Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hlúd

noisytalkativeclamorousa blowa crash

Entry preview:

Ne eom ic sylfa hlúd, Rä. 82, 1. of things. of wind or water Winde gelícost þonne hé hlúd ástígeð, El. 1273. Wæter hlúd and undióp, Past. 469, 6. Sió hlúde ýð on ðǽ;re hreón sǽ, 437, 16. Ýþa hlúde, Ps.

Linked entry: hlúde

dærst

(n.)
Grammar
dærst, dærstan.
Entry preview:

Nim wínes dræstan, Lch. ii. 102, 7: 296, 8. Ecedes dræstan, iii. 42, 22

ge-wealden

(v.; part.)
Grammar
ge-wealden, part.

Subjectunder the powercontrol of any oneinconsiderablesmall

Entry preview:

Drincan gewealden wínes for eówres magan mettrymnesse modico vino utere propter stomachum, Past. 43, 9; Swt. 319, 6; Hat. MS. Ðá næfdon hí nán wín búton on ánum gewealdenum butruce in uno parvissimo vasculo, Lchdm. iii. 362, col. 1.

ceren

Entry preview:

Gedó on eald wín oþþe cæren, Lch. ii. 276, 9. Add

ge-loccian

(v.)
Grammar
ge-loccian, ꝥ ode.
Entry preview:

Substitute: To allure, entice, win over by gentle means Ólehte, i. geloccadea delinuit, Wrt. Voc. ii. 138, 50. Héhí swá unróte óleccende tó him geloccode tristem blanditiis delinivit, Past. 415, 18.

fyrmest

(num.; adj.)
Grammar
fyrmest, formest; def. se fyrmesta, seó, ðæt fyrmeste; sup. adj.

FOREMOSTfirstprīmus

Entry preview:

Se fyrmesta is eásterne wind the first is the east wind, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 17, 22; Lchdm. iii. 274, 13. Ðis ys ðæt mǽste and ðæt fyrmeste bebod hoc est maxĭmum et prīmum mandātum, Mt. Bos. 22, 38.

Linked entry: formesta

sáwan

Entry preview:

'Sé ðe him ealneg wind ondrǽt, hé sǽwð tó seldon'. . . hé cwǽdon ðæt sé sceolde lytel sáwan, sé ðe him ðone wind ondréde, Past. 285, 17-24. Add Hé sǽwð ðone sticel ðæs andan, Past. 279, 9. Ðá ðe wróhte sáwað, 357, 14: 361, 6.

fiþer-bǽre

(adj.)
Grammar
fiþer-bǽre, adj.

Featheredwinged

Entry preview:

Feathered, winged Fiþerbsére penniger, uelox, An. Ox. 2404. Fiþerbǽre heápas pennigeras (volucrum) turmas, 1565

ýst

(n.)
Grammar
ýst, e; f.: ýste, es; m. (?)
Entry preview:

a storm, tempest, whirlwind Mycel ýst windes procella magna uenti, Mk. Skt. 4, 37. Windi ýst, Lk. Skt. 8, 23. Métte hié micel ýst on sǽ, Chr. 877; Erl. 78, 18. Án mycel ýst atrocissimus turbo, Ors. 3, 5; Swt. 104, 22.

ge-mengan

(v.)
Entry preview:

Ne dranc hé wínes drenc, ne nánes gemencgedes wǽtan, Hml. Th. i. 352, 6.

oflǽte

(n.)
Grammar
oflǽte, -láte, -léte, an;

an oblation, offeringa sacramental wafera wafer like the sacramental wafera sacramental waferwafer

Entry preview:

[Erest þat husel beð ouelete and win, O. E. Homl. ii. 97, 33. Icel. obláta, oblát a sacramental wafer: O. H. Ger. obláta, oblatio: Ger. oblate wafer. From Mid. Lat. oblāta.]

Linked entry: ofláte

ísig-feðera

(adj.)
Grammar
ísig-feðera, adj.
Entry preview:

Having ice on the wings Stearn ísigfeðera, Exon. 81 b; Th. 307, 15; Seef. 24

on-wendedlíc

(adj.)
Grammar
on-wendedlíc, adj.

Changeable

Entry preview:

Changeable Gyf se midwinter byþ on Frigendæge, ðonne byþ onwendedlíc winter, Lchdm. iii. 164, 8

hafetian

(v.)

to clapapplaud

Entry preview:

Ǽrðan ðe se hana hafitigende cráwe before the cock clapping its wings crow, Homl. Th. ii. 246, 4

Linked entries: a-fétigan hafe beaftan

snáwig

Entry preview:

Kł Ianuarius gif hé biþ on Sæternesdæg, þonne biþ snáwig winter, Archiv cxx. 298, 18. Add

un-glæd

(adj.)
Grammar
un-glæd, adj.

Dullcheerless

Entry preview:

Dull, cheerless Swá eác se súþerna wind hwílum miclum storme gedréfeþ ða sǽ ðe ǽr wæs smylte wedere glæshlútra on tó seónne; ðonne heó swá gemenged wyrð mid ðan ýðum, ðonne wyrþ heó swíþe hraðe ungladu, þeáh heó ǽr gladu wǽre on tó lócienne si mare volvens

scenc

(n.)
Grammar
scenc, es; m.

A draught, cup

Entry preview:

B.) gódes wínes, 90, 19: 110, 10. He lette heom bringen schenches of feole cunne drenches, Laym. 13461

FLAXE

(n.)
Grammar
FLAXE, an; f.

A FLASKbottleflascafiascolăgēna

Entry preview:

Twá treówene fatu wínes fulle, ða syndon on folcisc flaxan gehátene duo lignea vāsa vīno plēna, quæ sunt vulgo flascōnes vŏcāta, Greg. Dial. 1, 9: 2, 13.

Ine

(n.)
Grammar
Ine, es ; m.
Entry preview:

D. 688 to 726 Hér Ine féng tó Wesseaxna ríce and heóld xxxvii wint., Chr. 688; Erl. 42, 4. Hér Ine férde tó Róme and ðǽr his feorh gesealde, 728 [726, MS E] ; Erl. 44, 33. Ine wæs Cénréding. pref; Ert. 4, 10.

Linked entry: Cénréd

locc

Entry preview:

Winde loccas circinni, 104, 6. Gewanedum locca fexe dempta cincinnorum cesarię (the reference is to Samson), An. Ox. 5048. Fexa loccum (rasis) cincinnorum criniculis, 4173. Þá Ismahéli hæfdon ge-þwinglode loccas and scearp fex on hiora hiafde. Hml.