ge-sáweled
Entry preview:
Add: ge-sáwlod endowed with life Ǽr þám þe hit (utero conceptus) gesáwlod wǽre antequam animatus fuit, Ll. Th. ii. 154, 17
Beard-sǽtan
The people (or district) of Bardney
Entry preview:
The people (or district) of Bardney Æþel-réde, se wæs ǽr cyning, wæs ðá Beardsǽtena abbud, Bd. 5, 19; S. 641, 5
big
Of, about, concerning ⬩ de, quoad
Entry preview:
Of, about, concerning; de, quoad Big ðam ðe ic ðé ǽr sægde de qua tibi ante dixi, Bd. 2, 12; S. 514, 35
wilddeórlíce
After the manner of wild beasts ⬩ brutishly
Entry preview:
After the manner of wild beasts, brutishly Ðǽr ǽr wildeór oneardodan, oþþe men gewunedon willdeórlíce ( bestialiter ) lifian, Bd. 3, 23; S. 554, 25
feórþling
A fourth part of a thing ⬩ FARTHING ⬩ quadrans
Entry preview:
Ǽr ðú agylde ðone ýtemestan feórþling [MS. feórþlingc] dōnec reddas nŏvissĭmum quadrantem, Mt. Bos. 5, 26: Lk. Bos. 12, 59. Geseah he sume earme wudewan bringan twegen feórþlingas vīdit quandam vĭduam paupercŭlam mittentem æra mĭnūta duo, Lk.
a-swógan
To rush into ⬩ invade ⬩ overrun ⬩ choke ⬩ irruere ⬩ invadere ⬩ occupare ⬩ suffocare
Entry preview:
To rush into, invade, overrun, choke; irruere, invadere, occupare, suffocare We witon ðæt we lufiaþ ðone æcer ðe ǽr wæs mid þornum aswógen, and æfter ðæm ðe ða þornas beóþ aheáwene and se æcer biþ onered, bringþ gódne wæstm we know that we love the land
byrne
Entry preview:
A burning; incendium Ǽr ðam ðe ðæt mynster mid byrne fornumen wǽre priusquam monasterium esset incendio consumptum, Bd. 4, 25; S. 599, 18
un-gegrét
Ungreeted
Entry preview:
Ungreeted Hé wolde tó ðam mynstre faran and his gebróðra grétan, forþan hé ǽr fram heom ungegrét gewát, Guthl. 3; Gdwin. 22, 20
Linked entry: ge-grétan
endeleáslíce
everlastingly ⬩ to eternity
Entry preview:
Þá mánfullan beóð ǽfre cwylmigende on helle súsle endeleáslíce, 608, 11. Endeleáslíce losian, Hex. 22, 12.
Linked entry: endeleás-lic
wlacian
to be ⬩ get lukewarm ⬩ to make lukewarm
Entry preview:
Swá swá ðæt cealde ǽrest onginð wlacian, ǽr hit ful wearm weorðe, swá eác ðæt wearme wlacaþ, ǽr hit eallunga ácealdige sicut a frigore per teporem transitur ad calorem, ita a calore per teporem reditur ad frigus, Past. 58; Swt. 447, 4. to make lukewarm
beód-fers
Entry preview:
Hé tó Furtunates mýsan becom, ǽr þám þe hé his beódfers sunge (Gode þone lofsang ásægde, swá swá sume men gewuniaþ, ꝥ hí singað. . . ǽr hí etan, v. l. ), Gr. D. 62, 9
for-sacan
renounce ⬩ abandon ⬩ forsake
Entry preview:
Mid árwurðnysse underfón þone þe hí ǽr forsócon, 26, 189. to decline to bear: Se lǽce wile dæt se untruma his lǽceseax gefréde ǽr hé hit geseó, for ðǽm hé wénð, gif hé hit ǽr geseó, ðæt hé hit wille forsacan ut secantem gladium sentiret aeger antequam
þynne
Entry preview:
Þá fatu þá þe hé geát ǽr swýðe lytelne dǽl þæs þynnestan wǽtan vasa in quibus tenuissimum liquorem infuderat. Gr. D. 59, 15. Add
lǽn-land
Entry preview:
Fíf hída ðe Óswald bócaþ Eádríce swá swá hé hit ǽr hæfde tó lǽnlande, 217, 20. Wé wrítaþ ðæt hé hæbbe hit swá rúm tó bóclande swá hé ǽr hæfde tó lǽnlonde, 258, 29. Eall ðæt yrfe ðæ ic hæbbe on lǽnelendum, v. 333, 21
ge-gilda
Entry preview:
Syndon ðis ðá forword þe . . . þá gegyldan gecoren habbað . . . æt ǽlcon gegyldan ǽnne peningc . . . æt twám gegyldum ǽnne brádne hláf . . . sceóte ǽlc gegylda ǽnne gyldsester fulne clǽnes hwǽtes, Cht. Th. 605, 17-606, 8.
un-glæd
Dull ⬩ cheerless
Entry preview:
Dull, cheerless Swá eác se súþerna wind hwílum miclum storme gedréfeþ ða sǽ ðe ǽr wæs smylte wedere glæshlútra on tó seónne; ðonne heó swá gemenged wyrð mid ðan ýðum, ðonne wyrþ heó swíþe hraðe ungladu, þeáh heó ǽr gladu wǽre on tó lócienne si mare volvens
æften-tíd
Evening ⬩ eventide ⬩ vespertinum tempus ⬩ vesper
Entry preview:
Evening, eventide; vespertinum tempus, vesper Ǽr morgenes gancg wið æftentíd ealle ða déman Drihten healdeþ exitus matutini et vespere delectaberis, Ps. Th. 64, 9
ge-ǽsce
Inquiry
Entry preview:
Inquiry Wé witon swíþe lytel þæs þe ǽr ús wæs búton be gemynde and be geáscunge (geǽscum, v. l.), Bt. 42 ; F. 256, 26
Linked entry: ǽsce
weorþ-georn
Entry preview:
Eálá gé eargan and ídelgeornan . . . hwý gé nellan ácsien æfter ðám wísum monnum and æfter ðám weorþgeornum . . . ðe ǽr eów wǽron . . . hí wunnon æftr wyrþscipe on ðisse worulde, and tiledon gódes hlísan, Bt. 40, 4; Fox 238, 28-240, 5.
ge-fyrn
Entry preview:
Z. 124, 9. (1 a) in n Ðeós Anna þe wé gefyrn ǽr embe sprǽcon, Hml. Th. i. 148, 10: Bt. 33, 4; F. 130, 24. Ic ðé sǽde gefyrn ǽr on ðisse ilcan béc, 35, 3; F. 158, 32. Ǽr gefyrn, 36, 7; F. 182, 29. Gefirn ǽr, Solil.