Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

self-déma

Grammar
self-déma, selfe-déma, an; m.
Entry preview:

Hý áscyriaþ hý sylfe fram mynsterlícum þeáwum and heora ágenum lustum filiaþ, hý sint Egyptiscan gereorde genemnede sarabagite oððe renuite, ðæt ys sylfedéman and wiðersacan, 136, 12

Linked entry: déma

ge-riht-lǽcan

(v.)
Grammar
ge-riht-lǽcan, p. -lǽhte; pp. -lǽht
Entry preview:

Gif we beóþ fram úrum ðwyrnyssum gerihtlǽhte if we be corrected from our perversities, 124, 35

bígan

(v.)

To bendto inclineto humiliatesubdueto turninclineTo bend

Entry preview:

L. 18, 4. to turn, incline Bégan wé úre mód fram ðǽre lufan þisse worlde. Bl. H. 57, 22. intrans. To bend, move in a curve :-- Se ord bígde upp tó þám hiltum. Hml. S. 12, 226. Se hara bígde gelóme the hare frequently doubled, 31, 1058

Linked entries: býgan bégan

Eáster-tíd

Entry preview:

Eáster, On sumum geáre byð se móna twelf síðon geníwod fram þǽre hálgan Eástertíde oð eft Eástron, Lch. iii. 248, 22.

ge-orwénan

Entry preview:

D. 326, 11. to despair of a person (acc.) in respect to some particular (clause) Se cniht wæs georwéned fram þám lǽcum ꝥ hé ǽfre trum wurde a medicis desperatus, Gr.

hǽþen-gilda

Entry preview:

Férde sum æðelboren man fram Alexandrian byrig tó Róme byrig Polemius geháten; sé wæs hǽþengilda, Hml. S. 35, 4. Eóden þá hǽðengyldan intó heora temple clypigende tó ðám leásan gode, 4, 153. Se ealdorman wolde ðá hǽðengildan forbærnan . . .

innor

Entry preview:

Hine seó ýð gegráp and hine fram lande innor áteáh quem unda rapuit et eum a terra introrsus traxit, Gr. D. 114, 32. with reference to position in a room, a place further from the door being a more honourable one. Cf.

múl

Entry preview:

Absalon rád on his múle . . . þá geféng hine án treów be ðám fexe . . . and se múl am forð fram þám árleásan hláforde, Hml. S. 19, 222. Him cóm ongǽn se ealda feónd sittende on ánum múle on lǽces ansýne, Gr. D. 161, I.

tó-sceádan

Entry preview:

Add -Swá mycel swá tósceát eastdǽl fram westdǽle quantum distat ortus ab occidente, Ps. L. 102, 12. Tósceáden (-an?) distare, An. Ox. 441

wéman

(v.)
Grammar
wéman, p. de

To allureattractpersuadeentice

Entry preview:

Th. 288, 10; Wand. 29. in a bad sense Ða teolunga ðe hine fram Gode wémaþ Homl. Th. ii. 288, 24. Hí (devils) duguðe beswícaþ and on teosu tyhtaþ tilra dǽda, wémaþon willan, ðæt hý sécen frófre tó feóndum Exon. Th. 362, 11; Wal. 35

Linked entry: wǽman

ádl

(n.)
Entry preview:

Hé gehǽlde ðone cnapan fram ðǽre mycelan ádle (hreófan ádle, l. 7) morbo elephantino, Gr. D. 157, 1. Ádle and wóle luem, Wrt. Voc. ii. 53, 3. Hé ðæt ádl gestilde, Hml. Th. ii. 150, 11. Ádla clades, Wrt. Voc. ii. 19, 33. Ádle valitudines, 81, 54.

cóðu

(n.)
Grammar
cóðu, e; f; cóðe, an; f; cóða, an; m.

A diseasesicknesspestilence morbus

Entry preview:

He fram ðære cóðe hine gehǽlde he healed him from the disease i. 400, 10. Wið wambe cóðum for diseases of the stomach L. M. 2, 32; Lchdm. ii. 234, 1

slide

(n.)
Grammar
slide, es; m.

A slip, falllapsusof an actual slip a slip into misfortune or error

Entry preview:

Ðú generedest fét míne fram slide (de lapsu) Ps. Spl. 55, 13: 114, 8. Forwyrd ł slide lapsum, ruinam Hpt. Gl. 440, 61. þurh synna slide through falling into sin Exon. Th. 263, 13;Jul. 349. Slidas lapsus Hymn. Surt. 7, 17

fleón

(v.)
Grammar
fleón, [/a the following passages given under I. in Dict. fleón is intransitive
    By.
  • 247
  • :
  • Ps. L. 54, 8
  • :
  • Gen. 2080
  • :
  • Bt. F. 116, 17
  • :
  • Ælfc. Gr. 36
  • :
  • 28, 6
  • :
  • Ps. Th. 103, 17
  • :
  • Ps. L. 113, 3
  • :
  • Met. l, 20
  • :
  • Mt. 8, 33
  • :
  • Ps. L. 30, 12
  • :
  • El. 134
  • :
  • Gú. 228
  • .]

to fleeto fleeto run awayto pass awayto flyto run away fromto avoidto declineto avoideschew

Entry preview:

Hwylc æteówde eów tó fleónne fram ðon tóweardan erre?, 169, 9. Þ hé hine fleóndne for þeóf slóge, Ll. Th. i. 124i 7. to run away, be a deserter Be ðám ðe flíhþ fram his hláforde.

ge-híne

(adj.)
Grammar
ge-híne, adj.
Entry preview:

Mean, poor, frail. Ðá gehéno kaduca Rtl. 189, 31

Linked entries: ge-hén -híne

FÁCEN

(n.)
Grammar
FÁCEN, fácn, es; pl. nom. acc. fácnu; gen. fácna; n.

Deceit, fraud, guile, treachery, malice, wickedness, evil, crime dŏlus, fraus, nēquĭtia, mălĭtia, inīquĭtas, prævārĭcātio

Entry preview:

Deceit, fraud, guile, treachery, malice, wickedness, evil, crime; dŏlus, fraus, nēquĭtia, mălĭtia, inīquĭtas, prævārĭcātio Eádig wer ðam ðe ná ætwíteþ Drihten synna, and nys on gáste his fácen beātus vir cui non impŭtābit Dŏmĭnus peccātum, nec est spīrĭtu

Linked entries: fácn fácon fǽcne

tægl

(n.)
Grammar
tægl, es; m.

A tail

Entry preview:

Ða beón beraþ ǽtterne tægel, Frag. Kmbl. 37; Leás. 20, Hí habbaþ tæglas ðám wyrmum gelíce ðe men hátaþ þrowend, Wulfst. 200, 14

ǽ-wrítere

(n.)
Grammar
ǽ-wrítere, es; m.

A writercomposer or framer of lawslegurn conditor

Entry preview:

A writer, composer or framer of laws; legurn conditor, Prov. 8

Agustin

(n.)
Grammar
Agustin, es; m: Agustīnus, Augustīnus, i; m:

St. AugustineAugustinus

Entry preview:

Is awriten in Sce' Agustínus byrigenne ðysses gemetes gewrit :-- Hér resteþ Domne Agustínus se ǽresta ærceb' Cantwarena burge, se geára hider fram ðam eádigan Gregorie ðære Rómániscan burge B' sended wæs, and fram Gode mid wundra wyrcnesse awreðed wæs

BÚGAN

(v.)
Grammar
BÚGAN, part. búgende; ic búge, ðu búgest, býhst, býgst, he búgeþ, býhþ, býgþ; p. ic, he beág, beáh, ðú buge, pl. bugon; imp. búg, búh; pp. bogen; v. intrans.

To BOW or bow down oneself, bend, swerve, give way, submit, yield, turn, turn away, fleese flectere vel inclinare, curvare, declinare, desistere, cedere, vertere, divertere, fugere

Entry preview:

Se Hǽlend beáh fram ðære gegaderunge the Saviour turned away from the company, Jn. Bos. 5, 13: Beo. Th. 5905; B. 2956. Búh fram yfele and dó oððe wyrc gód diverte a malo et fac bonum, R. Ben. in proœm.

Linked entries: beág beáh