Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

undern

(n.)
Grammar
undern, es; m.

The third hour of the daynine in the morning

Entry preview:

Se ǽrmerigen wæs fram Adam óð Noe, se undern fram Noe óð Abraham, Homl. Th. ii. 74, 7-19. Tó undernes, Lchdm. ii. 194, 6.

þigen

(n.)
Grammar
þigen, e; f.
Entry preview:

Fram eallum ðám þigenum ðe hracan oþþe innoþ tó miclum luste getýhþ, R. Ben. 138, 14. Áwendan úrne swæcc fram unálýfedum, ðigenum, Homl. Th. ii. 374, 5

clǽne

(adj.)
Grammar
clǽne, adj.
Entry preview:

Add: physical. of metal, free from dross or alloy Fífténe scillingas clǽnes feós, Cht. Th. 168, 16.

dígol-líce

(adv.)
Grammar
dígol-líce, dígolíce; adv.

Secretlysecrēto, clam

Entry preview:

Se dígolíce lácnod wæs fram his wúndum who was secretly healed of his wounds, 4, 16; S. 584, 30

eorþ-sele

(n.)
Grammar
eorþ-sele, es ; m. [sele a hall]

An earth-hall, cavesubterrānea aula, antrum

Entry preview:

Mec se mánsceáða of eorþsele út geséceþ the atrocious spotter will seek me out fram his earth-hall, Beo. Th. 5023; B. 2515. He eorþsele ána wisse he alone knew the earth-hall, 4811; B. 2410

freó-bearn

(n.)
Grammar
freó-bearn, es; n.

One free-borna noble childprōles ingĕnuafīlius nōbĭlis

Entry preview:

Freóbearn wurdon alǽten líges gange the noble children were delivered from the course of the flame. Cd. 187; Th. 232, 19; Dan. 262

nigoþa

(num.; adj.)

ninth

Entry preview:

Fram ðære sixtan tíde óþ ða nigoþan tíde. Ymbe ða nigoþan tíd clypode se Hǽlend, 27, 45. 46. Ðý nigeþan dæge, Bd. 5, 23; S. 645, 9. Nigend half eight and a half, Cod. Dip. Kmbl. iv. 194, 11. Nigende, vi. 203, 15. Nióþa, Mt. Kmbl. p. 3, 16 : 11, 8

ge-derian

(v.)
Grammar
ge-derian, p. ode, ede; pp. od, ed

To injurehurtlædĕre

Entry preview:

To injure, hurt; lædĕre Ðyssum wordum ðá gecwedenum, hine sóna se wind onwearp fram ðære byrig, and dráf ðæt fýr on ða ðe hit ǽr onbærndon, swá ðæt hí sume mid ðam fýre gederede wǽron quo dicto, stătim mūtāti ab urbe venti, in eos qui aecendĕrant flammārum

ge-rínan

(v.)
Grammar
ge-rínan, pp. -rinen

To touch, take hold of, griptangĕre, contingĕre, arrĭpĕre

Entry preview:

Wæs he semninga fram deofle gerinen sŭbĭto a diăbŏlo arreptus, .3, 11; S. 536, 13, MS. B

tægl

(n.)
Grammar
tægl, es; m.

A tail

Entry preview:

Ða beón beraþ ǽtterne tægel, Frag. Kmbl. 37; Leás. 20, Hí habbaþ tæglas ðám wyrmum gelíce ðe men hátaþ þrowend, Wulfst. 200, 14

þæge

(pronoun.)
Grammar
þæge, þage; pron. pl.
Entry preview:

Ic ðé secge, fram iiii steorrum. Saga mé, hwæt hátton ðage? Salm. Kmbl. p. 180, 1

Linked entry: þage

un-gesǽligness

(n.)
Grammar
un-gesǽligness, e; f.

Unhappinesscalamitymisery

Entry preview:

Hé ða ðeóde fram langre wónesse and ungesǽlignysse ( infelicitate ) álýsde, Bd. 2, 15; S. 519, 10

Linked entry: ge-sǽlignes

be-smitenes

Grammar
be-smitenes, be-smitennes.
Entry preview:

Geclǽnsode fram deófolgilda besmitennysse, Hml. S. 30, 73

ge-slit

Entry preview:

Gehǽlede fram ðǽra nǽddrena geslite, 240, 12. Wearð án cnapa þurh nǽddran geslit neálíce ádýd . . . Hé sette his finger on þá wunda þe se wurm tóslát, Hml. S. 31, 951. what is bitten Eálá, ðú wyrma gecow and wulfes geslit, Nap. 28, 29

útan-weard

(adj.)
Grammar
útan-weard, adj.

Outsideexteriorthe outside of

Entry preview:

Fram ðæm múþan útanweardum, Chr. 893; Erl. 88, 32. Hlǽw ymbehwearf útanweardne, Beo. Th. 4583; B. 2297. Útaweard fingeres extremum digiti, Lk. Skt. Lind. 16, 24. Útaword deforis, Mt. Kmbl. Lind. 23, 25, 26: Lk. Skt. Rush. 11, 89

Linked entry: úte-weard

ge-grípan

(v.)
Grammar
ge-grípan, p. -gráp, pl. -gripon; pp. -gripen

To gripegraspseizecapererapereprehendereapprehenderecomprehenderearriperecorripereeripere

Entry preview:

Hí wurdon gegripene fram móderlicum breóstum they were snatched from their mothers' breasts, Homl. Th. i. 84, 8

a-feorran

(v.)
Grammar
a-feorran, -ferran, -firran, -fyrran; p. de, ode; pp. ed, od

To removetake awayexpelremovereelongareamovereauferre

Entry preview:

Ðú afeorrodyst fram me freónd and nýhstan elongasti a me amicum et proximum, Ps. Spl. C. 87, 19: Cd. 219; Th. 282, 9; Sat. 284

fyras

(n.)
Grammar
fyras, gen. fyra; pl. m.

Menhŏmĭnes

Entry preview:

Men; hŏmĭnes Freá sceáwode fyra fyrn-geweorc the lord beheld the ancient work of men, Beo. Th. 4561; B. 2286 : 4007; B. 2001.

hreófla

(n.)
Grammar
hreófla, an; m.

Leprosyscabbiness

Entry preview:

Leprosy, scabbiness Se hreófla him fram férde lepra discessit ab illo, Lk. Skt. 5, 13: Mt. Kmbl. 8, 3: Homl. Th. i. 120, 15. Swá micel hreófla tanta scabies, Bd. 5, 2; S. 614, 44.

mangung

(n.)
Grammar
mangung, e; f.

Tradetrafficbusinesscommercedealingmerchandise

Entry preview:

Fram mangunge a negotio, Ps. Lamb. 90, 6. Hig férdun, sum tó his túne, sum tó his manggunge (negotiationem), Mt. Kmbl. 22, 5. Se færþ embe his mangunge (cf. sume tó heora ceápe, l. 9), Homl. Th. i. 524, 12