Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

MILDE

(adj.)
Grammar
MILDE, adj.

MILDgentlemeekbenignliberalmercifulclementpropitious

Entry preview:

Ic eom milde and eáþmódre heortan mitis sum et humilis corde, Bd. 2, 2; S, 503, 4. Ðæt milde mód Guthlac ), ( Exon. 43 b; Th. 146, 17; Gú. 711. Of árfæstre heortan and mildre, Blickl. Homl. 37, 27. Milde mitia, Wrt. Voc. ii. 57, 43.

on-sittan

(v.)

to occupy to oppress (cf. colloquial to sit on a person)to fear (taking like ondrǽdan a reflexive dative)

Entry preview:

Gehreás ł onsæt egsa heora ofer hig incubuit timor eorum super eos, Ps. Lamb. 104, 38. Hé álýseþ þearfan ðæt him se welega ne mæg wiht onsittan liberavit pauperem a potente, Ps. Th. 71, 12. (with a different prefix, cf. O. H.

preóst

(n.)
Grammar
preóst, es; m.
Entry preview:

Hé wæs tó preóste besceoren fram him attonsus est ab eo, Bd. 5, 19; S. 638, 21. (v. be-sceran.) Riht is ðæt preóstas regollíce libban, L. I. P. 16; Th. ii. 324, 2. Wé lǽraþ ðæt preóstas geóguþe geornlíce lǽran, L. Edg. C. 51; Th. ii. 254, 25.

frætewung

(n.)
Grammar
frætewung, e; f.

An ornamentornāmentum

Entry preview:

An ornament; ornāmentum Heofonas and eorþe and eall heora frætewung cœli et terra et omnis ornātus eōrum, Gen. 2, 1

fyrra

(adj.)
Grammar
fyrra, firra, m; fyrre, firre, f. n. adj. [comp. of feor; adv. far, q.v.]

Fartherultĕrior

Entry preview:

Farther; ultĕrior He ge-eóde ða fyrran Frysan he had overcome the farther Frisians, Bd. 5, 10; S. 624, 3

Linked entry: firra

a-belgan

(v.)
Grammar
a-belgan, ic -beige, ðú -bilgst, -bilhst, he -bylgþ, -bilhþ, pl. -belgaþ; p. -bealg, -bealh, pl. -bulgon; pp. -bolgen, v. trans. [a, belgan to irritate]

To cause any one to swell with angerto angerirritatevexincenseira aliquem tumefacereirritareexasperareincendere

Entry preview:

Nú hig me abolgen habbaþ irascatur furor meus contra eos. Ex. 32, 10. He him abolgen wurþeþ he will be incensed against them, Cd. 22 ; Th. 28, 4; Gen. 430. Wæs swýðe abolgen erat graviter offensus, Bd. 3, 7; S. 530, 8

for-grípan

(v.)
Grammar
for-grípan, p. -gráp, pl. -gripon; subj. pres. -grípe, pl. -grípen; pp. -gripen [for-, grípan to grasp]

To graspsnatch awayseizeassailoverwhelmcorrĭpĕrecomprehendĕreapprehendĕrevim afferreobruĕre

Entry preview:

Æbylignes yrres ðínes hí forgrípe indignātio īræ tuæ apprehendat eos, Ps. Th. 68, 25. Ðonne we hine forgrípen when we seize him, Ps. Th. 70, 10: 138, 9.

scortlíce

(adv.)
Grammar
scortlíce, adv.
Entry preview:

Nú wylle wé sum þing scortlíce eów be him gereccan, Homl. Th. ii. 118, 3. Sceortlíce summatim, breviter, vel commatice, Wrt. Voc. i. 55, 15 : strictim, ii. 82, 74. Nú is óðer cwyde be gódum mannum sceortlíce gecweden, Homl. Th. i. 484, 20.

ge-biddan

(v.)
Grammar
ge-biddan, p. -bæd, pl. -bǽdon; pp. -beden; often followed by a reflexive dative [ge-, biddan to ask, pray]

To praypray toworshipadoreōrāreadōrārecŏlĕre

Entry preview:

Ðonne gé eów gebiddon cum ōrātis, Mt. Bos. 6, 5. Ðonne ðú ðé gebidde cum orāvĕris, 6, 6. Lǽr us us gebiddan dŏce nos ōrāre, Lk. Bos. 11, 1. For ðé gebitt ōrābit pro te. Gen. 20, 7. Ic him á gebæd ego autem ōrābam. Ps. Th. 108, 3.

Linked entries: ge-beden ge-bitt

un-gebét

(adj.)
Grammar
un-gebét, un-gebétt; adj.

unamendeduncorrectednot amended through the penance prescribed by the churchunatoned because 'bót' has not been made

Entry preview:

MS.) culpam quae apud eos et perpetrata fuerat, et incorrecta remanebat, Past. 32; Swt. 210, 7. Gyf hé ǽnigne gylt ungebét hæfð, L. Ælfc. C. 32; Th. ii. 354, 29.

hláford-scipe

(n.)
Grammar
hláford-scipe, es; m.

Lordship, rule;dominatio

Entry preview:

Ðonne wé ágyltaþ wið ða hláfordas, ðonne ágylte wé wið ðone God ðe hláfordscipe gescóp cum præpositis delinquimus, ejus ordinationi, qui eos nobis prætulit, obviamus, Past. 28, 6; Swt. 201, 3: 29; Swt. 201, 22.

be-grétan

(v.)
Grammar
be-grétan, -grǽtan; p. -grét, pl. -gréton; pp. -gréten, -grǽten

To lamentbewaillamentaredeplorare

Entry preview:

To lament, bewail; lamentare, deplorare Fæmnan ne wǽran geonge begrétte virgines eorum non sunt lamentatæ Ps. Th. 77, 63

myrþra

Entry preview:

Hé sǽde ꝥ hé heora deáðes myrðra wǽre se in eorum morte clamabat homicidam. Gr. D. 207, 21. Add

un-wís

(adj.)
Grammar
un-wís, adj.

unwisefoolishstupidignorantignorant of something

Entry preview:

Ðú wást ðæt ic eom unwís hyges tu scis insipientiam meam, Ps. Th. 68, 6. Unwís glebo, Wrt. Voc. ii. 109, 81. Hié sealdon ánum unwísum cyninges þegne Miercna ríce tó haldanne, Chr. 874; Erl. 76, 27.

déman

(v.)
Grammar
déman, to démanne, démenne; part. démende; ic déme, ðú démest,démst, he démeþ, démþ, pl.démaþ ; p. démde, pl. démdon; impert. dém, déme, pl. démaþ, déme ge; pp. démed; v. trans. dat. acc. [dóm judgment, opinion]

DEEM, judge, think, consider, estimate, reckon, determine, examine, prove, doom, condemn judicāre, arbitrāri, æstimāre, censēre, recensēre, decernĕre, sancīre, examināre, condemnāre

Entry preview:

Ðam ylcan dóme ðe ge démaþ, eów biþ gedémed in quo judĭcio judicātis, judicabimĭni, Mt. Bos. 7, 2. He monige démde to deáþe he doomed many to death, Elen. Kmbl. 997; El. 500.

Linked entries: a-déman doeman

DEÁD

(adj.)
Grammar
DEÁD, def. se deáda; seó, ðæt deáde; adj.

DEAD mortuus

Entry preview:

Ne dó hý to deádan ne occidĕris eos, Ps. Th. 58, 10: 61, 3: Ex. 21, 35, 36. Ne willaþ eów andrǽdan deáde féðan dread ye not dead bands, Cd. 156; Th. 194, 26; Exod. 266: Exon. 24 b; Th. 71, 21; Cri. 1159: Andr. Kmbl. 2156; An. 1079.

Linked entry: déd

wítnian

(v.)
Grammar
wítnian, p. ode

To punishtormentplague

Entry preview:

Ðæt ða bióþ gesǽlegran ðe mon wítnaþ ðonne ða bión ðe hí wítniaþ infeliciores eos esse, qui faciunt, quam qui patiuntur injuriam, Bt. 38, 6; Fox 208, 6.

wín-geard

(n.)
Grammar
wín-geard, -eard, es; m.

a vineyarda place where vines growthe vines growing in such a placevineaa place where other plants than vines grow a vinevitisvinea

Entry preview:

Ic eom sóð wíneard (vitis), Jn. Skt. 15,1, 5. Ðeós wyrt hafaþ leáf swylce wíngeard, Lchdm. i. 316, 8. Wíngeardes twiga, ii. 190, 11. Of ðises wíngeardes (-eardes, v. l.) cynne de generatione vitis, Lk. Skt. 22, 18.

for-brytednys

(n.)
Grammar
for-brytednys, -nyss, e; f.

Bruisednesssorrowcontrītio

Entry preview:

Bruisedness, sorrow; contrītio Forbrytednys and ungesǽlignys [synd] on wegum heora contrītio et infēlĭcĭtas [sunt] in viis eōrum, Ps. Spl. 13, 7

bitol

(n.)
Grammar
bitol, es; n.

A bridlefrænum

Entry preview:

A bridle; frænum On gewealde and bitole ceácan heora gebind in camo et fræno maxillas eorum constringe, Ps. Spl. 31, 12

Linked entry: biótul