lencten-líc
Vernal ⬩ lenten
Entry preview:
Stuntlíce fæst se lenctenlíc fæsten, se ðe on ðisum clǽnum tíman hine sylfne mid gálnysse befýlþ, Hontl. Th. ii. 100, 13-17
þurh-seón
to see through ⬩ see into ⬩ penetrate with the sight
Entry preview:
Gif hwá biþ swá scearpséne, ðæt hé mæge hine (Alcibiades) ðurhseón, swá swá Aristoteles sǽde ðæt deór wǽre, ðæt mihte ǽlc wuht þurhseón ... gif ðonne hwá wǽre swá scearpséne, ðæt hé mihte ðone cniht ðurhseón, ðonne ne þúhte hé him nó innon swá fæger,
þri-feald
Threefold ⬩ triple
Entry preview:
Þreofealdum fæce terna intercapedine, Hpt. Gl. 462, 76. Mid þreofealdre lencge terna proceritate, 445, 7. Ðú þriefalde on ús sáwle gesettest, Met. 20, 176. Þryfealdne (þreo-, MS. B.) áð ... þryfealde (þri-, MS. B.) láde mid þryfealdan foráðe, L. C.
læssa
Less
Entry preview:
Ðæt læste fæc parvissimum spatium, Bd. 2, 13; S. 516, 20. Ðone læstan dǽl þunges the least bit of aconite, L. M. 2, 52; Lchdm. ii. 268, 31. Ðara læstena worda hreówsian se de tenuissima verbi laceratione reprehendunt, Past. 28, 6; Swt. 199, 15.
swíge
Entry preview:
Swígan conticinio (cf. conticinium, ðonne ealle þing sweowiaþ on hyra reste, Lchdm. iii. 244, 2), 20, 30. silence from astonishment, amazement; stupor. v. fǽr-swíge, swígan, swígung, delay (?).
ymb
Entry preview:
Ymbe þreóra tída fæce, Hml. Th. ii. 162, 27. in figurative senses. cf. Dict. 3 b. Ðá hálgan láreówas hwílon sprecað be ðám Fæder and his Sunu, hwílon embe ðǽre Hálgan Ðrynnysse, Hml. Th. ii. 56, 27.
fóre-genga
a fore-goer ⬩ fore-runner ⬩ predecessor ⬩ prædecessor ⬩ a fore-runner ⬩ prodrŏmus ⬩ πρόδρομος
Entry preview:
Ðone fóregengan Fæder ælmihtig gesette the almighty Father had placed that fore-runner, Exon. 40 b; Th. 134, 7; Gú. 504
morgen-gifu
The gift made by the husband to the wife on the morning after the consummation of the marriage
Entry preview:
Gif heó(a widow) binnan geáres fæce wer geceóse, ðonne þolige heó ðære morgengyfe, L. C. S. 74; Th. i. 416, 8 (cf. 522, 3: 576, 2).
ge-wurþan
to be ⬩ become ⬩ fiĕri ⬩ To happen ⬩ come to pass ⬩ come together ⬩ agree ⬩ evĕnīre ⬩ convĕnīre
Entry preview:
Hit gewurþ him of mínum fæder, ðe on heofonum ys fiet illis a patre mea, qui in cælis est, Mt. Bos. 18, 19.
þreál
Correction ⬩ correction by words ⬩ reproof ⬩ rebuke ⬩ correction by acts ⬩ chastisement ⬩ punishment ⬩ discipline
Entry preview:
Ðú ( Belshazzar ) noldest ðé warnian þurh ðínes fæder ðreále, Homl. Th. ii. 436, 8. Mistlíce þreála gebyriaþ for synnum, bendas oððe dyntas..., L. Pen. 3; Th. ii. 278, 25. Hine man mid líchamlícum þreálum gewylde, R. Ben. 57, 12: 58, 10.
wíde-ferhþ
Entry preview:
Ðú wunast wídeferð mid waldend Fæder, Exon. Th. 10, 36; Cri. 163. Hafast ðú geféred, ðæt ðé feor and neáh ealne wídeferhð ( through all time ) weras ehtigaþ, Beo. Th. 2448; B. 1222. Wese swá, wese swá þurh eall wídeferhð ( through all ages ), Ps.
ge-lufian
Entry preview:
Suǽ gelufade mec se faeder ic lufade iúih, 15, 9. Ðone ðe Haelend gelufade (amavit), Mt. p. 8, 16. Ðæt hé sí gelufod (-ad, L., R.) ut diligatur, Mk. 12, 32. Gelufodes dilecti, Ps.
a-gifan
To restore ⬩ give back ⬩ give up ⬩ leave ⬩ return ⬩ repay ⬩ render ⬩ pay ⬩ give ⬩ reddere ⬩ restituere ⬩ tradere ⬩ relinquere ⬩ exsolvere ⬩ dare
Entry preview:
To restore, give back, give up, leave, return, repay, render, pay, give; reddere, restituere, tradere, relinquere, exsolvere, dare He wolde hine his fæder agifan volebat eum reddere patri suo, Gen. 37, 22.
scip
Entry preview:
Hé sǽlde tó sande sídfæðme scip oncerbendum fæst, B. 1917. Wídfæðme scip, An. 240. Dol bið sé þe gǽð on deóp wæter, sé þe sund nafað ne gesegled scip, Sal. 225. Alle nédbáde tuégra sceopa, C. D. i. 114, 11.
mild-heort
kind-hearted ⬩ of gentle disposition ⬩ meek ⬩ merciful ⬩ compassionate ⬩ gracious ⬩ clement
Entry preview:
Beóþ mildheorte swá eówer fæder is mildheort, Lk. Skt. 6, 36: Blickl, Homl. 97, 32. Ðín mildheort mód misericordia tua, Ps. Th. 107, 4. Mid mildheortum weorcum with works of mercy, Blickl. Homl. 37, 19.
EAR
EAR of corn ⬩ spīca
Entry preview:
Him þuhte, ðæt he gesáwe seofon ear weaxan on ánum healme fulle and fægre septem spīcæ pullŭlābant in culmo uno plēnæ atque formōsæ, Gen. 41, 5: Lev. 23, 22: Deut. 23, 25
freónd-rǽden
Entry preview:
Th. i. 248, 33. cf. freónd, Wæs sió fǽmne mid hyre fæder willan welegum biwedded: wyrd ne ful cúðe freóndrsédenne, hú heó from hogde, Jul. 34. cf. freónd, Se geréfa hine ácwællan ne dorste on þæs folces gewytnysse for heora freóndrǽdene, Hml.
ge-flíman
Entry preview:
Grendel wérigmód on weg þanon . . . fǽge and geflýmed feórlastas bær, B. 846. (l a) of spiritual foes :-- Þú scealt wið feónda gehwæne healdan sáuwle þíne ; á hí winnað . . . Þú miht hý geflýman, Dóm. L. 32, 67.
orsorglíce
without anxiety ⬩ carelessly, rashly ⬩ securely, safely
Entry preview:
Sió nafu færþ micle fæstlícor and orsorglícor ðonne ða felgan, 39, 7 ; Fox 220, 30
ge-þyld
Patience ⬩ resignation ⬩ patientia
Entry preview:
Patience, resignation; patientia Ðú me eart fǽle ge-þyld tu es patientia mea, Ps. Th. 70, 4: Ps. Spl. 61, 5: Job Thw. 167, 16. Sum þafaþ in geþylde ðæt he sceal one allows what he must with patience, Exon. 79 a; Th. 297, 20; Crä. 71.