Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

betera

(adj.)
Grammar
betera, betra; m : betere, betre; f. n. adj. [from bet good, v. bet-líc good-like, comp. betera, betra better; sup. betest, betst best, v. besta, gód]

BETTERmelior

Entry preview:

BETTER; melior Ðæt hý wǽron beteran þegnas that they were better thanes, Ors. 4, 9; Bos. 92, 23. Ða betran tída the better times, 4, 9; Bos. 92, 18. To beteran tíde to a better time, Bd. 3. 14; S. 539, 39. Wítodlíce micle má mann ys sceápe betera? hou

Linked entry: betre

be-swícan

(v.)
Grammar
be-swícan, bi-swícan; ic -swíce, ðú -swícest, -swícst, he -swíceþ, -swícþ, pl. -swícaþ; p. -swác, pl. -swicon; pp. -swicen; v. a. [be by, swícan to deceive]

To deceive, entice, seduce, delude, betray, offend, supplant, weaken, evadedecipere, illicere, seducere, illudere, prodere, scandalizare, supplantare, deficere, evadere

Entry preview:

To deceive, entice, seduce, delude, betray, offend, supplant, weaken, evade; decipere, illicere, seducere, illudere, prodere, scandalizare, supplantare, deficere, evadere He ongan sirwan hú he hine beswícan mihte he began to plot how he might deceive

Linked entries: be-swác bi-swícan

be-sencan

Grammar
be-sencan, pp. -senct

To plungesubmergedrown

Entry preview:

To plunge, submerge, drown; Donne blindum beseah (-sencþ?) biterum lígum earme on ende tunc caecis merget flammis sine fine misellos, Dóm. L. 241. Weleras unwíses besenceað (praecipitabunt) hyne, Scint. 96, 3. Hé xiii scipa on sǽbesencte, Ors. 4, 6 ;

Deóra bý

(n.)
Grammar
Deóra bý, Deór-bý,es ; n? [Hunt. Dereby, Derebi: Ethel. Derebi: deór an animal, deer; bý a dwelling, habitation; a habitation of deer or animals]

DERBY Derbia

Entry preview:

DERBY; Derbia Hér Æðelflǽd, Myrcna hlǽfdige, begeat ða burh ðe is geháten Deóra bý in this year [A. D. 917] Æthelfled, lady of the Mercians, obtained the burgh which is called Derby, Chr. 917; Erl. 105, 24: 942; Erl. 116, 14; Edm. 8. Hér wæs eorþstyrung

Linked entry: Deór-bý

be-sárgian

(v.)
Entry preview:

Add: with idea of pity, to be sorry for Tó besárgienne doletura, An. Ox. 5266. Besárgiendes conpatientis, 903. a person, with dat. Besárgode hé ðǽre sorhfullan méder, Hml. Th. ii. 150, 17. with acc. Hé spræc tó ðám ceastergewarum, þá hé mid fæderlicere

Linked entry: sárgian

felasprecol-ness

(n.)
Grammar
felasprecol-ness, e; f.

Loquacity

Entry preview:

Hwanne besmát hine seó scyld þǽre fealasprecolnesse? oþþe hú sceþede hine seó synn þǽre swígunge?, Bl. H. 169, 5. Sé þe hatað felaspeculnysse, hé ácwencð yfelnysse, Scint. 79, 9

þyrnen

(adj.)
Grammar
þyrnen, adj.

Of thorns

Entry preview:

Of thorns Hé hæfde fiþru swylce þyrnen besma, Shrn. 120, 28. Hí mid þyrnenum helme his heáfod beféngon, Homl. Th. ii. 252, 26. Þyrnenne helm (ðyrnenne bég, Lind., Rush.) spineam coronam, Mk. Skt. 5, 17: Jn. Skt. 19, 5.

ge-bósmed

Entry preview:

Dele, and see ge-bésmed

fǽmn-hád

(n.)
Grammar
fǽmn-hád, es; m.
Entry preview:

Ic mínne fǽmnhád besmát. . . ne forleás ic mínne fǽmnhád for ǽniges mannes gyfum, Hml. S. 23 b, 328, 335. Add

fiþere

a winga wing

Entry preview:

Hé hæfde fiþru swylce þyrnen besma, Shrn. 120, 26. a wing to be eaten Þú scealt sellan wel meltende mettas, . . . hǽnne flǽsc and góse fiþru, Lch. ii. 196, 22

be-gleddian

(v.)
Entry preview:

Add: to besmear, bedaub Spere mid blóde be-gleddod, Hml. Th. i. 452, 8. Franca fúle begleddod mid blóde, Hml. S. 3, 266. Þá stánas wǽron mid his flǽsce begleddode, 15, 55. Mid dégum begleddode fucis illita, Hy. Srt, 22, 5.

hunig-teár

(n.)
Grammar
hunig-teár, es; m.
Entry preview:

Besmyra mid hunigteáre, 11

a-feormian

(v.)
Grammar
a-feormian, -igan; p. ode; pp. od; v. trans. [a intensive, feormian to cleanse]

To cleanseclean thoroughlypurgewash awaymundareemundarepermundarediluere

Entry preview:

To cleanse, clean thoroughly, purge, wash away; mundare, emundare, permundare, diluere Mid besmum afeormod scopis mundatus, Lk. Bos. 11, 25. He afeormaþ his þyrscelflóre permundabit aream suam. Mt. Bos 3, 12.

swígung

(n.)
Grammar
swígung, e; f.
Entry preview:

Homl. 167, 11.Hwanne besmát hine seó scyld ðære fealasprecolnesse? . . . oþþe hú sceþede him seó synn ðære swígunga? 169, 7. Mið suígunga cum silentio, Rtl. 20, 15.

un-sýfre

(adj.)
Grammar
un-sýfre, adj.

Impureuncleanfoul

Entry preview:

Be ðam sacerde ðe hine sylfne besmít þurh unsýfre sprǽce ( impuro sermone ), L. Ecg. C. 5, tit.; Th. ii. 128, 14. Þurh unsýfre sprǽce per turpiloquium, 5; Th. ii. 138, 4

Linked entry: sýfre

ge-nyhtsumian

(v.)
Entry preview:

Ben. 89, 10. to have enough of, be satisfied with Næs ic ná genihtsumigende on þám geongum, ac ic eác swylce manega ælðeódige besmát, Hml. S. 23 b, 395. [O. H. Ger. ge-nuhtsamón abundare, sufficere, locupletare.?

ge-regnian

(v.)
Entry preview:

Hús mið bésmum geclǽnsad and gehrínæd domum scopis mundatam ef ornatam, 12, 44. to prepare, dress material, v. ge-regnung Gecnúwa þá wyrta, gemeng wið buteran and on þá ilcan wísan geréna þe ic ǽr cwæþ, Lch. ii. 94, 27.

feor

(adv.)
Grammar
feor, adv.

avoidancewidelywidelyfarfar

Entry preview:

Hwanne besmát hine seó scyld þǽre fealasprecolnesse, þone þe swá feor from eallum monnum ádǽled wǽs?, Bl. H. 169, 5: Gen. 2322.

Linked entries: fier firr fyr