for-hergian
To lay waste ⬩ destroy ⬩ ravage ⬩ devastate ⬩ plunder ⬩ vastāre ⬩ devastāre ⬩ depŏpŭlāre
Entry preview:
Mid ðý se ylca cyning gedyrstelíce here lǽdde to forhergianne Pehta mǽgþe idem rex, cum tĕmĕre exercĭtum ad vastandam Pictōrum prōvinciam duxisset, Bd. 4, 26; S. 602, 16. Forhergiende depŏpŭlans, 1, 15; S. 483, 44. Forhergende, 4, 7; S. 574, 30.
Linked entry: hergian
FREÓ
FREE ⬩ having liberty or immunity ⬩ noble ⬩ glad ⬩ joyful ⬩ līber ⬩ sui jūris ⬩ ingĕnuus ⬩ nōbĭlis ⬩ lætus
Entry preview:
> Ðæt hý ðý freóran hyge geféngen that they might receive the gladder spirit. Exon. 30 a; Th. 92, 22; Cri. 1512
ge-reordan
To give food to, feed, take food, satisfy, refresh, feast ⬩ cibare, saturare, satiare, epulari
Entry preview:
We willaþ mid ðý hláfe gereorde beón pane illo refici volumus, Bd. 2, 5; S. 507, 22. Ðá wæs flet-sittendum fægere gereorded then were the sitters in the hall nobly feasted, Beo. Th. 3581; B. 1788.
Linked entry: reordan
triumpha
Entry preview:
Ðonne hié hámweard fóran, ðonne sceoldon hiera senátus rídan on cræt-wǽnum wiðæftan ðǽm consulum, and ða menn beforan him drífan gebundene ðe ðǽr gefongene wǽron, ðæt heora mǽrþa sceoldon ðý þrymlícran beón.
un-meahtig
not mighty ⬩ weak ⬩ impotent ⬩ of little power or means ⬩ impossible
Entry preview:
Ðý læs mon unmihtigne man tó feor for his ágenan swencte, L. Eth. ii. 9; Th. i. 290, 3. Ongit hú unmihtige ða yfelan men beóþ vide quanta vitiosorum hominum pateat infirmitas, Bt. 36, 5; Fox 180, 2: 29, 1; Fox 104, 12: 36, 2; Fox 174, 27.
yppan
Entry preview:
Ðæt wé hit for ðý yppen ðæt mon God herige ed ostendenda sunt, ut laudem coelestis Patris augeamus, Past. 59; Swt. 451, 4. Ic ne dear yppan ( pandere ) ðé dígla úre, Coll. Monast. Th. 34, 13. Ypped oriundus, Wrt. Voc. ii. 62, 65.
Linked entry: uppe
ge-singan
Entry preview:
Mið ðý warð gebed gesungen facta oratione, Jn. p. 2, 2. Þá seó cyrice gehálgad wæs and se bisceop mæssan gesungene hæfde, Bd. 5, 4; Sch. 567, 21. to celebrate in words Sculan wé martira gemynd . . . wrecan wordum forð, wisse gesingan, Men, 70.
smyltness
Quiet, calm, serenity, tranquillity ⬩ of physical calm ⬩ the quiet of evening, evening ⬩ gentleness, quietness in action ⬩ quiet, silence ⬩ placidity, calmness ⬩ peace, tranquillity, quiet ⬩ calmness, composure
Entry preview:
Tídlíc smyltnisse girǽce and líf gibrenga éce temporalem tranquilitatem tribuat et vitam conferat sempiternam Rtl. 31, 28. calmness, composure Ðý læs ða smyltnesse ðæs dómes gewemme tó hræd ierre Past. 13; Swt. 79, 13
ge-tácnian
to denote by a sign ⬩ signify ⬩ betoken ⬩ show ⬩ instruct ⬩ signāre ⬩ signĭfĭcāre ⬩ denŏtāre ⬩ insĭnuāre ⬩ monstrāre ⬩ instruĕre ⬩ to sign ⬩ mark ⬩ witness ⬩ seal ⬩ signāre ⬩ insignīre ⬩ obsignāre
Entry preview:
Mid ðý is getácnod, ðæt ... by that is signed that..., Bt. Met. Fox 31, 35; Met. 31, 18: Boutr. Scrd. 19, 27, 28. to sign, mark, witness, seal; signāre, insignīre, obsignāre He getácnaþ ðæt God is sóþfæstnes signāvit quia Deus vērax est, Jn.
EÁCA
An addition, EEKING, increase, usury, advantage ⬩ additāmentum
Entry preview:
Ne gehéne ðú hine mid ðý eácan oppress him not with the usury, L.
folgere
aFOLLOWER ⬩ attendant ⬩ disciple ⬩ assecla ⬩ pĕdĭsĕquus ⬩ assectātor
Entry preview:
Ðý þriddan dæge þeóda Wealdend arás, and he feówertig daga folgeras síne rúnum arétte on the third day the Ruler of nations arose, and for forty days he comforted his followers [ = disciples] with words, Hy. 10, 35; Hy.
for-leósan
To lose ⬩ let go ⬩ destroy ⬩ amittĕre ⬩ perdĕre ⬩ destruĕre
Entry preview:
Ðý-læs ic mín gehát forleóse ne fĭdem mei promissi prævārĭcer, Bd. 4, 22; S. 592, 2. Hí sylfe þurh ðæt forluran they ruined themselves through that, 3, 1; S. 523, 23.
Linked entry: be-leósan
hunig
Honey
Entry preview:
Þynceþ þegna gehwelcum huniges bíbreád healfe ðý swétre gif hé hwéne ǽr huniges teáre bitres onbyrgeþ dulcior est apium mage labor, si malus ora pritis sapor edat, Bt. Met. Fox 12, 17; Met. 12, 9.
Linked entry: teár-líc
métan
To meet with ⬩ come upon ⬩ come across ⬩ find
Entry preview:
For ðý hí hit ne gemétaþ (MS. Cott. métaþ) ðe hí hit on riht ne sécaþ, Bt. 36, 3; Fox 178, 4. Gé unæþelne ǽnigne [ne] métaþ (gé nánne ne mágon métan unæþelne, Bt. 30, 2; Fox 110, 16), Bt. Met. Fox 17, 34; Met. 17, 17. Moette offendit, Wrt.
or-wíge
Entry preview:
.), gif mon on ðone hláford fiohte; swá mót se hláford mid ðý men feohtan (cf. Unicuique licet domino suo sine wita subvenire, L. H. I. 82, 3; Th. i. 590, 2).
el-þeódignes
exile ⬩ banishment ⬩ pilgrimage
Entry preview:
Ðý lǽs ús weorðe tó wópe and tó elðiódignesse ðæs écean lífes ðæt ðæt ús on ðisse elðiódignesse tó fultume gelǽned is, 389, 5. Hé ús gesóhte on þás ælþeódignesse, Bl. H. 11, 35
ge-metlic
Entry preview:
exemplum miseriarum insinuata memoriae nostrae gesta per Philippum, etiamsi Alexander ei nan successisset in regnum, Ofs- 3i 7 i S. 120, I< 5. keeping due measure, not excessive Ðurh ðá gemetgunge ðæs hwǽtes is getácnod gemetlico word (modus verbi) ðý
Linked entry: ge-métednes
wæter-scipe
A body of water, a piece of water, water
Entry preview:
Ðæt monnum wǽre ðý éþre tó ðæm wæterscipe tó ganganne ut facilior aquatoribus esset accessus ad flumen, 12, 20. Wæs swíþe wynsum wǽta út flówende . . . Wæs ongeán ðyssum wæterscipe glæsen fæt, Blickl. Homl. 209, 4.
ofer-cuman
to overcome, vanquish, subdue ⬩ to come upon, reach, obtain
Entry preview:
His geféran ðý ofercumendan wóle pestilentia superveniente fordilgode wǽron, Bd. 4, 1; S. 563, 26
fore-þingian
To plead for anyone ⬩ intercede ⬩ defend ⬩ intercēdĕre ⬩ defendĕre
Entry preview:
To plead for anyone, intercede, defend; intercēdĕre, defendĕre Ic secge ðæt sió forespræc ne dýge, náuðer ne ðam scyldigan, ne ðam ðe him foreþingaþ I say that the defence does no good, neither to the guilty, nor to him who pleads for him, Bt. 38, 7;
Linked entry: for-þingian