langian
Entry preview:
Éfern longeð aduesperascit Lk. R. 24, 29. impers. to cause longing, &c. Mé á langað ( it ever distresses me ) þæs þe ic þé on þyssum hýnðum wát, Seel. 154.
FÚS
Ready ⬩ prepared ⬩ prompt ⬩ quick ⬩ eager ⬩ hastening ⬩ prone ⬩ inclined ⬩ willing ⬩ ready for death ⬩ dying ⬩ promptus ⬩ cĕler ⬩ părātus ⬩ prōnus ⬩ cŭpĭdus ⬩ propĕræ morti devōtus ⬩ mŏrĭbundus
Entry preview:
Wǽron æðelingas eft to leódum fúse to farenne the nobles were ready to go again to their people, Beo. Th. 3614; B. 1805: Cd. 151; Th. 190, 9; Exod. 196. Ic of fúsum rád I rode from the ready [men ], Exon. 130 a; Th. 498, 28; Rä. 88, 8
mere
the sea ⬩ a mere ⬩ lake ⬩ an artificial pool ⬩ cistern
Entry preview:
Mere sweoðerade, ýða ongin eft oncyrde, Andr. Kmbl. 930; An. 465. Æt meres ende on the shore, 442; An. 221. Ofer wídne mere, 566; An. 283. Ofer sealtne mere, Menol. Fox 203; Men. 103.
seld
Entry preview:
Hú hé eft gesette swegeltorhtan seld, Cd. Th. 6, 27 ; Gen. 95. Heáhgetimbru, seld on swegle, Exon. Th. 137, 10 ; Gú. 557
Linked entry: sæld
ge-metgian
To measure, moderate, temper, regulate, order, govern, restrain ⬩ mensurare, temperare, moderare, regere ⬩ to measure in the mind, to deliberate, meditate on ⬩ deliberare, meditari ⬩ To become moderate, to moderate one's self ⬩ moderari, temperari
Entry preview:
Efne gemetegode ðú settest dagas míne ecce mensurabiles posuisti dies meos, Ps. Spl. 38, 7. Hine selfne of dúneastígende he cúðe gemetgian his hiéremonnum se auditoribus condescendendo noverat temperare, Past. 16, 2; Swt. 101, 15; Hat.
Linked entries: metgian ge-metegian
un-friþ
absence of peace ⬩ hostilities ⬩ the state of being out of the king's peace
Entry preview:
Hé behét ðæt hé nǽfre eft tó Angelcynne mid unfriðe cumon nolde he promised that he would never again come and disturb the peace of England, 994; Erl. 133, 33.
un-willa
What displeases ⬩ displeasure ⬩ what is not desired ⬩ against one's will ⬩ unwillingly ⬩ not voluntarily ⬩ without one's consent ⬩ in despite of one
Entry preview:
What displeases, displeasure, what is not desired Nafa ðú tó yfel ellen, ðeáh ðé sum unwilla on becume; oft brincð se woruld ðone willan ðe bið eft, Prov. Kmbl. 40.
á-leógan
Entry preview:
Ne gehát ðú nán þing tuwa; hwæt sceal hit ðé eft geháten, búton hit wǽre ǽr álogen ( unless the first time the promise was made falsely ), Prov.
ge-þwǽre
Entry preview:
Hié wǽron swá geþwǽre and swá gesibsume ꝥ hié ealle forgeáfon þǽm cásere þá fǽhðe þe his mæg hæfde wið hié ǽr geworht, Ors. 6, 4; S. 258, 26. of things, at peace, at rest Streámas eft stille weorðað, ýða geþwǽre, Rä. 3, 15
hám-weard
Entry preview:
., hé þe blíðra mæg syððan hámwerd eft gewendan, Wlfst. 281, 24. a.
ge-cynd
Entry preview:
Th. i. 68, 18-29. ꝥ wæter, gefylledre ðǽre ðénunge, hwearf eft to gecynde ( ad naturam ), Bd. 1, 7; Sch. 25, 17. Hwí ꝥ is weorþe, and eft for þǽre sunna scíman tó his ágnum gecynde weorþe, Bt. 39, 3; F. 216, 1: Met. 28, 62.
FRIGNAN
To ask ⬩ inquire ⬩ interrŏgāre ⬩ sciscĭtāri
Entry preview:
Eft he frægn hwæt seó þeód nemned wǽre rursus interrŏgāvit quod esset vocābŭlum illīus gentis, Bd. 2, 1; S. 501, 16; 2, 12; S. 513, 37, 38. He frægen and axsode interrogabat, Nar. 17, 30.
FRÓFOR
comfort ⬩ solace ⬩ consolation ⬩ help ⬩ benefit ⬩ profit ⬩ refuge ⬩ sōlāmen ⬩ sōlātium ⬩ consōlātio ⬩ auxĭlium ⬩ refŭgium
Entry preview:
Frófor eft gelamp sárigmódum comfort afterwards came to the sad in mind, Beo. Th. 5875; B. 2941.
ícan
To EKE ⬩ increase ⬩ add to ⬩ augment
Entry preview:
Ðá íhte he eft his synna auxit peccatum, Ex, 9, 34. Ðǽr eác ýcte tó also he added thereto, Bd. 4, 16; S. 584, 15. Iécte, Cd. 55; Th. 68, 25; Gen. 1122; 108; Th. 143, 9; Gen. 2376. Ícte, 59 ; Th. 72, 22 ; Gen. 1190.
lóc
look ⬩ see ⬩ however
Entry preview:
Efne oððe lóca nú hér hit is en, Ælfc. Gr. 38; Som. 40, 56 : Homl. Th. i. 358, 9. Hig cwǽdon Lóca nú hú hrædlíce þæt fictreów forscranc dicentes : quomodo continuo aruit ficulnea, Mt. Kmbl. 21, 20.
Linked entry: LÓCIAN
be-týnan
to inclose or surround with a hedge, inclose, close, shut, shut up ⬩ sepem circumdare, sepire, intercludere, claudere, occludere, concludere ⬩ to end, finish, conclude ⬩ finire
Entry preview:
Gif hwá wæterpyt betýnedne ontýne, and hine eft ne betýne, gelde swelc neát swelc ðǽron befealle if any one open a water-pit [that is] shut up, and close it not again, let him pay for whatever cattle may fall therein, L. Alf. 22; Th. i. 50, 6, 7.
síðian
Entry preview:
Nǽnig wæs ðæt hé eft síðade hyhta leás, Exon. Th. 157, 24 ; Gú. 896. Þurh ðé Freá on ðás eorþan út síðade, 21, 4 ; Cri. 329. Hig intó helle cuce síðodon descenderunt vivi in infernum, Num. 16, 33. Hig síðodon ealle tó Egipta lande, Ælfc. T.
for-sleán
cut through ⬩ to slay ⬩ kill ⬩ to destroy ⬩ lay waste ⬩ finish ⬩ to rout ⬩ overthrow ⬩ to condemn
Entry preview:
Eft wǽron Rómáne forslægen and gefliémed iterum Romani pari clade superati sunt, 4, 8; S. 186, 28. Gefliémed and swíþor forslagen amisso exercitu, 32.
ge-miclian
Entry preview:
Th. 19, 5. the object a thing Twá ðing syndon swá mycele and swá mǽre, þæt ǽfre ǽnig man ne mæg ðǽron ǽnig ðing áwyrdan ne gewanian . . . ne eft nis ǽnig swá mǽre . . . þæt áðor ðǽra þénunga gegódian oððon gemycclian mæge. Wlfst. 34, 3-11.
weorþan
Entry preview:
(bl) :-- Eft hé gehwearf tó him selfum, and wearð on his ágenum gewitte, Past. 273, 15. Þ hús fǽrlíce eall on fýre wearð. Hml. S. 26, 230. Hé wearð on micelre untrumnesse, Ors. 6, 30; S. 282, 17.