be-míðan
Entry preview:
God gecýþde ꝥ mannum bemiðen wæs, Bl. H. 199, 32: Gr. D. 174, 31. In þám hláfe næs ná bemiþen (forholen, v. l. ) ꝥ wól, 118, 10. Benedicte ne mihte beón nán þing bemiþenes, 144, 33. Bemiðenum dissimulato, Wrt. Voc. ii. 27, 36. intrans.
ge-witnes
Entry preview:
Cf. ge-wita; 1 On þára manna gewitnesse þe him tó gewitnesse getealde syndon ( qui testes adnumerati sunt ei ), Ll. Th. i. 162, 13: 34, 4. Ðis syndon ðǽra manna naman ðe ðises tó gewitnesse wǽron, Cht. Th. 541, 1.
ymb-gang
Entry preview:
Ǽlc mann, swá swá hé stód on ðam ymbgange, Jos. 6, 20. Emgange abitum ( = ambitu, Ald. 73), Hpt. Gl. 522, 78. a going about Embgong deambulacrum, circuitus. Wrt.
ge-lettan
Entry preview:
Þæt deófol wyle ǽlces mannes geþanc, gyf hé mæg, swýðe gelettan, Wlfst. 101, 15. Ic nolde þurh gielpcwide gǽstes mínes frófre gelettan, Gú. 1210.
þingung
Entry preview:
Wé biddaþ þingunga æt hálgum mannum, Homl. Th. i. 174, 9. Mid hira ðingengum, Past. 10; Swt. 63, 15. Þurh bisceopes þingunga ex episcopi interventu, L. Ecg. P. i. c. ix; Th. ii. 170, 17. v. fore-, ge-þingung
níten
Entry preview:
Gif sió ádl nétnum sié; and gif sió ádl wyrde mannan, Lch. ii. 14, 11. Add
bysmor-spræc
Entry preview:
Ælc synn and bysmur-spræc byþ forgyfen mannum, sóþlíce ðæs Hálgan Gástes bysmurspræc ne byþ forgyfen omne peccatum et blasphemia remittetur hominibus, Spiritus Sancti autem blasphemia non remittetur, 12, 31.
Linked entries: bysmer-spæc bysmur-spræc bismer-spræc
sidelíce
Entry preview:
In a proper manner, suitably Monige scylda openlíce witene beóþ tó forberanne ðonne ðæs þinges tíma ne biþ ðæt hit mon sidelíce gebétan mǽge . . .
swíþ-feorm
Entry preview:
Th. 106, 12; Gen. 1770. producing abundant sustenance, very fruitful Beóþ góde wíngeardas and swíþfeorme mannum, Lchdm. iii. 162, 31. violent. v. next word Ic ( a storm ) wíde fére swift and swíþfeorm, Exon. Th. 386, 35; Rä. 4, 72. Cf. swíþ-from
ealu-scóp
Entry preview:
One who recites poetry where there is drinking Wé lǽrað ꝥ ǽnig preóst ne beó ealuscop ne on ǽnige wísan glíwige mid him sylfum oþ[þe mid] óðrum mannum, Ll. Th. ii. 256, 15. Gif preóst oferdruncem lufige, oþþe glíman oþþe ealascop wurðe, 296, 12.
for-syngian
Entry preview:
Forsyngodes mannes nýdhelp, Ll. Th. ii. 278, 2. On forsyngodre þeóde, Wlfst. 45, 13: 166, 8. Ðurh mistlice forligern forsyngode swýðe, 165, 32
Linked entry: for-singian
niþer
Entry preview:
Betwix deádum mannum bið þín earding-stów niðer on eorðan, 50, 28. Wearþ hine niðer on þæt nióbedd, Gen. 343. Niðer under næssas, Sat. 31. Sé sceal heán wesan niðer gebíged, Mód. 55. Funde þreó róda under neólum niðer næsse gehýdde, El. 832. Add
wærness
Prudence, circumspection, caution
Entry preview:
ealle wærnesse tó ælcum men ( he was very considerate to everybody), . . . and ðeáh ðe hé on lǽwedum háde beón sceolde, hweðre hé tó ðon wærnesse hæfde on eallum ðingum (he was so circumspect in all things), ðæt hé munuclífe swíþor lifde ðonnelǽwedes mannes
hosp-sprǽc
Contemptuous, insulting language
Entry preview:
Contemptuous, insulting language Se eádmóda biscop ðe wé ymbe sprecaþ wæs swiðe geþyldig wið þwyrum mannum and him ne eglede heora hospsprǽc ac forbær blíðelíce ðeáh ðe him man bysmor cwǽde the lowly-minded bishop that we are talking about was very patient
earfoþnes
Entry preview:
For þissum earfoðnessum þe wé þissum mannan dydon for the hardships we have inflicted on the man, 247, 18. Be þisse worlde earfoþnessum about the troubles of this world, 109, 6.
scyndan
Entry preview:
Manna freóndscipe biþ swíðe hwílwendlíc and swíðe scendende (cf. gnornscendende), Blickl. Homl. 195, 26. trans. To cause to hasten, to hurry Ðá wæs morgenleóht scofen and scynded, Beo.
hosp
Entry preview:
Álýs mé fram hospum ( calumniis ) manna, 118, 134. Hospas strofas, i. uersutias, Germ. 396, 318. Sé bið eádig þe for Críste ðolað wyriunge and hospas, Hml. Th. i. 554, 21. Add
hríþer
Entry preview:
Nán man hrýðer ne sleá búton hé habbe twégra trýwra manna gewitnesse, 296, 17. Án hríðr, C. D. i. 311, 3. Án ald hríðr, 312, 7. .i. eald hríðer, 297, 1. Tú hriéðeru, óðer sealt, óðer fersc, v. 164, 29. Hríðero armenta, Wrt. Voc. ii. 80, 16.
ofer-cuman
Entry preview:
Ꝥte ofercuóme superuenisse, Jn. p. 1. 14. in the following instance the verb seems to govern the genitive Crístenra manna God, þæs wuldorge[wor]ces náne mennisce searwa ofercuman ne magon, Angl. xvii. 121, 6
wrecan
Entry preview:
His ðeng sum þám hé hæfde beboden ꝥ hé sceolde earmra manna ǽrende wrecan (beódan, ábeódan, v.ll.), Bd. 3, 6; Sch. 209, 20. <b>Id.</b> add :-- Þá folc him betweónum ful .x. winter þá gewin wrecende wǽron, Ors. I, II; S. 50, 21.