lustfullian
Entry preview:
Ic lusfulliende wæs (lustfullode, v. l. ) þára gemánan brúcan þe ic on þǽre stówe sceáwade delectatus consortio eorum, quos in illo loco uidebam, Bd. 5, 12 ; Sch. 629, 10. to give delight Ðeáh ðæt ðǽm móde lícige and lustfullige (delectat), Past. 71,
windig
windy ⬩ windy ⬩ flatulent
Entry preview:
Ðeáh ðeós woruld wéde, and windige éhtnysse ástyrige ongeán Cristes gelaðungem Homl. Th. ii. 388, 9. windy, flatulent. v. wind, II. Gif se útgang sié windig and wætrig, Lchdm. ii. 236, 6. Be windigre wambe, 162, 23.
irfeweardness
Entry preview:
Þonne Godes gecorenan becumað tó deáðe, ðonne gemétað hí yrfwyrdnysse, Hml. Th. ii. 526, 29. Tóhopa ðǽre écan ierfeweardnesse (hereditatis), Past. 391, 30. Mid yrfweard-nysse, Ps. L. 36, 34. On yrfwerdnysse in herediiate, Scint. 148, 4. Add
fægnian
To rejoice, be glad, exult, applaud, to be delighted with, to wish for ⬩ gaudēre, jubĭlāre, lætāri, exultāre, plaudĕre, appĕtĕre
Entry preview:
Ðeáh he ðæs fægnige though he rejoice at this, 30, 1; Fox 108, 11
Linked entries: a-fægniende fægenian fagenian fahnian
frymþ
A beginning ⬩ foundation ⬩ origin ⬩ first-fruits ⬩ inĭtium ⬩ princĭpium ⬩ constĭtūtio ⬩ ŏrigo ⬩ prīmĭtiæ
Entry preview:
Sceal seó wyrd swá ðeáh forþsteallian, swá ic ðé æt frymþe gehét that event shall yet come to pass, as I promised thee at the beginning, Cd. 109; Th. 144, 16; Gen. 2390: 6; Th. 8, 30; Gen. 132: 174; Th. 218, 6; Dan. 35: Bt. Met.
land-ríca
a land-lord
Entry preview:
Hé ðeáh gange ðam landrícan tó ordále, 4; Th. i. 294, 20. Healf landrícan, healf cinges geréfan binnan port, 7; Th. i. 296, 8. Gylde ðam cyninge oððe landrícan, L. C. S. 37; Th. i. 348, 13. Healf Criste and healf landrícan, L. N. P.
Linked entry: heáh-landríca
bróc
affliction ⬩ labour ⬩ misery ⬩ affliction ⬩ trouble ⬩ disease ⬩ hurt
Entry preview:
Ðeáh hine ðá brocu getýn and gelǽren nam adversitatis magisterio sub disciplina cor premitur, Past. 35, 12. Eówre brocu nú lǽssan sindon þonne heora þá wǽre, Ors. 3, 7 ; S. 120, ii. 14, 8. Ealle þá sár and þá brocu þe se man tó gesceapen is, Bl.
Linked entry: bróc
ge-hreówan
Entry preview:
Ne wilnað ná se wísa tó hrædlíce ðǽre wræce, ðeáh hé gegremed sié, ac wýscð ðæt hit ( the wrongdoing) him (the wrongdoer) gehreówe, ðæt hé (the wise man ) hit mæge siððan forgifan, Past. 220, 16. Þec gelegdon on bend hǽðene . . .
ofer-drífan
to cover by drifting ⬩ to overcome, refute, repel, defeat
Entry preview:
to cover by drifting Ðeáh hit wind oððe sǽs flód mid sonde oferdrífen though the wind or sea cover it by driving the sand over it, Ors. 1, 7; Swt. 40, 1. to overcome, refute, repel, defeat Ðú ðe þióstro giduoles oferdrífest depellis Rtl. 38, 17.
ge-strýnan
To gain ⬩ get ⬩ obtain ⬩ acquire ⬩ beget ⬩ procreate ⬩ lucrāri ⬩ acquīrĕre ⬩ gignĕre ⬩ procreāre
Entry preview:
Ðeáh he ealne middaneard gestrýne si mundum ūnĭversum lucrētur, 16, 26: Mk. Bos. 8, 36. Ic hæbbe gestrýned óðre twá alia duo lucrātus sum, Mt. Bos. 25, 22
Linked entry: ge-strínan
tin-tregian
To torment, ⬩ torture, ⬩ afflict
Entry preview:
Ðeáh ðe ðæt fýr tintregige ða unrihtwísan, Homl. Th. ii. 590, 3. Hét swingan and tintregian ðone Godes andettere caedi Dei confessorem a tortoribus praecepit, Bd. 1, 7; S. 477, 42. Tintergian, Shrn. 76, 33. Tinterga torquere, Mt. Kmbl. Rush. 8, 29.
Linked entry: tregian
rýman
to make roomy, extend, spread, enlarge,amplify ⬩ to clear a way ⬩ yield, give place
Entry preview:
Ðonne rýmeþ hé ðam deádan tó ðam áþe ðæt hine móton his mǽgas unsyngian by such conduct he clears the way for an oath on behalf of the dead man, so that his (the dead man's) kinsmen may exculpate him, L. In. 21; Th. i. 116, 7.
Linked entry: rúmaþ
ge-niþerian
Entry preview:
</b> to condemn to a punishment :-- Hig genyðeriað (geniðredon, L.) hyne tó deáðe condemnabunt eum morte, Mt. 20, 18. Hí hine deáþe genyþeriað (geniðriað tó deáðe, L. R.) damnabunt eum morte, Mk. 10, 33. <b>II b.
Linked entry: niþerian
sweltan
Entry preview:
S. 3, 569. to die of something, in a manner described Hé wæs wániende ... ꝥ hé swelce deáðe swealt, Ors. 5, 12; S. 244, 5.
deorfan
Entry preview:
Add: I. to labour Ic dearf exercebor, i. laboravi, Wrt. Voc. ii. 144, 67. Ic nelle deorfan (laborare) ofer hig, Coll. M. 26, 17. II. to be in peril :-- On frecednesse he dyrfð periculo periclitat, Lch. iii. 151, 10, 15.
wǽcan
Entry preview:
Deáþe wé beóé wǽcede morte afficimur, Ps. Rdr. 43, 22. Insert in 1. 2 after wǽhcte (wǽcte, v.l.), in 1. 4 after wǽce (wecce, v.l.), and in 1. 9 after wǽced (áwéht, v.l.). Cf. leoþuwǽcan. Add
a-wrecan
to drive away ⬩ pellere ⬩ expellere ⬩ to hit ⬩ strike ⬩ icere ⬩ percutere ⬩ to relate ⬩ recite ⬩ sing ⬩ narrare ⬩ enarrare ⬩ canere ⬩ to avenge ⬩ revenge ⬩ ulcisci
Entry preview:
to drive away; pellere, expellere Ðara ðe he of lífe hét awrecan of those whom he bade to drive from life, Exon. 130 a ; Th. 498, 11; Rä. 87, 11. to hit, strike; icere, percutere Awrecen wælpílum hit with darts of death, Exon. 49 b; Th. 171, 15; Gú.
gnornung
Grief ⬩ lamentation ⬩ mourning ⬩ mœstitia
Entry preview:
Mid mycelre gnornunge ymbe ðæs cyninges slege with great grief for the king's death, Ors. 2, 4; Bos. 45, 24: Chr. 975; Erl. 126, 13; Edg. 39.
ge-hyrwan
To make game of ⬩ despise ⬩ disparage ⬩ traduce ⬩ vex ⬩ oppress ⬩ cavillāri ⬩ contemnĕre ⬩ detrăhĕre
Entry preview:
To make game of, despise, disparage, traduce, vex, oppress; cavillāri, contemnĕre, detrăhĕre Elene ne wolde ðæs wilgifan word gehyrwan Elene would not despise the dear prince's word, Elen. Kmbl. 442; El. 221 : Exon. 39 b; Th. 131, 27; Gú. 462.
ge-leornes
A going ⬩ removing ⬩ departure ⬩ death ⬩ transĭtus ⬩ transmigrātio
Entry preview:
A going, removing, departure, death; transĭtus, transmigrātio Wæs geméted ðætte hire geleornes wæs in ða ilcan tíd ðe hire þurh ða gesihþe ætýwed wæs inventum est eadem hōra transĭtum ejus illis ostensum esse per visiōnem, Bd. 4, 23; S. 596, 22.
Linked entries: ge-leorednes ge-liornes