heáh-galdor
Entry preview:
A powerful charm, a charm of great virtue Seó nǽdre dytteð hyre eáran, þæt heó nele gehýran heáhgaldor sum, þæt snotre men singað wið áttrum, Ps. Th. 57, 4
orf-cynn
Entry preview:
Secgað sume gedwǽsmenn þæt sum orfcyn sý þe man bletsigan ne sceole, and cweðað þæt hí þurh bletsunge misfarað, and ðurh wyrigunge geðeóð, Hml. Th. i. 100, 30. Add
geócor
Entry preview:
For passage from Beowulf substitute Þæt [he, MS.] wæs geócor síð þæt se hearmscaða tó Heorute áteáh, B. 76, 5. Add: :-- Ne hé sorge wæg, geócorne sefan, dreórigne hyge, Gú. 1111
níd-þeów
Entry preview:
Hláforda gehwylc áh swýþe micele þearfe þæt hé his men rihtlíce healde; and hit bið his ágen þearf þæt hé his neádþeówum beorge swá hé betst mæge, Wlfst. 300, 4. Add
scrín
Entry preview:
.: — Ðis mycel is gegolden of þǽre cyricean W. cyninge syððan hé þis land áhte . . . of þǽre hlangan scríne .viii. pund, Cht. Th. 439, 32. Hé forlét þá á
Temes
Entry preview:
Neáh ðære ié ðe mon hǽt Temes (Temese, MS. C.) ad flumen Tamesim, Ors. 5, 12; Swt. 238, 22. Sý eá hátte Temese, Chr. Erl. 5, 11. Ymbe heora landgemǽra: andlang Temese (on Temese, 8), L. A. G. 1; Th. i. 152, 18. Út on Temese; ðonne ondlong Temese, Cod.
ge-liger
Entry preview:
Ic eom ondetta sodomiscre synne þe hié on gegyltan, þæt is geligre, Angl. xi. 98, 21. Geligeres prostibuli (v. forlig-gang), Wrt. Voc. ii. 65, 77. Þurh ꝥ grimme bismergleów þæs mánfullan geligeres, Hml. S. 23 b, 451.
geóc
Entry preview:
Add: help in danger or difficulty Þæt ic þé tó geóce gárholt bere, B. 1834. Ne mæg þǽre sáwle þe bið synna ful gold tó geóce, Seef. 101. Ðé wearð máðma cyst ( a sword ) gifeðe tó eóce unc, Vald. 1, 25. Geóce gelýfde brega Beorhtdena, B. 608.
á-slacian
to slacken ⬩ become slack ⬩ to make slack
Entry preview:
Gif wé áslaciað þæs friðes and þæs weddes þe wé seald habbað, Ll. Th. i. 238, 21. Ðý lǽs se anwald áslacige (-slacie, v. l.) ðæs recendómes ne solvantur jura regiminis. Past. 118, 4. Ðý lǽs hira lufu áslacige ne eorum dilectio torpeat, 143, 9.
Linked entry: á-slæcian
gang-setl
A stool
Entry preview:
Add: A stool (of a privy) Þás úplendiscan wíf wyllað oft drincan and furþon etan fúllíce on gangsetlum . . . hit is bysmor þæt ǽnig man . . . þone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gange þæt meox út fram, and drince þonne ǽgðer ge þæt
ge-rǽde
Entry preview:
Counsel, design, device þǽr þá æðelestan hæleða gerǽdum hýdde wǽron, þurh nearusearwe, næglas on eorðan, El. 1108. Forþsnoterne hæleða gerǽdum (cf. rǽdum snottor, wís on gewitte, An. 469), 1054
heort-scræf
Entry preview:
The heart-cavern, the heart with its dark recesses Ne þǽr ówiht inne ne belífe on heortscræfe heánna gylta nec lateat quidquam culparum cordis in antro, Dóm. L. 39
on-þweán
Entry preview:
Wearð þǽr forðféred sumes earmes wífes ceorl. . . hí hine þwógon (onþwógon, v. l.) and mid hrægle gegyredon (quem ex more lotum et vestimentis indtitum), Gr. D. 215, 19. Add
níwe
Entry preview:
Nalæs ꝥ an ꝥ hé gýmenne dyde þǽre níwan cyricean þe of Angelcynne gesomnad wæs, ac swylce eác þára yldra bígengena Brytta and Scotta, Bd. 2, 4 ; Sch. 127, 12. Se godspellere wæs fæstnung ǽgþer ge þǽre ealdan ǽ ge þǽre níwan, Bl. H. 163, 25.
lád-rinc
Entry preview:
lád-rinc seems to be a guide, and his special character in the passage given above may be inferred from the following passage Si aduenae de aliis regionibus aduenirent, debebant ducatum habere ad aliam regalem uillam quae proxima fuisset in illorum uia
healf
Side ⬩ part ⬩ side ⬩ hand ⬩ beside ⬩ dispute ⬩ behalf ⬩ account ⬩ side ⬩ quarter ⬩ direction
Entry preview:
(the right or left) side, hand: Gif þú færst tó þǽre winstran hælfe, ic healde þá swíðran healfe; gif þú þá swíðran healfe gecíst, ic fare tó þǽre winstran healfe, Gen. 13, 9.
ge-feohtan
Entry preview:
Hié getrúwedon þæt hié mid hiera cræftum sceolden sige gefeohtan, Ors. 2, 4; S. 72, 17: 2, 5; S. 82, 26. to maintain a charge by fighting Þǽr beteáh Gosfrei Bainard Willelm of Ou ꝥ hé heafde gebeón on þes cynges swicdóm, and hit him on gefeaht, and hine
ofer
Entry preview:
Add Þú woldest mé laðian þæt ic swíðor drunce swilce for blisse ofer mínum gewunan; ac wite þú þæt sé þe óðerne neádað ofer his mihte tó drincenne, þæt sé mót áberan heora bégra gilt, gif him ǽnig hearm of þám drence becymð, Ælfc. T.
clǽn-líce
Entry preview:
Gif þǽr beón lǽs manna þonne þæt lamb mæge fretan, þonne nyme hé hys neáhgebúr . . . ꝥ hé mæge ꝥ lamb clǽnlíce fretan, Angl. viii. 322, 8
for-feran
to perish ⬩ perish
Entry preview:
Ox. 4490: 4621. of spiritual perdition, to be lost, perish Þæt teóðe engla werod forférde, Hml. Th. i. 344, 15