Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-wreðian

(v.)
Grammar
a-wreðian, p. ede; pp. ed; v. a. [a, wreðian to support]

To supportunderpropsustainsustentare

Entry preview:

To support, underprop, sustain; sustentare Agustínus fram Gode awreðed wæs Augustin was sustained by God, Bd. 2, 3 ; S. 505, 1.

Linked entry: wreþian

bed-ryda

(n.)
Grammar
bed-ryda, an; m.

A bedridden manclinicus

Entry preview:

Frag. 10, 4, 15-18

be-hýdan

(v.)
Grammar
be-hýdan, bi-hýdan; p. -hýdde; pp. -hýded, -hýdd, -hýd

To hideconcealcoverabscondereoccultareoperire

Entry preview:

To hide, conceal, cover; abscondere, occultare, operire Se ðe hine behýdde fram hǽton his qui se abscondit a calore ejus Ps. Spl. 18, 7 : Salm. Kmbl. 604; Sal. 301. Ðæt wæs lange behýded which was long concealed Elen. Kmbl. 1582; El. 793.

eornostlíce

(adv.; con.)
Grammar
eornostlíce, eornustlíce; conj.

Therefore, but ergo, ĭgĭtur, ĭtăque

Entry preview:

Eornostlíce ealle cneóressa fram Abrahame óþ Dauid synd feówertyne cneóressa omnes ĭtăque genĕrātiōnes ab Abraham usque ad David, genĕrātiōnes quatuordĕcim, Mt. Bos. 1, 17. Beóþ eornustlíce gleáwe estōte ergo [οὖν prūdentes, Mt.

lád-leás

(adj.)
Grammar
lád-leás, adj.

Innocentharmless

Entry preview:

Innocent, harmless, free from harm or annoyance Gif hé láðleás [MS. H. ladleas] beó séce swylcne hláford swylcne hé wille forðý ðe ic an ðæt ǽlc ðara ðe láðleás [MS. H. ladleas] beó folgie swylcum hláforde swylcum hé wille, L.

líf-fæst

(adj.)
Grammar
líf-fæst, adj.

Livingquickened

Entry preview:

Frag. 108, 4. Ic mid ða líffæstan ýðe þurgoten wæs vitali undo perfusus sum, Bd. 5, 6; S. 620, 17. Ða líffæstan leoþu, Exon. 37 a; Th. 327, 19; Vy. 6

un-geþwǽrian

(v.)
Grammar
un-geþwǽrian, p. ode

To disagreebe at variancediffer

Entry preview:

Anda fram gódan willan ungeþwǽregaþ invidia a bona voluntate discordat, Scint. 143, 3. Hé ongeat ðæt hí on monegum ðingum Godes cyricean ungeþwǽredon vitam ac professionem minus ecclesiasticam in multis esse cognovit, Bd. 2, 4; S. 505, 22.

Linked entry: ge-þwǽrian

Eoforwíc-ceaster

Entry preview:

Fram Eoforwícceastre ab Eburaco, Bd. 2, 13; Sch. 169, 11. Add

líþan

Entry preview:

Þonne wé líðað (navigamus) feor, æt néhstan wé nó geseóð þá stilnesse þǽre hýþe þe wé ǽr fram léton, Gr. D. 6, 17. Þá eódon hí of þám scipe, þá þe líþon and fÝron mid Maximiane (qui cum Maximiano navigabant), 249, 14.

stæf-rǽw

Entry preview:

Dict.] a line or passage in a document or inscription Hé þǽrinne funde áne leádene tabulan eall áwritene; and þá hé hí rǽdde, þá cóm hé tó þǽre stæfrǽwe þǽr hé ꝥ word funde áwriten . . . ꝥ hí fram Decie þám cásere flugon, and his éhtnysse þoledon, Hml

tó-weard

(prep.)
Grammar
tó-weard, prep.
Entry preview:

Add Fram þám littlan fingre tóweard þæs earmes, Vis. Lfc. 85. Add Þá áþenede Benedictus his hand and áwrát Crístes róde táken þǽr tóweard extensa manu Benedictus signum crucis edidit, Gr. D. 105, 4. 3.

up-ryne

(n.)
Grammar
up-ryne, es; m.

A coming uprising of a heavenly bodycoming of day

Entry preview:

Fram sunnan upryne a solis ortu, Ps. Spl. 106, 3. Uprine, 112, 3. Æfter sunnan setlgange ǽr mónan upryne, Lchdm. i. 330, 18. Ymb ðæs dæges uppyrne circa exortum diei, Bd. 4, 8; S. 576, 11

Linked entry: up-yrne

æ-fæstnes

Grammar
æ-fæstnes, (ǽw-, eáw-, -fest-, -feast-).
Entry preview:

Gewítan fram ðám bígange úre ǽfestnysse, Bd. 1, 7; S. 477, 21. Hí áxode hine hwylcere eáwfæstnysse hé wǽre, Hml. S. 22, 204. Eáwfæstnysse (regularis) discipline, Hpt. Gl. 403, 16. Mid ǽfæsnesse, R. Ben. 139, 7. Add

ofer-sǽlþ

(n.)
Grammar
ofer-sǽlþ, e; f.

Pleasure or happiness that exceeds due bounds

Entry preview:

Pleasure or happiness that exceeds due bounds: — Gif ðú wilnast ðæt ðú wel mǽge ðæt sóðe leóht sweotole oncnáwan ðú for-lǽtan scealt ídle ofersǽlþa unnytne gefeán (cf. gif ðú wilnige ðæt sóðe leóht oncnáwan áfyr fram ðé ða yfelan sǽlþa and ða unnettan

un-bindan

Entry preview:

Add: I. to free from a bond (lit. or fig. ) Frameallum bende unrihtwísnesse þú unbinst ( absolvis ) mægen þín, Angl. xi. 116, 5, Hé hí mid bendum fæste hét gewríðan . . . hé hét hí eft ealle unbindan, Hml.

wág-rift

(n.)
Grammar
wág-rift, es; n.

A wall-covering, a curtain, veil (of the temple)

Entry preview:

[An waȝherifft wass spredd fra wah to waȝhe, Orm. 1014.]

Linked entry: wág-hrægel

hálga

(n.)
Grammar
hálga, an; m.

A sainta saint

Entry preview:

Fram ðam rihtwísan Abel óþ ðam endenéxtan hálgan from righteous Abel to the last saint, Homl. Th. ii. 74, 5. Godes hálgan sind englas and men God's saints are angels and men, i. 538, 23 : 574, 22 : ii. 112, 31.

ge-nerian

(v.)
Grammar
ge-nerian, -nergan, -nerigan; p. ede, ode; pp. ed, od

To save, deliver, take away, set free, preserve, defendservare, redimere, liberare, eripere, salvum facere, defendere

Entry preview:

Hí sind fram graman generode they are saved from wrath, Homl. Th. ii. 120, 35

Linked entry: nerian

BÚGAN

(v.)
Grammar
BÚGAN, part. búgende; ic búge, ðu búgest, býhst, býgst, he búgeþ, býhþ, býgþ; p. ic, he beág, beáh, ðú buge, pl. bugon; imp. búg, búh; pp. bogen; v. intrans.

To BOW or bow down oneself, bend, swerve, give way, submit, yield, turn, turn away, fleese flectere vel inclinare, curvare, declinare, desistere, cedere, vertere, divertere, fugere

Entry preview:

Hí bugon fram beaduwe they fled from the fight, 137, 12; By. 185: Beo. Th. 5190; B. 2598

Linked entries: beág beáh

Róm

(n.)
Grammar
Róm, e; f.

Rome

Entry preview:

. ¶ The combination Róme-, Róma-burh is also frequent :-- Wearþ Rómeburg getimbred fram twám gebróðrum, Ors. 2, 2; Swt. 64, 21. Swá mildelíce wæs Rómeburg on fruman gehálgod, Swt. 66, 4.

Linked entry: Róme-burh