Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stocc

Entry preview:

Dele hand- at end, and Add Ꝥ inn wæs swýþe nearo, and þǽr lágon stoccas, Hml. S. 31, 856. <b>I a</b>. a post to which a person may be fastened, stocks :-- Óstiges stocces fæstene þæs (Godes weres) sceancan (in) nodosi cippi claustrum viri

trahtian

(v.)
Entry preview:

add: <b>I a.</b> to compose a treatise Be þon ic gemune ꝥ ic sǽde in þám folclárum þæs godspelles þe ic trahtode be Tassilan mínre faðan hoc quod de Tharsilla amita mea in homiliis Euangelii dixisse me recolo, Gr. D. 286, 8. add: to deal

á-windan

(v.)

To twistplaitweaveto slip awayto become weak (?)

Entry preview:

Add: trans. To twist, plait, weave Áuundun intexunt, Txts. 68, 507. Áwunden, Wrt. Voc. ii. 45, 49. Áuunden torta, Txts. 100, 985. Áuundenre suipan verbere torto, 104, 1051. Hrægl of olfenda hǽrum áwunden, Bl. H. 169, 2. Hróf mid gyrdum áwunden culmen

á-wunian

(v.)
Entry preview:

Ic stille and swá swá deád áwunade . . . ic swígende ealle þá niht áwunade quietus et quasi mortuus permanens . . . tacitus tota nocte perduro, Bd. 5, 6;Sch. 578, 6-11. Heó ðǽr áwunode þone dægand ðá niht on hire gebede, Hml. A. 121, 145:Guth. 34, 15.

blód-dryncas

(n.)
Grammar
blód-dryncas, blód-drync, es; m.

Blood-drinking

Entry preview:

Blood-drinking, draught of blood Þǽr wæs gesiéne þæt seó eorþbeofung tácnade þá miclan blóddryncas þe hiere mon on þǽre tíde tó forlét . . . merito dicatur tantum humanum sanguinem susceptura terra tremuisse, Ors. 4, 2; S. 162, 3. Substitute:

ciric-ǽ

(n.)
Grammar
ciric-ǽ, ciric-ǽw
Entry preview:

church-marriage, the relation of the priest to the church on account of his orders Ꝥ syndon þá ǽwbrecan þe þurh heálicne hád ciricǽwe underféngan and ꝥ ábrǽcan . . . Ciric is sácerdes ǽwe, Ll. Th. ii. 334, 14, 23

eald-cýþþ

Grammar
eald-cýþþ, eald-cýþþu.
Entry preview:

Add: old (native) country Conon gelende tó Ahténa þǽre byrig, his ealdcýþþe, Ors. 3, 1; S. 98, 24. old acquaintance Þá bǽdon ðá cwelleras for heora ealdcýððe ꝥ hí móston him beran unforboden flǽsc, Hml. S. 25, 90

fennig

Entry preview:

On wege fennigum lǽdan oððe gán teónan hefige getácnað, Lch. iii. 212, 7. Cenosas þá fennigan meras, i. paludes paludosas vel adelihtan, fúlan lutosas, fetidas, immundas, Wrt. Voc. ii. 130, 67. Fennegan stagnosa, An. Ox. 36, 13. Add

fore-gengel

(n.)
Grammar
fore-gengel, (for-), es; m.

A predecessor

Entry preview:

A predecessor Ealle þá forgiuenesse þe míne forgengles geáfen, Chr. 963; P. 117, 5, 9. Be cinga dagan mínra forgenglan (foren-, Chr. 693; Th. 66, n. 2), and be mínra mágan dagon, C. D. B. i. 137, 19

Linked entries: foran-gengel for-gengel

lactuca

Entry preview:

Gif se ríca ágylte, þreá hine; þonne ytst þú þíne eástru mid grénum lactucum, mid biternesse. ꝥ wát eall ceorlisc folc ꝥ gréne lactucas beóð bitere; swá synt þá rícan men tó þreágenne, Angl. viii. 323, 22. Add

leger-bedd

Entry preview:

Marcellus sǽde ꝥ heó lǽge on paralisin. Þá áxode Títus þone apostol hwí hé geþafode ꝥ heó swá láge on þám legerbedde, þonne hé óðre áléfede ealle gehǽlde, and heó ána læg swá, Hml. S. 10, 237. Add

myne

Grammar
myne, <b>. II.</b>
Entry preview:

Add Wæs eall heora myne fæst on tóhopunge þæs écean Drihtnes, Hml. S. 23, 155. a memorial, memory Þá ðá hǽðenan menn crístendómes leóman mid ealle ádwǽscan woldon, and ǽlcne myne ofer eorðan ádýlgian, Hml. S. 23, 11

sceandlíce

(adv.)
Entry preview:

Add Ic mé þá sceandlíce (unsceandlíce, v. l. ) swá swá ic gewuna wæs, tómiddes heora gemengde, and him tó cwæð: 'Nimað mé on eówer færeld mid eów, ne beó ic ná eów unlícwyrðe,' Hml. S. 23 b, 372

un-fealdan

Entry preview:

Add: to unfold a material object, open a book Þá bóc unlýsan and unfealdan solvere librum, Gr. D. 333, 10. fig. to unfold by narrating Ic unfealde and gerecce twá dǽda Benedictes duo Benedicts facta replico, 162, 10

for-sacan

renounceabandonforsake

Entry preview:

Add Ic forsace detracto, ne forsace ic non detracto, Wrt. Voc. ii. 70, 1, 2. Forsooc detractavit, 106, 15. Forsóc, 25, 24. to refuse to receive what is offered Hé forsóc þá feáwa axan (cf. ꝥ hé underfénge þá gerýnu, 46), Hml. S. 12, 58. Mid árwurðnysse

ge-hát

Entry preview:

Add: a promise 'Ic eów freoþige . . .' Him þá wæs þæt heofenlice gehát, Bl. H. 135, 27. Eal þín gehát þe þú mé gehét, 143, 28. Ne hopa ðú tó swíðe tó ðám ðe ðé man geháte; ðǽr lyt geháta bið, ðǽr bið lyt lygena ( where there are few promises, there are

Linked entry: hát

sóna

Entry preview:

Add: within a short time, with reference to a definite past or future time Hǽlend him tó cwæþ, 'Lóca nú'. . . Hé þá sóna instæpes geseh, Bl. H. 15, 27. Þá cleopedon his ðegnas him tó . . . Hé him sóna ondwyrde, and him stiernlíce stiérde, Past. 197,

for-hraþe

Entry preview:

Hé wearð þá gefullod forhraðe, Hml. Th. ii. 502, 1: Hml. S. 29, 149. Æðelstán cyng gefreóde Eádelm forraðe þæs ðe hé ǽrest cyng wæs very soon after he first was king, C. D. B. ii. 315, 18. Add

Linked entries: hraþe for-raþe

ge-swógen

Entry preview:

Hé né gýmde nánes lenctenes fæstenes, ac began tó etenne; hé feóll þá æt þǽre forman snǽde under becc geswógen, Hml. S. 12, 63. þ hié sýn sóna geswógene, gif hié þone mete næbben, Lch. ii. 196, 10. Add

Hungerie

(n.)
Grammar
Hungerie, the Hungarians; later,
Entry preview:

Hungary Seó þeód þe mon þá hét Basterne, and nú hié mon hǽt Hungerre (Hungerie, v. l. ), Ors. 4, 11; S. 206, 36. Þes folces þe be Hungrie fór fela þúsenda þǽr earmlíce forfóran, Chr. 1096; P. 232, 36