cot-líf
Entry preview:
Thus the brethren of Westminster have 'ðat cotlíf Aðguðe and ale ðáre þnge ðe ðǽrtó mid richte gebirað, mid circe and mid milne, mid wode and mid felde, mid láse and mid máde, and on allen þngen swá ful and swá forð swá Ælfwine and his wíf it firmest
feormian
to maintain ⬩ foster ⬩ to feast
Entry preview:
Fúl náwár friðian ne feormian, Ll. Th. i. 162, 26. to entertain a guest Gif man cuman feormæð .iii. niht an his ágenum háme, Ll. Th. i. 32, 16. Hé ongæt hwæne hé sylfa feormode (underféng, v. l.) quem ipse susceperit agnovit, Gr. D. 75, 29.
tír
Glory ⬩ honour
Entry preview:
Is ðæs wuldres ful heofun and eorðe, and eall heáhmægen tíre getácnod, Elen. Kmbl. 1504; El. 754. Hwonne ús líffreá ðæt týdre gewitt tíre bewinde, Exon. Th. 3, 1; Cri. 29.
Linked entry: tyr
fóran
In front ⬩ before ⬩ ante ⬩ antequam ⬩ prius
Entry preview:
Is se fugel fæger fóran the bird is fair before, Exon. 60a; Th. 418, 10; Ph. 292
Linked entry: tó-foran
ge-hréran
Entry preview:
Dó méle fulne buteran on, and gehrére tógædere, 86, 18. of the operation of natural forces, to set in violent motion Þurh winda gryre wolcn wæs gehréred, Dóm. L. 8
hæftan
Entry preview:
Fúlum wítehúsa adelseáþe tó hæftenne putido ergastulorum latibulo mancipandę, An. Ox. 4755
horte
Entry preview:
Wínberigena (i. hortena) deáge deághian bacciniorum fuco inficere, Hpt. Gl. 524, 22. Hortena, An. Ox. 2, 433: 8, 340. (The last three are glosses to Ald. 75, 17.) Cf. (?) On hortan ford, C. D. vi. 48, 15
freónd-scipe
FRIENDSHIP ⬩ amīcĭtia
Entry preview:
Man fullne freóndscipe gefæstnode they confirmed full friendship, Chr. 1014; Erl. 150, 14: 1016; Erl. 159, 3. Ðæt man friþ and freóndscipe rihtlíce healde that peace and friendship be lawfully observed, L.
feþer
a feather ⬩ a wing ⬩ a pen ⬩ quill
Entry preview:
Se byrdesta sceall gyldan . . . týn ambra feðra, Ors. 1, 1; S. 18, 16-21. a wing Fugla briddas, gif hié ǽr wilniað tó fleóganne ǽr hira feðra fulweaxene sint pulli avium, si ante perfectionem pennarum volare appetant, Past. 383, 30.
fiðer-féte
Four-footed ⬩ quadrŭpes
Entry preview:
Fiðerfóte fugel a four-footed bird, griffin; griffus, gryps = γρύψ Wrt. Voc. 78, 2
frem-sum
Kind ⬩ benign ⬩ courteous ⬩ benignus
Entry preview:
Kind, benign, courteous; benignus He þearfum and ellreordigum symble eáþmód and fremsum and rúmmód wæs paupĕrĭbus et pĕrĕgrīnis semper hŭmĭlis, benignus et largus fuit, Bd. 3, 6; S. 528, 11: Ps. Spl. 68, 20: Ps. Th. 134, 3.
Linked entry: fræm-sum
ge-fleógan
To fly ⬩ fly over ⬩ volare ⬩ transvolare
Entry preview:
Ne mæg ǽnig ðone mearcstede fugol gefleógan nor may any bird fly over the boundary place, Salm. Kmbl. 435; Sal. 218
ge-breówan
Entry preview:
to brew Genim alomalt mid ðý wætere, gebreów mid grýt cumb fulne ealað mid ðý wætere. Lch. iii. 28, 8. Ne bið ðǽr nǽnig ealo gebrowen, Ors. 1. 1; S. 20, 19. Ne dranc hé wínes drenc, ne nánes gemencgedes wǽtan ne gebrowenes, Hml. Th. i. 352, 7
Linked entry: breówan
hwearf
Entry preview:
Ic wille ðat sainte Petre and ðá gebróðera in Westminstre habben ðat land and ðone wearf ðe Ulf and his wíf ... gáfon, ... and ic anu alswá ðat hí habben fulne frídóm on allen þingen ðá ðár úp áspringed be lande and be strande, C. D. iv. 221. Add
undern-geweorc
Entry preview:
Breakfast Sealde né heom flascan wínes fulle tó þon ꝥ hí mihton heom þá on heora færelde tó undern-geweorce (tó hyra gereorde, v.l.) habban (in prandio habere ), Gr. D. 66, 12. Hé gelaðode þysne cyning tó underngeweorce ( ad prandium), 186, 3.
brytsen
to break ⬩ A broken part, fragment ⬩ fragmentum
Entry preview:
[brytan to break] A broken part, fragment; fragmentum Hí námon ða láfa, twelf wilian fulle ðæra brytsena tulerunt reliquias, duodecim cophinos fragmentorum plenos, Mt. Jun. 14, 20: Jn. Bos. 6, 13. Of ðám brytsenum de fragmentis, Mk. Bos. 8, 8.
hwæg
Whey
Entry preview:
R.S S. 9; Th. i. 436, 32 Sceáphyrdes riht is ðæt hé hæbbe ... blede fulle hweges oððe syringe ealne sumor 14; Th. i. 438, 25
Linked entry: hweg
ísen-smiþ
An iron-smith ⬩ blacksmith
Entry preview:
An iron-smith, worker in iron, blacksmith Tubalcain wæs égðer ge goldsmiþ ge ísensmiþ Tubalcain fuit malleator et faber in cuncta opera æris et ferri, Gen. 4, 22.
Linked entries: iren-smiþ ísen-wyrhta
á-seón
to strain.
Entry preview:
Genim bollan fulne wínes, gemenge wið ꝥ and áseóhhe, ii. 288, 5. Ásíende excolantes, Mt. R. 23, 24. Ealo ǽr þon hit ásiwen sié, Lch. ii. 124, 14. Huniges ásiwenes, 184, 19. Áseownes, 26, II. Áseowones, 200, 16. Add:
ge-wemman
To stain ⬩ defile ⬩ pollute ⬩ profane ⬩ corrupt ⬩ vitiate ⬩ mar ⬩ injure ⬩ coinquĭnāre ⬩ turpāre ⬩ polluĕre ⬩ profānāre ⬩ corrumpĕre ⬩ vĭtiāre ⬩ contāmĭnāre ⬩ viŏlāre
Entry preview:
Ðyder þeóf ne geneálǽcþ, ne moþþe ne gewemþ quo fur non apprŏpiat, neque tĭnea corrumpit, Lk. Bos. 12, 33. Hí on ðam temple gewemmaþ ðone resteðæg in templo sabbătum viŏlant, Mt. Bos. 12, 5.
Linked entry: wemman