Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

irþling

Entry preview:

Críst geceás hyrdas and yrðlingas and fisceras, and hí tó láreówum gesette, Hml. S. 5, 225. a bird (some of the same Latin words are used for the wren. v. wrenna) Irðling cucuzata, Wrt. Voc. ii. 16, 21. Eorþlinc birbiacaliolus, Hpt. 33, 241, 56

mǽgþ

Grammar
mǽgþ, <b>. I.</b>
Entry preview:

Cóm Críst on ðám tíman þe seó cynelice mǽigð áteórode, Hml. Th. i. 82, 4. Mid cynrene, miégþe prosapia, i. genus progenies, An. Ox. 1297 : stemmati, Germ. 393, 131. Hé férde embe Agathen ǽhta, and eác wolde gehæftan ealle hire mǽgðe, Hml. S. 8, 210.

tíma

Grammar
tíma, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Add Sume gedwolmenn cwǽdon ꝥ ... wǽre sum tíma ǽr þan þe Críst ácenned wǽre, Hml. S. 1, 7. <b>II a.</b> add :-- Tó þám forewearde ðæt Eádsige hit hæbbe his lífes tíman, C.D. vi. 190, 15. <b>II b.

of-tredan

(v.)

to tread down, trample upon, injure or destroy by treading

Entry preview:

Ðeáh ðe árleáse woruldmenn áríson ongeán ús swá ðeáh Crist oftret heora heáfod, Homl. Th. ii. 388, 18-22. lii hit oftræd and hié tó loman gerénode duos et .l. calcatos inutiles fecit, Nar. 15, 25.

Linked entry: of-steppan

trúwian

(v.; prep.)
Grammar
trúwian, ; p. ode
Entry preview:

Th. 52, 24; Cri. 838. Ðá ðá ic him betst trúwode, Bt. 2 ; Fox 4, 12 : Beo. Th. 3991; B. 1993. Secgaþ ðǽm welegum, ðæt hí tó wel ne trúwigen ðissum ungewissum welum ( sperare in incerto divitiarum suarum), Past. 26; Swt. 181, 15.

Linked entry: trúgian

lim

Entry preview:

Hé leomum onféng and líchoman, Cri. 628. <b>II a.</b> = gecynd-lim :-- Se wǽta ðára innoða ástígð tó ðǽm lime humor viscerum ad virilia labitur, Past. 73, 10. <b>II b.

EALDOR

(n.)
Grammar
EALDOR, aldor, es, ; n: e;

lifevita

Entry preview:

Áwa to ealdre, 14b; Th. 30, 13; Cri. 479. Éce to ealdre, 18 a; Th. 43, 17; Cri. 690: Menol. Fox 303; Men. 153. [O. Sax. aldar, n. ætas: O. Frs. alder age in alderlong : Dut. ouder in ouder-dom lifetime : Ger. M. H. Ger. alter, n. age : O. H.

Linked entry:

hreðer

(n.)
Grammar
hreðer, hræðer, hraðer, es; m. [?]

Breastbosom

Entry preview:

Hreðer [hreder, MS.] innan weóll beorn breóstsefa, Exon. 15 b; Th. 34, 9; Cri. 539: 46 b; Th. 158, 15; Gú. 910: Beo. Th. 4233; B. 2113.

Linked entries: hraðer hreðor

GLÆD

(adj.)
Grammar
GLÆD, adj.

shiningbrightgladcheerfuljoyousbrightpleasantkindmildcourteous

Entry preview:

Chart. 240, 26: Exon. 12 b; Th. 20, 10; Cri. 315

scríðan

(v.)
Grammar
scríðan, p. scráð, pl. scridon; pp. scriden, scriðen.
Entry preview:

Th. 97, 3; Cri. 1585. Mín feorh ende geséceþ dæg scríðende, ðonne dógor beóþ mín forþ scriðen, 164, 10 -16; Gú. 1011

scínan

(v.)
Grammar
scínan, p. scán, sceán
Entry preview:

Th. 87, 19 ; Cri. 1427. On wordum and on dǽdum beorht and scínende verbo et actibus clarus . Bd. 3, 19; S. 547, 4. On scínendre praepollenti . Hpt. Gl. 491, 1

strengðu

(n.)
Grammar
strengðu, (o); indecl. : strengð, e; f.
Entry preview:

Th. 31, 3; Cri. 490. In ðære gǽstes strengðu, 40, 14; Cri. 638. Beón wiðmeten ðinre strengðe comparari fortitudini tuae, Deut. 3, 24: Ps. Spl. 38, 14. On strengðe horses, 146, 11. Mid strencgðe cum potentia, Ps. Th. 88, 11.

stéda

(n.)
Grammar
stéda, an; m.
Entry preview:

Ne hét Crist him tó lǽdan módigne stédan, Homl. Th. i. 210, 14: Homl. Skt. ii. 27, 97.

Linked entry: stéþa

wer-genga

(n.)
Grammar
wer-genga, an; m.
Entry preview:

Gif eów Dryhten Crist lýfan wylle, ðæt gé his wergengan ( Guthlac, who had Christ's protection in the wilderness. Cf. Ic mé frið wille æt Gode gegyrnan . . . mec Dryhtnes hond mundaþ . . . hér sceal mín wesan eorðlíc éþel, 117, 23-30; Gú. 228-232.

Linked entry: wær-genga

cǽg

(n.)
Entry preview:

Nis seó cǽig gylden, ne sylfren, ne of nánum antimbre gesmiðod, ac is se anweald þe him Críst forgeaf, Hml. Th. i. 368, 35. Mid ðám unwemlican cǽgan virgineo clave, Wrt. Voc. ii. 91, 76.

esol

Entry preview:

Se eosol þe Críst on sittan wolde, Bl. H. 71, 29. Ánes esoles cinbán, Sal. K. p. 186, 32. Esules, Mt. R. 18, 6. Hý habbað eoseles eáran auribus asininis, Nar. 36, 6. On eoseles gelícnisse onagro similes, 20.

ge-sibbian

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 442, 15. to ally, confederate those who are not acting together Críst for ðí ástáh of heofenum tó ðisum middanearde þæt hé wolde mancynn gesibbian and geðwǽrlǽcan tó þám heofenlicum werode, swá swá Paulus cwæð: 'Sé is úre sib, sé ðe dyde ǽgðer

heófan

Grammar
heófan, also strong forms occur, p. heóf, hóf (an Old Saxon form A. S. heáf?); pl. heófon.

To lamentTo be sorry forgrieve at

Entry preview:

To lament Godes andsacan . . . heófon deóp gehygd . . . þæt heó woldon ben email Críst rodera ríces, Sat. 344. with gen., To be sorry for, grieve at Þæt hié swá gefeón ðissa andweardena góda ðæt hí him ondrǽden ðá écan yflu, ILLIGIBLE and swá ðára yfela

wæter

(n.)
Grammar
wæter, es; n. (the word seems to be feminine inon ðisse wætere,
  • Homl. 247, 25
  • ; see also
  • Ps. Th. 17, 11
: and a weak genitive plural wæterena is found in
  • Ps. Th. 31, 7.
)

waterwater water in the sky, rain water of a river, sea, etc. water as in Derwentwater, a body of water, a stream, lake, sea waters of a great river, of a sea, etc.

Entry preview:

Th. 61, 23 ; Cri. 989. Blód and wæter ætsomne út bicwóman, 68, 33; Cri. 1113. Ealle gewítaþ swá swá wolcn, and swá swá wæteres streám, Blickl. Homl. 59, 20.

FÆÐM

(n.)
Grammar
FÆÐM, es; m: also in prose fæðm, e; f.

the embracing armsbrachia amplexa, circumdăta A lap, bosom, breast quicquid complectĭtur vel comprehendit alĭquid, sĭnus, grĕmium, interna, pectusFATHOM = six feet spătium utriusque brachii extensiōne contentumAn embrace, protection amplexus, complexus, protectioGrasp, powerpŏtestas, dĭtio An expanse, abyss, deep expansum, tractus, superfĭcies, abyssus, profundum

Entry preview:

He wæs upphafen engla fæðmum he was upraised in the arms of angels, Exon. 17 a; Th. 41, 6; Cri. 651. Wæs Gúþláces gǽst gelǽded engla fæðmum the spirit of Guthlac was led in the arms of angels, Exon, 44 a; Th. 148, 33; Gú. 754.

Linked entries: fæðem feðm