Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weá-mét

(n.)
Grammar
weá-mét, weá-métt, e: -méttu(-o); indecl. f.

Anger, wrath, passion, irascibility

Entry preview:

sceolon ofer*-*winnan weámétte mid wíslícum geðylde, 222, 21. Ne gerísaþ heom hræde weámétta, L. I. P. 10; Th. ii. 318, 32. [Cf.Heo weore god ȝif heo neore to wamed. Anan se he wes wrað wið eni he hine wolde slæn, Laym. 6368.]

wel-dǽd

(n.)
Grammar
wel-dǽd, e; f.

a good deeda benefitfavourkindnessan officeservice

Entry preview:

well on eallum ðínum lífe, and siððan æfter ðínum weldǽdum ðé eft genimaþ tó ús 346, 17: i. 414, 30: Homl. Skt. i. 1, 148. Wlitige gewyrtad mid hyra weldǽdum Exon. Th. 234, 21; Ph. 543.

wel-lícung

(n.)
Grammar
wel-lícung, e;f.

Well-pleasing

Entry preview:

Well-pleasing Wellícunga beneplaciti Ps. Spl. T. 68, 16

wel-fremming

(n.)
Grammar
wel-fremming, e; f.
Entry preview:

A well-doing, benefit, kindness Uelfremming beneficium Rtl. 187, 39

weg-nest

(n.)
Grammar
weg-nest, es; n.

Food for a journey

Entry preview:

Food for a journey Wearð uncer wegnyst áfúlod, Shrn. 42, 4. Him siþþan sý wegnestes getíðad, and swá mid wegneste hám cyrren, R. Ben. 103, 21.

Linked entry: nest

wǽg

(n.)
Grammar
wǽg, (see also wǽge), e; f.

a weighta weyan implement for weighinga balance

Entry preview:

Selle mon uuége cǽsa, 293, 11. .i. wége césa, .i. wége speces, 296, 35. .ii. wéga spices and céses, 299, 18. .iii. wéga, 311, 3. fig. Ða gewunelícan wǽge (pensum) heora ðeówdómes hig náteshwón forgímeleásion, R.

weg-fór

(n.)
Grammar
weg-fór, e; f.

A wayfaring, going away

Entry preview:

A wayfaring, going away On wegfóre in provectione ( = profectione?), Wrt. Voc. ii. 46, 29

weg-gedál

(n.)
Grammar
weg-gedál, es; n.

A place where a road divides

Entry preview:

A place where a road divides Weggedál difortium, Txts. 57, 672 : compitum, Wrt. Voc. i. 53, 60

weg-twislung

(n.)
Grammar
weg-twislung, e ; f.

The forking of a road

Entry preview:

The forking of a road Wegtwislung (spelt -twiflung) diverticulum, Wrt. Voc. i. 55, 6

Linked entry: twislung

wel-dónness

(n.)
Grammar
wel-dónness, e; f.

Kindnessbenignity

Entry preview:

Kindness, benignity Weldónnis benignitas Rtl. 13, 33

Linked entry: -dónness

wen-wyrt

(n.)
Grammar
wen-wyrt, e; f.

The name of some plant supposed to be good for wens

Entry preview:

The name of some plant supposed to be good for wens Wyrc sealfe of wenwyrte Lchdm. ii. 52, 4. Gesmire mid wenwyrte 62, 27. Wensealf; ontre, reáde netlan, twá wenwyrta 128, 14

æ-wén

(adj.)
Grammar
æ-wén, adj. [æ without, wen hope]

Doubtfuluncertaindubius

Entry preview:

Doubtful, uncertain; dubius And eów biþ eówre líf æwéne and your life will be doubtful to you. Deut. 28, 66

wel-fremende

(adj.)
Grammar
wel-fremende, wel-fremmende; adj.

Beneficent

Entry preview:

Beneficent Welfremmende (-fremende, Rush.) geceiged biðon benefici vocantur Lk. Skt. Lind. 22, 25

wel-willedness

(n.)
Grammar
wel-willedness, e; f.

Benevolencekindness

Entry preview:

Benevolence, kindness Máre ys welwyllednyss ðænne ðæt ys geseald . . . nys sóðlíce mildheortnyss ðǽr nys welwillednyss maior est beniuolentia quam quod datur . . . non est enim misericordia non ubi non est beniuolentia Scint. 160, 4-6

Linked entry: -willedness

end-werc

(n.)
Grammar
end-werc, es; n. [werc = wærc pain]

A pain in the buttocksnătium dŏlor

Entry preview:

A pain in the buttocks; nătium dŏlor Ðes drænc is gód wið endwerce this drink is good for pain in the buttocks, Lchdm. iii. 50, 11

wed-bryce

(n.)
Grammar
wed-bryce, , es; m.

Breach of a pledge or engagement

Entry preview:

Wed*-*bricas, 130, 6. [Cf. With wedbrek cum adulteris, Ps. 49, 18.]

weg-farende

(adj.)
Grammar
weg-farende, ; adj. (ptcpl.)

Wayfaring

Entry preview:

Wayfaring Sum wegfarende (-férende, v. l.) man férde wið ðone feld; ðá wearð his hors gesicclod, Homl. Skt. ii. 26, 204. Seó nædre ligeþ on ðam wege, and wyle ða wegfarendan mid hire tóðum slítan, Wulfst. 192, 23

ærne-weg

(n.)
Grammar
ærne-weg, es; m. [ærnan to run, weg a way]

A running-waya way fit for running ona broad roadvia cursui aptaplatea

Entry preview:

A running-way, a way fit for running on, a broad road; via cursui apta, platea Æt sumes ærneweges ende at the end of some course, Bt. 37, 2; Fox 188, 9. Gescroepe ærneweg via apta cursui equorum, Bd. 5, 6; S. 618, 41

weax

(n.)
Grammar
weax, es; n.

Wax

Entry preview:

Swá swá eles gecynd bið ðæt hé beorhtor scíneþ þonne wex on sceafte, Blickl. Homl. 129, 1. Ða fótlástas wǽron swutole, swá hié on wexe wǽron áðýde, 205, 1. God hét wǽpen wera wexe gelícost fomeltan, Andr. Kmbl. 2292; An. 1147.

Linked entries: wex wexen wæx

forþ-werd

(n.)
Grammar
forþ-werd, [ = -weard]

Forthwardthose who are presentpræsens

Entry preview:

Forthward, those who are present; præsens Ðis gemet [imperativus] sprecþ forþwerd this mood [imperative] speaketh to those present, Ælfc. Gr. 21; Som. 23, 23