǽr mid stale gewilnode, hé him ꝥ sealde, Gr. D. 25, 15. 'Ne can ic nǽnigne óþerne cræft búton þone, ꝥ ic mæg wyrta wel begangan'. . .
rotian
To rot, get corrupt, ulcerate, putrify
Entry preview:
Ǽr se seoloc ( silk thread ) rotige, 56, 8. Mid ðam ( myrrh ) man smyraþ rícra manna líc ðæt hig rotian ne mágon, Anglia viii. 299, 48
sǽtere
a robber ⬩ latro ⬩ insidiator, seductor
Entry preview:
Ðonne cymþ se lytega sǽtere (seductor) tó ðæm sláwan móde, and áteleþ him eall ðæt hé ǽr tó góde gedyde, 65, 2; Swt. 463, 12. Hí sendon séteras (insidiatores) ðætte genómo hine on word, Lk. Skt. Lind. 20, 20
Linked entry: sétere
hæftnung
Captivity, fastening, confinement
Entry preview:
Ǽr hé forðférde hé beád ðæt man sceolde unlésan ealle ða menn ðe on hæftnunge wǽron ere he departed he ordered that all those men who were in confinement should be released, Chr. 1086; Erl. 223, 39.
ofer-hebban
to pass by, neglect, omit ⬩ praeterire, transire
Entry preview:
B.) béte swá wé ǽr cwǽdon, L. Ed. 11; Th. i. 164, 23. Gif hé áht ðæs oferhæbbe ðe on úrum gewritum stent, L. Ath. v. 8, 5; Th. i. 236, 33. Ic wát ðæt ic his sceal fela oferhebban ego cogor fateri me praeterire plurima, Ors. 1, 8; Swt. 42, 1.
on-stellan
Entry preview:
Hire nome . . . þe me ærst hire onstalde, Laym. 7132. Cf. Ger. an-stellen. Add
úhta
the last part of the night ⬩ the time just before daybreak ⬩ the time at which the earliest of the seven canonical services was held, the time of nocturns ⬩ De nocturna celebratione.
Entry preview:
the last part of the night, the time just before daybreak Þis wæs on úhtan eall geworden ǽr dægréde, Cd. Th. 294, 2; Sat. 465. On úhtan mid ǽrdæge, Beo. Th. 252; B. 126: Andr. Kmbl. 469; An. 235: 2775; An. 1390: Elen. Kmbl. 209; El. 105.
ilca
Entry preview:
Sch. 450, 15', and add: in weak declension. as adjective Se ilca wiþerwearda þe him ǽr þá synna lǽrde, Bl. H. 61, 17. Be þǽm ilican (ilcan, ylcan, v. ll. ) andgyte, R. Ben. 4, 9: 64, 3. Þára ilcena engla geféran, Gr.
ge-lendan
Entry preview:
þú wéne þæt se wísdóm þonne gelænde, oððe seó clénnes, . . . ðonne se man gewíte, oððe hwanon heó ǽr cumen, oððe hwǽr hý síen, Solil. H. 51, 6
wirs
Worse ⬩ worst
Entry preview:
Heora weóldan ða him wyrrest ǽr on feóndscipe gestódon, Ps. Th. 105, 30. Wyrst, Met. 24, 60
be-ganga
An inhabitant ⬩ a dweller ⬩ cultivator ⬩ observer ⬩ benefactor ⬩ worshipper ⬩ incola ⬩ cultor
Entry preview:
An inhabitant, a dweller, cultivator, observer, benefactor, worshipper; incola, cultor Be ǽrran bigengum [begangum MS. B.] of the first inhabitants Bd. 1, 1 ; S. 473, 7.
Decem-ber
The month of December ⬩ Dĕcember, bris
Entry preview:
The month of December; Dĕcember, bris, m Mónaþ Decembris, ǽrra iúla [geóla] the month of December, the former yule, Menol. Fox 437; Men. 220; January being after yule or Christmas is called Se æftera geóla; the after yule, Cott.