wód
Mad ⬩ raving ⬩ blasphemous ⬩ mad ⬩ raging ⬩ furious
Entry preview:
Fela wóde menn heora gewit underféngon, Homl. Skt. ii. 27, 130. Hé wódum mannum gewitt forgeaf, Homl. Th. i. 480, 14. Hé ða deóflu áfligde of dám wódum wyrhtum, Homl.
for-þencan
Entry preview:
Hé fela word spraec, forþóht ðearle (cf. ormód, Bt. 1; S. 8, 4), ne wénde ǽfre cuman of ðǽm clammum, Met. 1, 82. Hwæt mæg ic, earm, forðóht, máre geðencan?, Hml. S. 23 b, 477.
ge-fyrn
Entry preview:
Hé wæs gefyrn worulde, and swíþe fela geara synd nú ágáne syððan hé gewát of þysan lífe, Hml. S. 23, 727. Swá Sedulus iú gefyrn giddode, Angl. viii. 332, 16
ge-mang
Entry preview:
Þunor ofslóg fela þúsend monna gemong þǽm gefeohte, 6, 13; S. 268, 17: 2, 2; S. 66, Gemang þǽm gefeán hié hié selfe oferdrencton, 5, 3 ; S. 222, 5.
sprǽc
Entry preview:
Z. 18, 15), efen-, ende-, fela-, gaf-, ge-, hearm-, hosp-, samod-, steór-, sundor-, tungol-sprǽc
on-ǽlan
to set fire to, to ignite, kindle ⬩ to burn (cf. anneal), consume by burning ⬩ to make hot with fire ⬩ to make hot (in a metaphorical sense), to inflame, to excite intense feeling, to kindle passions
Entry preview:
Nim fela tunnan and dó hí ðǽr on innan, onǽl hí siðdan ealle, Homl. Skt. i. 4, 260. to make hot with fire Hé hét onǽlan ðone ofen swíðe þearle, Homl.
tilþ
labour which brings gain, by which acquisition is made ⬩ an employment ⬩ tillage ⬩ cultivation ⬩ work on land ⬩ gain from labour ⬩ produce of labour, ⬩ acquisition ⬩ crop ⬩ produce ⬩ fruit
Entry preview:
Fela tilða hám gæderian, Anglia ix. 261, 16. Da man oððe tilian sceolde oððe eft tilða gegaderian, Chr. 1097; Erl. 234, 25. Ealle eówre wæstmas and eorþlíce tilþa, Wulfst. 132, 14.
EARN
An eagle ⬩ aquĭla
Entry preview:
Se wonna hrefn fela earne secgan the dark raven [shall] say much to the eagle, Beo. Th. 6044; B. 3026: Exon. 59 a; Th. 214, 12; Ph. 338: Ps. Th. 102, 5.
Linked entries: ern here-fugol
seld-
Entry preview:
Seldlícra fela many wonderful creatures, Exon. Th. 193, 34 ; Az. 131. Hit is sellícre ðæt hiora ǽnig ne mæg bútan óðrum bión, Met. 11, 50. Hí ðǽr geségon syllícran wiht, Beo.
wicu
Entry preview:
Hié fela wucena sǽton on twá healfe ðære é, Chr. 894; Erl. 92, 25. vi. wicum (wucan, v.l. ) ǽr hé forþférde, 887; Erl. 84, 35. Wucum, 901; Erl. 98, 6: Bd. 5, 4 ; S. 617, 7. Ðæs ymb .iii. wiecan (wucan, v.l. ), Chr. 878; Erl. 80, 19.
á-lífan
Entry preview:
Voc. ii. 136, 9. to permit a person (dat. ) to do something Þæt hié him ǽlce geáre gesealden swá fela talentena swá hié him þonne áliéfden that they should pay them each year as many talents as they might be pleased to fix for them to pay when the time
ge-dwimor
Entry preview:
Hig worhton fela gedwimera on anlícnessum, 11, 5. Se deófol wyrcð þonne wundra þurh his scíncræft mid leásum gedwimorum, Hml. S. 35, 351. Sum gedwola mid manegum gedwimorum þæt landfolc bedydrode lange, 31, 834. Hé (St.
grimme
Entry preview:
., are felt or expressed Forgrípan gumcynne grimme and sáre, Gen. 1275. Grimme ic eom begangen, for ðon ic gnornige contristatus sum in exercitatione mea, Ps. Th. 54, 2. Hé eorlum onmǽlde grimme, Dan. 211.
gryre
Horror, terror, dread, something horrible, dreadful
Entry preview:
Ðæt he in ðone grimman gryre gongan sceolde that he should go into that fell and fearful place, Exon. 41a; Th. 136, 18; Gú. 543. Hie wyrd forsweóp on Grendles gryre fate has swept them off into the terrible power of Grendel, Beo.
ecg
Entry preview:
Úp ofer feld . . . tó wuda; of wuda be ecge . . . á norð be ecge; of ecge eást, 446, 18-23. On Wilbaldes ecge; of Wilbaldes ecge, 439, 2. Á be ecge on ðá medemunga; of ðǽre mædemunge nyðær on ðone ealdan wíðig, v. 286, 31.
hǽþ
Entry preview:
. ¶ the word is found in many compounds, as the first part of words denoting localities, hǽþ-beorh, -burh, dún, -feld, -gára, -hricg, -leáh, -slæd, v. C. D. vi. 293, 294. as part of proper names, v. Txts. 595
ge-læccan
Entry preview:
On ðám ǽrran fixnoðe wurdon swá fela gelæhte þæt þæt net tóbærst . . . On ðám æftran fixnoðe wurdon gelæhte micele and manega fixas, and þæt net áþolode, Hml.
ge-lǽdan
Entry preview:
Wæs máðma fela of feorwegum gelǽded, B. 37.
cempa
A soldier, warrior, CHAMPION ⬩ miles, bellator, athleta = ἀθλητής
Entry preview:
Se cempa oferwon frécnessa fela the champion overcame many perils, Exon. 35a; Th. 113, 2; Gú. 151: Andr. Kmbl. 922; An. 461: Byrht. Th. 135, 17; By. 119: Beo. Th. 2629; B. 1312.
Linked entry: cæmpa
leód
A people ⬩ nation ⬩ race ⬩ country
Entry preview:
Tó fela Deniga leóde, 1396; B. 696: 1202; B. 599. Se wæs Cantwara leóde oriundus de gente Cantuariorum, Bd. 3, 14; S. 539, 27. Moyses leóde from the Israelites, Cd. 149; Th. 187, 16; Exod. 152.