gold-geweorc
Entry preview:
Gold-work, what is made of gold Ðǽr wæs ðære sunnan anlýcnys geworht of golde and heó wæs on gyldenum scryd and æt ðam wǽron gyldene hors ... ðá eode ðǽr egeslíc deóful út of ðam goldgeweorce and ðæt goldgeweorc eall todreás swá swá weax gemylt æt fýre
GLÆS
Glass
Entry preview:
Glass Glæs vitrum, Ælfc. Gl. 51; Som. 66, 5; Wrt. Voc. 34, 65. Beorhtre ðonne glæs brighter than glass, Homl. Th. ii. 518, 10. Ðæt scíre glæs the clear glass, Exon. 26 b; Th. 78, 33; Cri. 1283. Ðæt nebb líxeþ swá glæs oððe gim the beak glitters like
Linked entry: glas
séðan
Entry preview:
To declare true, affirm, attest, prove Ic séðe testificor, Ælfc. Gr. 25 ; Zup. 146, 3. Ealle hálige gewritu sóðlíce séðaþ, ðæt se is Hǽlend Crist, Homl. Th. ii. 414, 9. Hé árás on ðam þriddan dæge, swá swá gewritu séðaþ, 598, 4. Sum óðer séðde and cwæþ
swiftness
Entry preview:
Swiftness, fleetness, celerity Hwá unlǽredra ne wundraþ ðæs roderes færeldes and his swiftnesse, Bt. 39. 3; Fox 214, 16. Dysig se ðe getrúwaþ on his horses swiftnesse, Ps. Th. 32, 15. Hé swang ðone top mid swá micelre swiftnesse, Ap. Th. 13, 13. Da óðre
Linked entry: swiftu
swegle
Entry preview:
Brightly, brilliantly, splendidly, in a physical sense Ðonne sió reáde ród ofer ealle swegle scíneþ on ðære sunnan gyld, Exon. Th. 68, 13; Crl. 1103. Scíneþ sunna swegle hát, sóna gecerreþ ísmere ǽnlíc on his ágen gecynd (cf. ðæt is for ðære sunna[n]
swíþlíce
Entry preview:
very greatly, exceedingly Se déma wundrode swíðlíce ( vehementer ), Mt. Kmbl. 27, 14. Swá sárige on hiora móde and swá swíðlíce gedréfed permotae, Ors. 1, 10; Swt. 44, 30. Ic wát ðæt ðú woldest swíþe swíþlíce beón onǽled quanto ardore flagrares, Bt.
wiþ-innan
Within
Entry preview:
Within. Grammar wiþ-innan, as adverb Gehrepod mid heortan sárnisse wiðinnan (intrinsecus), Gen. 6, 6. Fácn wiþinnan (intus) týddriende swá swá bergyls wiþinnan (intus ) full stence, Coll. Monast. Th. 32, 33, 35. Ðú clǽmst wiðinnan and wiðútan (intrinsecus
Linked entry: wiþ-útan
yfel-dǽde
Entry preview:
Of evil deeds; a person of evil deeds Gif hé nǽre yfeldǽde ( malefactor ), ne sealde wé hine ðé, Jn. Skt. 18, 30. Ðá féng his sunu tó his ríce swýðe yfeldǽda, Homl. Skt. i. 18, 228. ¶ with special reference to magical practices :-- Gif hwylc yfeldǽde
ysope
Entry preview:
in oblique cases. Hyssop Ðás wyrte sculon tó lungensealfe, bánwyrt, . . . isopo, saluie, Lchdm. iii. 16, 8. Ysopan sceaft fasciculum hyssopi, Ex. 12, 22. Fram ðam heágan cederbeáme tó ðære lytlan ysopan, Homl. Th. ii. 578, 5. Hysopan gelícne, Lchdm.
dryge
Entry preview:
Take here the examples given under drige, and add Sumor byð wearm and drígge, Angl. viii. 299, 29. Drége bite bucella sicca, Kent. Gl. 587. Dríg (corrected from driu) gewarð arefacta, Mt. p. 18, 18. Gangende swá swá on drígum, Hml. S. 23 b, 685, Of drýggium
feónd-scipe
Entry preview:
Þæs lǽþþu and feóndscipe forðweox tó þon swíðe cujus ad hoc usque odium prorupit, Gr. D. 158, 27. Ꝥ wé wǽron ealle swá on ánum freóndscype swá on ánum feóndscype that we should all be united alike in friendship and in enmity, Ll. Th. i. 234, 22. Of þǽm
ge-witleást
Entry preview:
Add: cf. ge-witleas; <b>I a</b> Wið gewitleáste, ꝥ is wið deófulseócnesse, Lch. i. 248, 3. 1. cf. ge-witleás; 1 His wífes gewitleást (cf. þú sprǽce swá swá án stunt wíf, 452, 31), Hml. Th. ii. 456, 4. Gewitleást vechordia, Hy. S. 9, 20.
Linked entry: wit-leást
hrǽcan
Entry preview:
Add: to reach (v. N. E. D. s. v.). intrans. Hrę̄ceo excreo, An. Ox. 53, 40. Wiþ þæs magan springe, þonne þurh múð bitere hrǽcð oþþe bealcet, oððe him on þám magan súgeð, Lch. ii. 192, 3. Þám men þe . . . on magan untrum sié oþþe bitere hrǽce, 62, 16
miþian
Entry preview:
To conceal, keep from appearing openly Se ealda feónd ne mihte ádreógan þás wísan swígiende ne deógollíce þurh swefn miðgian (the old enemy could not suffer these things in silence nor keep them from being generally known by entrusting them to the secrecy
namian
Entry preview:
Add Swá swá Abraham dyde . . . and ꝥ wíf Anna . . . and fela óðre men ðe wé ne magan namian, Hml. A. 34, 261. substitute: to call by some title or epithet Hwí namode Críst on his godspelle Abel rihtwísne tóforan óðrum ? cur Abel in evangelio singulariter
web
A web, woven stuff
Entry preview:
A web, woven stuff Web telum, webb, uueb textrina, Txts. 101, 2004, 2005. Web textrina, telum, Wrt. Voc. i. 281, 72: textrina, 66, 9: tela vel peplum, 82, 5: peblum, 59, 30. Lang web tela, 59, 20. Webb byþ gefylled mid þrǽdum tela consummatur filis,
Linked entry: wæbb
ge-ánlǽcan
to unite ⬩ unite ⬩ To join together ⬩ to get together, collect, assemble
Entry preview:
Add: to unite one person to another, unite persons as associates Feówer þeóda hine underféngon tó hláforde, Peohtas and Bryttas, Scottas and Angli, swá swá God hí geánlǽhte tó ðám, Hml. S. 26, 107. Hé wearð geánlǽht mid geleáfan tó ðám hálgan were, 19
heden
A hood, chasuble ⬩ dress ⬩ a jacket of fur or skin
Entry preview:
A hood, chasuble Heden casla, Cot. 32, Lye. Sacerd ðonne hé mæssan singe ne hæbbe hé on heden ne cæppan sacerdos cum missam cantat ne portet cucullum nec cappam, L. Ecg. C. 9; Th. ii. 140, 9. Swá hwylc swá wile lectiones rǽdan ne biþ hé nýded tó ðon
hordian
To HOARD, lay up [treasure], store
Entry preview:
To HOARD, lay up [treasure], store Ðæt hé for gýtsunge uncyste nánum óðrum syllan ne mæg ðæt hé hordaþ and nát hwam swá swá se wítega cwæþ 'on ídel biþ ǽlc man gedréfed se ðe hordaþ nát hwam hé hit gegaderaþ' what he from the vice of avarice can give
á-wunian
Entry preview:
Ic stille and swá swá deád áwunade . . . ic swígende ealle þá niht áwunade quietus et quasi mortuus permanens . . . tacitus tota nocte perduro, Bd. 5, 6;Sch. 578, 6-11. Heó ðǽr áwunode þone dægand ðá niht on hire gebede, Hml. A. 121, 145:Guth. 34, 15.