oft
Oft, often
Entry preview:
Oft, often Oft (saepe) hé fylþ on fýr, and gelómlíce (crebro) on wæter. Mt. Kmbl. 17, 15. Oft (oftust. Lind. Rush. ) sepe, Mk. Skt. 5, 4: interdum, Wrt. Voc. ii. 48, 38. Hú oft quotiens, Lk. Skt. 13, 34. Swá oft swá ða óðre hergas út fóron, ðonne fóron
cræftig
Entry preview:
Add: powerful Julius se cræftega cásere Caesar totis viribus, Ors. 1, 10; S. 48, 16. Hiera cynn wæs ealra cræftegast gloriosissima illa viribus familia, 2, 4; S. 72, 10. knowing a craft, art, trade Gif craeftige men ( artifices ) on mynstre sýn, begán
slóh
A slough, hollow place filed with mire, a pathless, miry place
Entry preview:
A slough, hollow place filed with mire, a pathless, miry place Slóh devium, orwegnes devia, s. loca secreta, quasi invia, sine via Wrt. Voc. ii. 139, 53-56. Tó ðam ealdan sló; of ðam sló tó ðam lytlan beorhe Cod. Dip. Kmbl. iii. 38, 27. In reádan slóe
for-hwǽga
At least ⬩ saltem
Entry preview:
At least; saltem Forhwǽga on fíf mílum oððe on syx mílum fram ðæm feó at least within five or six miles from the property, Ors. 1, 1; Bos. 22, 35. Forhwága on ánre míle fram ðæm túne at least within one mile from the town, 1, 1; Bos. 22, 30
nos-þyrel
A nostril
Entry preview:
A nostril Dó on ðæt næsþyrl (nos-, MS. B.), Lchdm. i. 352, 4. Nosþyrla nares, Wrt. Voc. i. 43, 19. Úteweard nosterle pinnulae, 43, 22. Nosterla hǽr vibrissae, 21, 52. Se brǽþ on heora nosþyrlum, Homl. ii. 98, 9. Dó on ða næsþyrlu (nos-, MS. B.), Lchdm
Linked entry: næs-þyrel
þeód-herpaþ
Entry preview:
The highway, public road On ðæne þeódherpað, Cod. Dip. Kmbl. iii. 24, 2. Þeódherpoð, v. 157, 14, 16. On ðone þeódherpað west on herpað, Chart. Erl. 330, 5. [Cf. O. H. Ger. diet-uuec via publica, Grff i. 669: Icel. þjóð-braut, -gata, -leið, -vegr a high
Linked entry: folc-herpaþ
ele-beám
Entry preview:
Oelebeám oliva, Rtl. 65, 35. Úp tó ðám ealdan elebeáme, C. D. v. 194, 3. Tó ðám elebeáme, 297, 20. On ǽnne elebeám, 374, 21. Andlang hagan on ðone elebeám, 70, 23. Mór oelebeáma (-beómes, R.) mons oliuarum, Mk. L. 11, 1: 14, 26. On móre oelebeáma (-beóma
fram-síþ
Entry preview:
Substitute: fram-síþ (from-), es; m. Absence on a journey Ne dorste nán þǽra munuca on hyra ealdres framsíþe (æfweardnysse, v.l., in Patris absentia. Cf. hé on færelde wæs, 28, 21) gangan inn tó þǽra fǽmnena gesomnunge, Gr. D. 29, 2. Ful oft mec hér
pistol-rǽding
Entry preview:
Hit is gereht on ðyssere pistolrǽdinge (Acts, c. 2) hú se Hálga Gást on ðisum dæge cóm tó ðám geleáffullan heápe Crístes hýredes, Hml. Th. i. 314, 1. Be ðyssere tíde (Advent) mǽrsunge spræc se apostol Paulus on ðyssere pistolrǽdinge tó Rómániscum leódum
orgel
pride
Entry preview:
pride Hwǽr is heora prass and orgol búton on moldan beþeaht and on wítum gecyrred? Wulfst. 148, 32. [Woreldes richeise wecheð orgel on mannes heorte, O. E. Homl. ii. 43, 17. The form orguil occurs, p. 63. Heó leapeð into horel (orhel, MS. T. : orȝel,
fald
Entry preview:
Falud (-aed) bobellum, Txts. 45, 310. Falod, Wrt. Voc. ii. 11, 21. Falaed stabulum, Txts. 99, 1920. Fald volio (l. (?) ovile), Wrt. Voc. i. 287, 62. Mid swylcum monnum byð hell gefylled swá swá fald mid sceápum, Ps. Th. 48, 13. On ðone ealdan fald; of
gistlíþ-ness
Entry preview:
hospitality Swilce hé gestlíþnysse gegearwode quasi hospitalitatem exhiberet, Gr. D. 76, 19. Gestlíþnesse begangan, Bd. 1, 27; Sch. 64, 3. ¶ on gistlíþnesse as a guest :-- Gif bescoren man gange him an gestlíðnesse, gefe him man ǽnes if a tonsured man
swimman
Entry preview:
To swim Swimþ, swam nat. swimmende nantes, Wrt. Voc. ii. 61, II, 13. Swam nat, 95, 80. of living creatures moving in or on water Swá swá fixas swimmaþ on wætere, Lchdm. iii. 272, 19 : Exon. Th. 363, 21 ; Wal. 57. Ic on flode swom deaf under ýþe, 487
Linked entry: swymman
ge-rǽsan
Entry preview:
Substitute: To rush. of impetuous movement, to press, force one's way Mið ðý ðá menigo gerǽsdon (inruerenf) on him, Lk. L. 5, I. of violent action; gerǽsan on, wiþ to attack, assault Priscus gerǽsde on þá fǽmnan in crístenmonna midle, swá wulf gerǽseþ
ge-rínan
Entry preview:
to rain on
ge-fagnian
To rejoice ⬩ be glad ⬩ exult ⬩ gaudēre ⬩ exultāre
Entry preview:
To rejoice, be glad, exult; gaudēre, exultāre Manega on his acennednysse gefagniaþ multi in natĭvĭtāte ejus gaudēbunt, Lk. Bos. 1, 14. Gefagnode ðæt cild on hyre innoþe exultāvit infans in utĕro ejus, 1, 41. Ic blissie and ic gefagenie on ðé lætābor
cranic
Entry preview:
A chronicle Swá swá Hieronimus sǽde on his cranice, Hml. A. 79, 164. Man gesette on cranice ( mandatum est historiis et annalibus traditum ) ǽlc þǽra dǽda þe gedón wæs mid him on þæs cyninges belimpum, 95, 122. Hé hét forðberan þone cranic ( histories
lacing
Entry preview:
In loco qui dicitur Lacinge, C. D. ii. 93, 22. On Dýðmere; ðonon on Lacing; andlang Lacing on cealcford, v. 397, 15: vi. 28, 12. Cf. Lacingbróc, vi. 8, 13: 72, 31. In uilla quae cognominatur Lakingheðe, iv. 16, 28. Quandam telluris particulam qui appellatur
líg
Entry preview:
Add: I. physical Lǽgas (fulgura) on regn hé dyde. Ps. Rdr. 134, 7. figurative Ðá lác þe se liég ðǽre lufe forbiérnð on ðǽm altere gódra weorca, Past. 222, 22. Ðætte se spearca ðára gódra weorca birne heálice ligge on dǽre incundan lufan, 86, 7. v. ád
dryhten-dóm
Sovereignty, majesty ⬩ dŏmĭnātus, majestas
Entry preview:
Sovereignty, majesty; dŏmĭnātus, majestas Se hálga hérede on héhþo heofoncyninges dryhten-dóm the saint praised the majesty of heaven's king on high, Andr. Kmbl. 1997; An. 1001