niht-líc
Nightly ⬩ of the night ⬩ nocturnal
Entry preview:
Nightly, of the night, nocturnal Fram ege nihtlícum a timore nocturno, Ps. Spl. 90, 5. For nihtlecum ege, Past. 56; Swt. 433, 11. Hí swuncon on nihtlícum réwette, Homl. Th. ii. 384, 24.
Linked entry: nihte-líc
bin
a basket ⬩ cofinus ⬩ a crib ⬩ manger ⬩ a stall
Entry preview:
Þára hláfgebroca wæs tó láfe twelf binna fulle, Shrn. 48, 32. a crib, manger Ne untígð eówer ǽlc his oxan fram þǽre binne (praesepio) ?, Lk. 13, 15. 'Se assa oncneów his hlafordes binne.'
for-swíþan
Entry preview:
Gif wíf forswýð hire wer hyre fram si mulier virum suum a se rejiciat, Ll. Th. ii. 152, 1
Linked entry: fore-swíþan
girning
Entry preview:
Fram middaneardes gyrninge fæstað a mundi ambitione ieiunant, Scint. 53, 18. desire for doing. v. girnan; Hié beóð onǽlede mid ðǽre gierninge (girn-, v. l.) ðára smeáunga Godes wísdómes ánes solius contemplationis studiis inardescunt, Past. 45, 17. desire
Linked entry: geornung
Rómánisc
Roman
Entry preview:
Fram ðam Rómániscan Pápan, 2, 20; S. 522, 19. Ealde Rómánisce weorce geworhte, 1, 33; S. 498, 31. Gúþlác ys on Rómánisc belli munus, Guthl. 2; Gdwin. 10, 24. Ða yfel ðe Þeódríc wið ðam Rómániscum witum dyde, Bt. 1; Fox 2, 15.
ǽrne
early morning
Entry preview:
Fram ǽrnemærien oð ofer midne dæg, Hml. S. 3, 341. On ǽrnemærgen (-merien, v. 1.) 344. On ǽrnemergen primo mane, Coll. M. 20, 29. On ealne ǽrnemergen, Chr. 1050; P. 170, 14. On ǽrnemorgen (ǽrmergen, -morgen, v. ll.) mane primo, Bd. 5, 6; Sch. 578, 23
tó-standan
to stand apart ⬩ be distant ⬩ to differ ⬩ be different ⬩ to stand aloof ⬩ not to be forthcoming
Entry preview:
Hú micel tóstent seó godspellíce sóðfæstnyss fram sceade dære ealdan ǽ, Homl. Th. ii. 70, 29. Tóstænt differt, Wrt. Voc. ii. 140, 13. Tóstent discrepat, 141, 25: dispartire. Tóstandaþ distent, i. separent, 24.
stæf-gefég
a combination of letters ⬩ a forming of letters in writing
Entry preview:
A domo fram húse; hér is se a for ánum stæfgefége; ab homine; hér is se ab án stæfgefég. Hwílon byþ ðæt stæfgefég on ánum stæfe, hwílon on twám, etc., Ælfc. Gr. 3; Zup. 7, 4-11.
leás
Entry preview:
Fram leásum áþume geypt a pellaci genero proditus An. Ox. 2377. Leásum perfido (fratre ), 5068. Hí weorþaþ bereáfode ǽlcre áre fram heora leásan cyninge, Bt. 29, 2 ; F. 104, 17. Leáse sceáweras spies B. 253.
wamm
a spot, mark, blot. stain ⬩ filth, impurity, corruption ⬩ a blot, disgrace, damage, hurt ⬩ moral stain, impurity, uncleanness, defilement ⬩ evil, sin, shameful word or deed:
Entry preview:
Byð ðæs wommes gewita weoruda Dryhten, Fragm. Kmbl. 12;Leás. 7. Genere mé fram ðam were ðe wom fremme a viro iniquo eripe me, Ps. Th. 139, 1. Wom dydon yldran ýsse, ðín bebodu brǽcon, Exon. Th. 186, 10;Az. 17 : Cd. Th. 234, 25;Dan. 297: Exon.
ge-grípan
To gripe ⬩ grasp ⬩ seize ⬩ capere ⬩ rapere ⬩ prehendere ⬩ apprehendere ⬩ comprehendere ⬩ arripere ⬩ corripere ⬩ eripere
Entry preview:
Hí wurdon gegripene fram móderlicum breóstum they were snatched from their mothers' breasts, Homl. Th. i. 84, 8
fæstan
to fast ⬩ to abstain
Entry preview:
Þá fram middangeardes gyrninge fæstað qui a mundi ambitione jejunant, Scint. 53, 18.
ge-friþian
Entry preview:
Gescylded and gefreoðod (-friðedu, v. l.) fram þám gyftum defensa, Gr. D. 199, 17.
Linked entry: ge-freoþian
bí-swíc
Deceit ⬩ fraus
Entry preview:
Deceit; fraus, Ors. 3, 7; Bos. 60, 13
bed-ryda
A bedridden man ⬩ clinicus
Entry preview:
Frag. 10, 4, 15-18
líf-fæst
Living ⬩ quickened
Entry preview:
Frag. 108, 4. Ic mid ða líffæstan ýðe þurgoten wæs vitali undo perfusus sum, Bd. 5, 6; S. 620, 17. Ða líffæstan leoþu, Exon. 37 a; Th. 327, 19; Vy. 6
sóþ-líc
true ⬩ genuine ⬩ unfeigned ⬩ true ⬩ right ⬩ probable; just; fit
Entry preview:
sybbe healde, gástlíce lufe, Fragm. Kmbl. 72; Leás. 38. true, right Ne þincþ mé nǽfre nánwuht swá sóþlíc swá mé þincþ ðín spell ðǽm tímum ðe ic ða gehiére cum tuas rationes considero, nihil dici verius puto, Bt. 38, 5; Fox 204, 22
a-gildan
To pay ⬩ render ⬩ repay ⬩ restore ⬩ reward ⬩ requite ⬩ permit ⬩ allow ⬩ reddere ⬩ solvere ⬩ rependere ⬩ retribuere ⬩ concedere
Entry preview:
Ða onsægdnysse ða ðe fram eów deóflum wǽron agoldene sacrificia hæc quæ a vobis redduntur dæmonibus, Bd. 1,7; S. 477, 37
Arewe
ARROW, the name of a river in several counties ⬩ fluvii nomen
Entry preview:
ARROW, the name of a river in several counties, called so either from its swiftness or straightness, also the Orwell; fluvii nomen Se here gewende ðá fram Lundene, mid hyra scypum, into Arewan [MS. Laud.
mis-fón
to fail to take ⬩ to mistake
Entry preview:
Wín gedéþ, ðæt furþon witan oft misfóþ and fram rihtum geleáfan búgan, 65, 5. Ðý læs ǽnig ðære tale brúce ðæt hé ðý dæge misfénge ( mistook the day), Lchdm. iii. 442, 3.
Linked entries: mis-cirran fón