gistian
Entry preview:
Líf mánfull tó gystigenne of húse on hús uita nequam hospitandi de domo in domum (it is a miserable life to go from house to house, Ecclus. 29, 24), Scint. 153, 15
leód-rǽden
Entry preview:
Cf. leód-scipe
prician
Entry preview:
Pricigende eáge út gelǽt teáras and sé þe pricaþ heortan forþbringð andgyt punguens oculum deducit lacrimas, et qui pungit cor profert sensum (Ecclus. 22, 19), Scint. 188, 13. intrans.
sac-leás
Entry preview:
Her kýð on þissere béc ꝥ Gesfræg gebohte Gidið . . . tó .x. sciłł freoh and saclés, Cht. Th. 631, 26. Sacclés of élcre crauigge, 645, 4
há-sæta
A rower ⬩ a thole-sitter, an oarsman, opposed to the captain or helmsman
Entry preview:
A rower And gerǽdde man ðá ðæt ða scipu gewendan eft ongeán tó Lundene and sceolde man setton óðre eorlas and óðre hásǽton tó ðám scipum it was decided that the ships should go back again to London, and other commanders and other rowers were to be appointed
spornan
to strike with the foot, spurn ⬩ to spurn, reject ⬩ stumble ⬩ to strike with the feet, tread
Entry preview:
On spornendum fét in offenso pede Scint. 187, 8. to spurn, reject Æfter ðæs mǽdenes sprǽce, ðe hine spearn mid wordum, Homl. Skt. i. 7, 64
Linked entry: spurnan
for-meltan
To melt away ⬩ become liquid ⬩ liquefy ⬩ lĭquescĕre ⬩ lĕquĕfiĕri
Entry preview:
Ealle ða scipu formultan all the ships were consumed, Ors. 5, 4; Bos. 105, 14
Linked entry: for-myltan
un-gedéfe
Troublesome ⬩ disagreeable
Entry preview:
Mannum ungedéfum hominibus importunis, Scint. 38, 15. Ungeþeáwfæstan and ða ungedéfan þreán indisciplinatos et inquietos arguere, R. Ben. Interl. 15, 1
un-geþwǽrian
To disagree ⬩ be at variance ⬩ differ
Entry preview:
Anda fram gódan willan ungeþwǽregaþ invidia a bona voluntate discordat, Scint. 143, 3. Hé ongeat ðæt hí on monegum ðingum Godes cyricean ungeþwǽredon vitam ac professionem minus ecclesiasticam in multis esse cognovit, Bd. 2, 4; S. 505, 22.
Linked entry: ge-þwǽrian
wan-hálness
Entry preview:
Wanhálnysse (debilitate) ealles líchaman, Scint. 38, 7. Dysig æfter untrumnysse his ongyt, and æfter wanhálnysse (inbecillitatem) gecyndes his wát, 97, 15.
woffian
To rave ⬩ blaspheme
Entry preview:
Woffigende blasphemantem, Scint. 9, 9
Linked entry: a-woffian
clúse
Entry preview:
Add: a bar, bolt Tóforan ásete tungan þínre clúsan swígean ( claustra silentii ), Scint. 214, 9. a place that may be locked up, closet; prison Clúsan (intra animi) conclave, An.
ge-wérgian
Entry preview:
Geþanc metta on ídelnysse gewéregud ( lassata ) ne forspilð gebedes streacðe, Scint. 50, 11
helma
a helm
Entry preview:
Voc. ii. 98, 4. a person who directs affairs God is wealdend and steóra and steórróþer and helma, for þǽm hé riht and rǽt eallum gesceaftum swá swá gód steóra ánum scipe Deus est veluti quidam claims aique gubernaculum, quo mundana machina stabilis atque
hyþ
Entry preview:
Swá hwæt on hýðþe and on temprunge byð hálwende hit ys quicquid cum modo (but commodo has been read) et temperamento fit, salutare est, Scint. 54, 19. Tó þám ꝥ hé him gedyde sume getǽse hýððe his geswinces ei laboris sui commodum dedit, Gr.
mán
Entry preview:
Mánu flagitia, Scint. 88, 15. Hwǽr syndon úre godas þe swylcra mána gyrnen swilce hiora wǽron, Ors. 1, 8; S. 40, 29. Add
líþan
Entry preview:
Þá eódon hí of þám scipe, þá þe líþon and fÝron mid Maximiane (qui cum Maximiano navigabant), 249, 14. Þá wæs heofones smyltnes tósliten, þǽre þe wé ǽr úton leoþon (liþon, v. l.) Add: —
ádlian
to ail, &c. ⬩ to make ill, cause disease
Entry preview:
Hé ádlað and hé swelt, 26: Scint. 41, 3. Míne eágan ádlodan languerunt Ps. L. 87, 10. Hálwende ádligendum líchaman, Hml. Th. i. 86, 22. to make ill, cause disease Gást ádliende spiritus pestilens, Rtl. 121, 38
æ-fæstnes
Entry preview:
Ege Drihtnes ingehýdes ǽwfæstnyss religiositas Scint. 65, 9. Aefeastnisse religionis, Rtl. 96, 9. Gewítan fram ðám bígange úre ǽfestnysse, Bd. 1, 7; S. 477, 21. Hí áxode hine hwylcere eáwfæstnysse hé wǽre, Hml. S. 22, 204.
ge-wǽdian
Entry preview:
.; vestire ( = aulaeis ornare, Migne) Mid ðám geleáfan he gefrætewad and gewǽdað his hús, þæt is, þæt he gegearwað his heortan Gode on tó wunianne, Wlfst. 35, 10. to furnish a ship with sails, v. ge-wǽde; Hí ꝥ scip genámon eall gewǽpnod and gewǽdod,