Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eafor-heáfod-segn

(n.)
Grammar
eafor-heáfod-segn, es; m.

A boar-head banner signum ad capĭtis aprīni similitūdĭnem fabrĭcātum, vel signum apri præcĭpuum

Entry preview:

A boar-head banner; signum ad capĭtis aprīni similitūdĭnem fabrĭcātum, vel signum apri præcĭpuum Hét in beran eaforheáfodsegn he bade the boar-head banner to be borne in, Beo. Th. 4311; B. 2152

Linked entry: segn

éstful-líce

(adv.)
Entry preview:

Hé mé þus éstfullíce æt þisum baðe þegnað mihi solet tam devotissime ad lavandum obsequi, 343, 13. Add

æscen

(n.)

A vessel made of ash-woodsuch as a bottlebucketpaillagena

Entry preview:

A vessel made of ash-wood, such as a bottle, bucket, pail, etc; lagena Æscen ðe is óðre namon hrygilebuc gecleopad an ascen, its other name is called Rigelbuc, q. back-bucket, Heming, p. 393

Linked entry: BÚC

eft-hweorfan

(v.)

To turn back, returnrĕ-vertĕre

Entry preview:

To turn back, return; rĕ-vertĕre Æfter tíde eft-hweorfende to heofonum after a time returning again to the heavens, Bd. 4, 3; S. 568, 29. Eft-hwurfon returned again, 5, 6; S. 619, 9

wiþer-trod

(n.)
Grammar
wiþer-trod, es; n.

Returnretreat

Entry preview:

Return, retreat Cirdon cynerófe wíggend on wiþertrod they turned to march back, Judth. Thw. 26, 6; Jud. 313. Wiðertrod seón láðra monna to see the retreat of the foe, Cd. Th. 125, 25; Gen. 2084

ferele

(n.)
Grammar
ferele, an; f.

A rod

Entry preview:

A rod Þá beran hé slóh mid þǽre telgan (færelan, v. l. ferula) þe hé wunode ꝥ hé bær him on handa . . . Þá réþan deór . . . ondrédon þǽre ferelan (ferulae) slegas, Gr. D. 229, 21, 25

hring-fáh

Grammar
hring-fáh, For -fégh in l. 2 l. fágh, and add
Entry preview:

Having circular bands of different colours (?. v. hring; <b>VI a</b>) :-- Tonica polimita hringfaag, a rotunditate circulorum, Txts. 100, 984. Hringfaag polimita, 88, 798. Hringfág, Wrt. Voc. ii. 68, 26

on-þwægenness

(n.)
Grammar
on-þwægenness, e; f.
Entry preview:

Þá gástlican onþwægennysse, . . ꝥ is ꝥ hálige fulwihtes bæð and synna forlǽtennysse, 158, 154

Linked entry: -þwægenness

preóst-líf

(n.)
Grammar
preóst-líf, es; n.
Entry preview:

Cf. munuc-líf Martinus cóm tó ánum preóstlífe, and hí gelógodon þá his bæd on þæs mynstres sprǽchúse . . . þá woldon ðá preóstas him wurðlíce beddian, Hml. S. 31, 846

hinderling

(n.)
Grammar
hinderling, es; m.

A mean, base, contemptible person

Entry preview:

A mean, base, contemptible person Occidentales Saxonici, scilicet execastre, habent in proverbio summi despectus, quod summa ira commotus, unus vocat alterum hinderling, i. ab omni honestate dejectum, L. Ed. C. 35; Th. i. 459, 36

lǽfan

(v.)
Grammar
lǽfan, p. de.

to leaveto remain

Entry preview:

Ðæt ða bán áne beón lǽfed so that the bones only are left, L. Med. ex Quad. 3, 11; Lchdm. i. 340, 26. to remain, be left remaining Gif hwæt lǽfde if anything remained, Homl. Th. ii. 40, 14. Hia lǽfdun superaverunt, Jn. Skt. Rush. 6, 12

Linked entry: be-lǽfan

be-lífan

Entry preview:

And. 34, 14. to be left, not to be taken away, to survive Hyt tófléwð swá ðæt þǽr nán­wiht belífeð búton þá bán, Lch. i. 242, 27. Se gewuna beláf of hǽðenra manna biggenge, Hml. A. 146, 47. Ne ówiht inne ne belífe heánra gylta, Dóm. L. 38.

for-niman

(v.)
Grammar
for-niman, -nyman; p. -nam, -nom, pl. -námon, -nómon; pp. -numen; v. trans.

To take awaydeformplunderdestroyransackwasteconsumedevourrapĕreperdĕreextermĭnārevastāreconsūmĕredevŏrāre

Entry preview:

Eów in beorge bǽl fornimeþ fire shall consume you upon the hill, Elen. Kmbl. 1153; El. 578. Se ðe fornimþ þearfan on dýgelnysse qui devŏrat paupĕrem in abscondĭto, Cant. Abac. Lamb. fol. 190 b, 14.

Linked entry: for-nyman

a-seón

(v.)
Grammar
a-seón, ic -seó, ðú -síhest, -síhst, he -síheþ, -síhþ, pl. -seóþ; p. -sáh, pl. -sigon, -sihon; impert. -seóh; pp. -sigen, -sihen [a from, out; seón, síhan to strain]

To strain outpercolare

Entry preview:

To strain out; percolare Aseóh ðone drenc, and dó ðonne mele fulne buteran strain out the drink, and then add [do] a basin full of butter, L. M. 1, 36; Lchdm. ii. 86, 16

angel-twicce

(n.)
Grammar
angel-twicce, an; f.

A red worm used for a bait in angling or fishinglumbricus

Entry preview:

A red worm used for a bait in angling or fishing; lumbricus Rén-wyrrn vel angel-twicce lumbricus, Ælfc. Gl. 24; Som. 60, 30; Wrt. Voc. 24, 31.[twachel the dew-worm, Halwl. Dict.]

Linked entry: angol-twæcce

á-hredding

(n.)
Grammar
á-hredding, e; f.
Entry preview:

Saving, rescue, deliverance Heó bæd God ꝥ hé hire gewissode his folce tó áhreddinge on þǽre frecednysse, Hml. A. 111, 281. Ús tó fullan fultume and tó áhreddingge gyf ús neód byð, Cht. E. 230, 11

Linked entry: hredding

barian

(v.)

to lay bareremove a coveringto stripdespoil

Entry preview:

Substitute: to lay bare, remove a covering Twégen diáconas barian (nudent) ꝥ weofud, Angl. xiii. 417, 749. to strip, despoil Leódhatan þe þurh mansylene bariað þás þeóde, Wlfst. 310, 5. Similar entries v. á-, ge-barian

FǼGE

(adj.)
Grammar
FǼGE, def. se fǽga, seó, ðæt fǽge; comp. -ra; sup. -est; adj.

fated, doomed, destined prŏpĕræ morti dēvōtus, cui mors immĭnetdead, killed, slainmortuus, occīsusaccursed, condemned execrātus, damnātus

Entry preview:

Ne willaþ eów andrǽdan deáde féðan, fǽge ferhþlócan dread ye not dead bands, feeble carcases, Cd. 156; Th. 194, 27; Exod. 267

ge-feormian

(v.)
Grammar
ge-feormian, p. ode; pp. od. v. a.

to entertainharbourreceive as a guestfeedcherishsupportsusciperehospitio suscipereepularefoverecurareto feed ondevourvescicomedereto cleansefarmcleanse outmundare

Entry preview:

Th. 1493; B. 744. to cleanse, farm or cleanse out, Provncl; mundare Ðæt hí ða bán woldon upádón, and onþweán and gefeormian that they would take up the bones to wash and cleanse, Bd. 4, 19; S. 589, 11.

for-sleán

cut throughto slaykillto destroylay wastefinishto routoverthrowto condemn

Entry preview:

Gif mon óðrum rib forsleá ... gif sió hýd sié tóbrocen, and mon bán of ádó, 11: 21. Hét se cásere him forsleán þone sweoran, Shrn. 145, 6. Mid stengum heora sweoran forsleán, 134, 7. Gif sió lendenbrǽde bið forslegen (-slægen, v. l.), Ll.