Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-drencan

(v.)
Grammar
ge-drencan, p. -drencte; pp. drenced

To drenchdrownsubmergeredemergere

Entry preview:

Ðú [bist] to helle gedrencged te ad infernum demergeris, Lk. Skt. Lind. 10, 15

bismer-líce

(adv.)

irreverentlyblasphemously

Entry preview:

Add: with ignominy Man sceal þá geoguðe lǽdan gehæft heánlíce and swá bysmorlíce bringan of heora éðle, Wlfst. 295, 18. irreverently, blasphemously Hí ic besencte on helle grund, forþan hig sprǽcon bysmorlíce be mé, Wlfst. 295, 30.

sweart

(adj.)
Grammar
sweart, adj.
Entry preview:

Ðære sweartan helle grund. Cd. Th. 22, 24; Gen. 345. Se ðe on þýstre færeþ, on sweartre niht. Exon. Th. 54, 23 ; Cri. 873. Deorc gesweorc sinnihte sweart. Cd. Th. 7, 21; Gen. 109. Tó helle on ðone sweartan síð, 45, 27 ; Gen. 733.

Linked entries: swart swertling

á-gímeleásian

(v.)
Entry preview:

MSS.) ðone ymbhogan, Past. 137, I. with clause Gif se hierde ágiémeleásað ðæt hé hiera helpe, 137, 14. Hé ágýmeleásede ꝥ hé heólde his líchaman forhæfdnesse, Gr. D. 241, 17. Ðæt hié ne ágímeleásien ðæt hí hira mód gebrídligen, Past. 215, 6

DEORC

(adj.)
Grammar
DEORC, def. se deorca, seó, ðæt deorce; adj.

DARK, obscure, gloomy, sad tenebrōsus, obscūrus

Entry preview:

DARK, obscure, gloomy, sad; tenebrōsus, obscūrus Niht-helm geswearc, deorc ofer dryhtgumum the helm of night grew murky, dark o'er the vassals, eo. Th. 3584B; BB. 1790: Exon. 30 bB;B Th. 95,22; Cri.1561: 101 b; Th. 384, 2; Rä. 4, 21.

Linked entry: deorcian

wánung

(n.)
Grammar
wánung, e ; f.
Entry preview:

Ðǽr ( in hell ) is wánung and gránung and á singal sorh, Wulfst. 26, 8. Hǽðenra gránung and reáfera wánung, 186, 13. Wóp and wánung and heófung and endeleás cwylming, Homl. Th. i. 592, 16. Geóm*-*rung and wánung, Homl. Skt. i. 23, 104.

tál

Grammar
tál, <b>. I.</b>
Entry preview:

Gif hwá rǽde, ic bidde ꝥ hé þás áwændednesse ne tǽle, ac ꝥ hé hele swá hwæt swá þáron sý tó tále, Ap. Th. 28, 19: Ælfc. T. Grn. 21, 41

be-healdan

(v.)
Grammar
be-healdan, bi-healdan, ic -healde, ðú -healdest, -hylst, he -healdeþ, -hylt, -hilt, pl. -healdaþ; p. ic, he , -heóld, ðú -heólde, pl. -heóldon; pp. -healden; v. trans. [be near, healdan to hold, observe] .

to hold by or nearpossessobserveconsiderbewareregardmindtake heedbehaveto meansignifytenereinhabitareservarecuraregerereto BEHOLDseelook onobservareaspicerevidere

Entry preview:

to hold by or near, possess, observe, consider, beware, regard, mind, take heed, behave, to mean, signify; tenere, inhabitare, servare, curare, gerere Heora ǽ to behealdenne to observe their laws Ors. 3, 5 ; Bos. 57, 21. Adam sceal mínne stronglícan

Linked entries: be-held bi-healdan

brecan

(v.)

to shatterdemolishto subduetamereflexto strugglestrive

Entry preview:

Hí nǽfre siððan út (out of hell) brecan ne magon, Hml. Th. i. 174, 3. to force a way through obstructions, move impetuously On bricþ ingruerit (quasi tempestas), Kent. Gl. 13.

Linked entry: bracan

cwealm

(n.)
Grammar
cwealm, cwélm , es; m. n. [cwelan to die]

Death, destruction, a violent death, slaughter, murder, torment, plague, pestilence, contagion QUALM; mors, pernicies, nex, cædes, homicidium, cruciatus, lues, pestis, pestilentia, contagium

Entry preview:

Ðú wást cwealm hátne in helle thou knowest hot torment in hell, 2374; An. 1188: 562; An. 281. Þurh deáþes cwealm through pain of death, Exon. 35b; Th. 115, 26; Gú. 195: Cd. 224; Th. 296, 9; Sat. 499.

Linked entries: cwælm cwelm cwylm

be-hátan

(v.)
Grammar
be-hátan, ic -háte, ðú -hátest, -hǽtst, he -háteþ, pl. -hátaþ; p. -hét, pl. -héton; pp. -háten [be, hátan to call, promise, vide II]

To promisevowthreatensponderepollicerevoverecomminari

Entry preview:

To promise, vow, threaten; spondere, pollicere, vovere, comminari Ðæt ðú me behǽtst quod polliceris Gen. 38, 17. Behét he mid áþe cum juramento pollicitus est Mt. Bos. 14, 7. Ðonne ðú behát behǽtst Drihtene cum votum voveris Domino Deut. 23, 21. Drihten

Linked entry: be-hǽtst

scræf

(n.)
Grammar
scræf, screaf, scref, es; n.
Entry preview:

Geond ðæt atole scræf ( hell ), Cd. Th. 272, 33; Sat. 129: 290, 22; Sat. 419. Scref, 266, 23; Sat. 26: 269, 15; Sat. 73. Gé mín hús dóþ sceaþum tó scrafum, Blickl. Homl. 71. 20.

sunor

(n.)
Grammar
sunor, (-er), e; f. A herd of swine, a sounder ('That men calleth a trip of a tame swyn is called of wylde swyn a soundre; that is to say, ȝif ther be passyd v. or vi. togedres.'—Halliwell's Dict.)
Entry preview:

Wæs unfeor suner swína (suner berga, Lind. grex porcorum) etende. Ða deóful bédun hinae: 'send úsic in ðás sunrae (suner, Lind. gregem ) swína.' . . . Eode all siu suner niþerweardes in sae, Mt. Kmbl. Rush. 8, 30-32. Sunor . . . ðæt sunor, Lk. Skt. Lind

Linked entry: suner

ge-neát-scólu

(n.)
Entry preview:

A band of retainers (v. ge-neát; I a) Swylt ealle fornóm secga hlóðe and hine sylfne (Heliseus, who is described as æðeles cynnes ríce geréfa, 18) mid . . . hý helle sóhton.

on-lúcan

(v.)

literally, to unlock, opento open, disclose, reveal

Entry preview:

Engla helm tuddorspéd onleác ( revoked the sentence of barrenness ), Cd. Th. 166, 24; Gen. 2752. Hwylc ðæs hordgates, cǽgan cræfte, ða clamme onleác, Exon. Th. 429, 30; Rä. 43, 12.

mód-sefa

(n.)
Grammar
mód-sefa, an; m.

The inner man

Entry preview:

Helle gemundon in módsefan hell had they in mind, 362; B. 182. Ic ne métte on módsefan máran snyttro, Andr. Kmbl. 1107; An. 554.

torn-geníðla

(n.)
Grammar
torn-geníðla, an; m.
Entry preview:

Hié ( the wicked after doomsday ) worpene beóþ in helle grund torngeníðlan, 2609; El. 1306

endeleáslíce

(adv.)

everlastinglyto eternity

Entry preview:

Þá mánfullan beóð ǽfre cwylmigende on helle súsle endeleáslíce, 608, 11. Endeleáslíce losian, Hex. 22, 12.

Linked entry: endeleás-lic

réceleáslíce

(adv.)
Entry preview:

Sé þe hit réceleáslíce and unclǽnlíce wyrceð, hé bið áwyrged intó helle, Hml. A. 168, 121. Add

rúm-líc

(adj.)
Grammar
rúm-líc, adj.

gracious, liberal, benignliberal, abundant, plentiful

Entry preview:

Rúmlícum helpe benign favore, 17, 35. liberal, abundant, plentiful Nú wille wé ðis águnnene weorc mid rúmlícum wæstme begán, Anglia viii. 300, 6. Se ðe mid fódan ðære upplícan lufe biþ gefylled, hé biþ swilce hé sý mid rúmlícum mettum gemæst, Homl.