Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wlitig-fæst

(adj.)
Grammar
wlitig-fæst, adj.

Beauteousglorious

Entry preview:

Beauteous, glorious Swá se æþela fugel wlitigfæst wunaþ wyllestreámas, Exon. Th. 204, 29; Ph. 105

dirn-líce

(adv.)
Grammar
dirn-líce, adv.
Entry preview:

Secretly Hé hí on niht gemartirode swá hé dyrn*-*lícost mihte, Lch. iii. 424, 30

fearn-edisc

(n.)
Grammar
fearn-edisc, es; n.

A fern-pasture

Entry preview:

A fern-pasture On sacecumb, swá on fearn*-*edisc, C. D. B. i. 519, 2

Linked entries: edisc fearn-lǽs

lind-gestealla

Entry preview:

Add: — Ongan . . . helle hæftling galan : ' Hwæt wearð eów swá rófum. rincas míne, lindgesteallan ?, An. 1346

on-sund

Grammar
on-sund, <b>. I.</b>
Entry preview:

Swâ mid mîne werode onsunde in Patriacen ꝥ lond wê becwôman, Nar. 17, 15. Add

þrǽd

Entry preview:

Add: — Swá seolcen ðrǽd ceu serica pensa, An. Ox. 23, 73. Traed filu, 53, 31

wundig

Entry preview:

Ealle hié hié swá wundige hyrwað omnes itt ulcerosum contemnunt, Verc. Först. 139, 10. Add

smeáþanclíce

(adv.)
Grammar
smeáþanclíce, adv.

Exactly, at large subtiliter

Entry preview:

Exactly, at large; subtiliter Swá wé hér bufan smeáþanclíce áwriten habbaþ Anglia viii. 309, 22

racian

(v.)
Grammar
racian, p. ode.
Entry preview:

to direct, rule (cf. reccan) Ðæt is ðæt héhste gód ðæt eallum swá gereclíce racaþ and swá eáðelíce hit eall set est summum bonum, quod regit cuncta fortiter, suaviterque disponit, Bt. 35, 4 ; Fox 162, 1.

un-geendod

(adj.)
Grammar
un-geendod, adj.

endlesswithout endnot coming to an endinfinitevery great in number, extent

Entry preview:

Swá écum lífe swá ungeendodon wíte sive vitam aeternam, sive infinitum supplicium, L. Ecg. P. iv. 65; Th. ii. 226, 14. Geond ungeendode worulde, Homl. Th. i. 76, 7.

Linked entry: ge-endian

hwearfian

(v.)
Entry preview:

Sió sául sceolde hwearfian on hire selfre, swá swá eall þes rodor hwerfþ, oððe swá swá hweól onhwerfþ, 33, 4; F. 132, 11. to revolve round a centre, move round in an orbit. of a material body Ðá tunglu lengestne ymbhwyrft habbaþ þe ymb þá eaxe middewearde

ent

(n.)
Grammar
ent, es; m. A giant; gĭgas = γίγας
Entry preview:

He geblissode swá swá se mǽsta oððe swá swá ent to ge-yrnanne weg his exultāvit ut gĭgas ad currendam viam ejus, Ps. Lamb. 18, 6: Ps. Spl. 32, 16: Wrt Voc. 73, 52. Nem-broþ se ent Nimrod the giant, Boutr. Scrd. 21, 35 : Ors. 2, 4; Bos. 44, 17.

Linked entries: EÓTEN eten

ge-wegan

Entry preview:

Swilc swá þrý penegas gewegen, 7

tyhtan

Entry preview:

Add Þá gefæstnadon þá cwelleras þone Crístes þegn on þǽre hengene, and hine hetelíce tihton swá swá man web tiht, Hml, S. 37, 100-102. 2.

wísian

(v.)
Grammar
wísian, p. ode.

shewguidedirectto shewshewpoint putguidedirectindicate

Entry preview:

Ðæt wé ǽgðer ge ús sylfe, ge ða ðe wé wísian sceolan, swá gewísian mótan, swá swá úre ealra þearf sý, L. P. 21; Th. ii. 332, 24.

Linked entry: riht-wísian

cáf

Entry preview:

Se eorðlica kempa bið ǽfre gearo and cáf, swá hwyder swá hé faran sceal tó gefeohte mid ðám kininge, Hex. 34, 19. Þæt hý sýn cáfran tó Godes þeówdóme, R. Ben. 68, 19. Petrus wæs cáfost on Crístes lufe, Hml. Th. ii. 388, 29. Add

for-liger

(adj.)
Grammar
for-liger, adj.
Entry preview:

Swá hwá swá his ǽwe forlǽt and óðer genimð, hé bið þonne eáwbrǽce and eác forligr, Hml. Th. ii. 322, 34. (Perhaps the last two examples belong to previous word.) Add

Linked entry: for-liger

metsian

(v.)
Entry preview:

Add Ǽghwilc hine sylfne metsode swá swá hé mihte oþþe wolde; sum him mid bær þæs líchaman genihtsumnysse, sum þǽra palmtreówa æppla, sum beána mid wætere ofgotene each provisioned himself as he could or would; one carried with him a sufficiency for the

seóþan

Entry preview:

Add Swá swá gold on ofne hé hié sýð and costað in fornace probatur aurum; tu, ut sorde careas, tribulationis camino purgaris, Verc. Först. 141, 21

steáp

(n.)
Grammar
steáp, a stoup. [In l. 7 dele &#39;(?)&#39; after &#39;remove&#39;, see á-settan.]
Entry preview:

Þá bær þæs biscopes cniht tó his fæder wínes drync, swá swá hit þeáw wæs. Þá rǽhte se cyning his hand forð swígende and genam þone hnæp (steáp, v. l. calicem). . . and þám biscope þone drync sealde, Gr. D. 186, 7.