Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swicolness

(n.)
Grammar
swicolness, e; f.
Entry preview:

Antecrist lǽrþ unsóðfæstnysse and swicolnesse, Wulfst. 55, 12

god-bearn

Entry preview:

Godfæder his godbearn lufie and lǽre, Wlfst. 74, 13. Beóð heó rihtlice ealswá hý genamode beóð, godfæderas, gif hý heora godbearn Gode gestrýnað, 121, 5. Add

be-sencan

(v.)
Grammar
be-sencan, bi-sencan; p. -sencte; pp. -senced

To sink, immergemergere, demergere

Entry preview:

Ðe-læs me besencen ne me demergant, Ps. Th. 68, 14. Sí besenced on sǽs grúnd demergatur in profundum maris, Mt. Bos. 18, 6: Lk. Bos. 10, 15.

Linked entries: be-seah bi-sencan

un-nytlíce

(adv.)
Grammar
un-nytlíce, adv.

uselesslyvainlyto no purposeto ill purpose

Entry preview:

Ðý læs hié unnytlíce forweorpen ðæt ðæt hié sellen for hira hrædhýdignesse ne praecipitatione hoc, quod tribuunt, inutiliter spargant, Past. 44; Swt. 321, 17: 15; Swt. 95, 24.

Linked entry: nytlíce

híred-mann

Entry preview:

Se cyningc ábræc intó þám búre þǽr heó inne læg, and hét his hýredmen ealle áweg gán, Ap. Th. 2, 1

wederung

(n.)
Grammar
wederung, e; f.

Weather

Entry preview:

Weather Ðæs ilcan geáres wæs swíðe hefelíc gear . . . swá mycel ungelimp on wæderunge swá man náht ǽþelíce geþencean ne mæg; swá stór þunring and lǽgt wes, swá ðæt hit ácwealde manige men, Chr. 1085; Erl. 219, 21.

Linked entry: wederian

á-sláwian

(v.)

to become dull of hearingto become torpidsluggish inert

Entry preview:

Ðý lǽs hé óðre áwecce mid his wordum and himself ásláwige gódra weorca ne in semetipsis torpentes opere alias excitent voce, Past. 461, 15. Ásláwien torpescant, 415, 10. Ðæt ðá ídlan ne ásláwien ut otiosis non fiat torpor 453, 24

un-

(prefix)
Grammar
un-, The prefix

expresses negation

Entry preview:

expresses negation; gives a bad sense, as in un-dǽd, un-dóm, un-lagu, un-lǽce reverses an action, as in un-bindan, un-dón is intensive(?)

un-gedered

Entry preview:

Hí ungederede genǽson . . . ungederede on heora gegeraelan laesi non sunt. . . illaesis vestibus, Gr. D. 219, 19-24 Add

for-trúwian

(v.)
Grammar
for-trúwian, -trúwigan; p. ode, nde; pp. od, ud

To be over-confident, rashto presumepræsúmĕrepræcĭpĭtāre

Entry preview:

Ðý-læs he hine for ðære wynsuman wyrde fortrúwige lest he through the pleasant fortune should be presumptuous, 40, 3; Fox 238, 17. Ða fortrúwodan the presumptuous, Past. 32, 1; Hat. MS. 39 b, 25, 26. Ða fortrúwudan, 32, 1; Hat. MS. 40 a. 2, 12.

in-ylfe

(n.)
Grammar
in-ylfe, es; n.

A gutbowel

Entry preview:

Ðý læs ðæt innelfe útsíge lest the matrix prolapse, L. M. 3. 37; Lchdm. ii. 328, 25. Gif men síe innelfe úte ... gedó ðæt innelfe on ðone man if a man's bowel protrude ... put the bowel into the man, 3. 73; Lchdm. ii. 358, 23-5. Inelfe viscera, Wrt.

Sunnan-niht

(n.)
Grammar
Sunnan-niht, e; f.
Entry preview:

His líc læg on byrgene ða Sæterniht and Sunnanniht . . . and hé árás of deáðe on ðone Eásterlícan Sunnandæg, Homl. Th. i. 216, 27-33. Se ðe stalaþ on Sunnanniht. . . oððe on ðone Hálgan Ðunresdæg, L. Alf. pol. 5; Th. i. 64, 22.

Linked entry: Wódnes-niht

un-þinged

(adj.)
Grammar
un-þinged, adj.

Uninvitedsuddenunexpected

Entry preview:

Uninvited, sudden, unexpected Ðý læs iów geméte se réða and se egeslíca dæg, se cymð ofer ealle eorðwaran unðinged, swǽ swǽ grin et superveniat in vos repentina dies illa.

Linked entry: un-geþinged

wiþer-breca

(n.)
Grammar
wiþer-breca, an; m.

An adversary

Entry preview:

Wæs ðu geðafsum wiðerbracæ (adversaria) ðínum; ðý læs gesellæ ðec ðe widerbracæ tó dóme, Mt. Kmbl. Lind. 5, 25. Gif ðæ wiðerbraca (Satanas ) ðone wiðerbraco drífes, 12, 26. Wiðerbrecan obpositum, Wrt. Voc. ii. 65, 24.

á-hwænne

Entry preview:

Spl. 34, 20. at any time Ðí lǽs áhwænne gegrípe ne quando rapiat, Ps. Spl. 7, 2. Áhwanne, Ps. L. 2, 12. Gif hit áhwænne ( aliquando ) swá gelimpð, Ll. Th. ii. 188, 25: 190, 7: R. Ben. 99, 21: 103, 2. Ǽhwænne, R. Ben.

ge-gada

Entry preview:

læg swá deád . . . ðá wéndon his gegadan ꝥ hé wǽre gebysgod . . ., Hml. S. 7, 174. Cóm þæs geréfan suna mid his sceandlicum gegadum, 163: 19, 40. Seó myltestre began faran tó hire gegadan, Hml. A. 195, 21.

ge-sǽlan

(v.)
Grammar
ge-sǽlan, to bind.
Entry preview:

Add: I. to bind a living creature. with a material bond Satan læg símon gesǽled (cf. rídeð racentan sal, 372), Gen. 765; to restrain, confine with non-material bonds Susie gesǽled, . . wttum gebunden, Jud. 114.

ge-twǽfan

Entry preview:

B. 1433 (in Dict.). to take something (acc.) from a person (dat. ) Þý lǽs him wéstengryre ferhð getwǽfde, Exod. 119. with acc. only, to end a dispute.

steór

Entry preview:

Ðý lǽs him ðæs gódan weorces leán losige ðe hé mid ðǽre steóre geearnian sceolde, Past. 151, 4. Add Né þágýt þá nunnan heora tungan geheóldon mid ðǽre steóre (freno) heora hádes, Gr. D. 151, 31.

út

Entry preview:

</b> I 7. add: v. lǽtan, e. 3. add: — Þæs ymb m niht hié gefuhton út on sǽ, Ors. 5, 13; S. 246, 5