beám
a beam ⬩ post ⬩ a beam of light
Entry preview:
Man þá beámas gelegð and þá ræftras tó þǽre fyrste gefæstnað, Angl. viii. 324, 9. v. sýl-, wín-beám. a beam as part of an implement:-- Borige hé on þám beáme (of the plough) Lch. i. 402, 1.
þeorf
Entry preview:
so Cockayne) Dó on beór swá on wín swá on þeorfe meoluc, Lchdm. ii. 270, 29
brǽþ
odour ⬩ exhalation
Entry preview:
S. 23, 36. in a medical sense: Ne æppla ne wín nis tó sellanne, for ðon ðe hié habbað hátne brǽþ. Lch. ii. 212, 3. fig.: Wylm, brǽþ feruorem, i. ardorem (devotionis), An. Ox. 2511
cyn
Entry preview:
S. 23, 272. v. æppel-, Angel-, bisceop-, bóc-, cróg-, cyning-, ealdhláford-, eall-, earn-, eft-, hafoc-, hreód-, módor-, riht-fædren-, riht-médren-, sǽd-, sealf-, sprǽc-, stán-, tynder-, wíf-, wilde-, wín-, wudu-cyn. in line 6 for cynd read cynn. v.
mæsse
Entry preview:
Se Hǽlend gehálgode hláf and wín tó húsle . . . and þá wæs seó mæsse ásteald þurh Críst, Hml. A. 71, 158. Gyf þú mæssan hacelan habban wille, þonne stríc þú mid tósprǽddum handum niþer ofer þíne breóst, Tech. ii. 119, 25.
un-gemetlíc
immoderate ⬩ inordinate ⬩ excessive ⬩ too great ⬩ immense ⬩ very great ⬩ not of the same measure ⬩ diverse
Entry preview:
Gif hit full ungemetlíc wind gestent, Bt. 12; Fox 36, 15. Ungemetlíc moncwealm incredibilium morborum pestis, Ors. 6, 23; Swt. 274, 11. Wæs ungemetlíc wæl geslægen, Chr. 867; Erl. 72, 15.
ge-blandan
- Wrt. Voc. ii. 94, 16,
- An. 33.
Entry preview:
Scúr winde geblanden, Gn. C. 41 : Met. 20, 81. denoting possession of evil qualities or properties, to infect, corrupt. [Cf. O. Sax. baluwes giblandan, mid sorogon giblandan.] in a physical sense Wæs seó lyft heolfre geblanden, Exod. 476.
smíc
Smoke, vapour, steam
Entry preview:
Se wind ðæt fýr and ðone smíc ofer ða wallas dráf Bd. 3, 16; S. 543, 1. Genim spices snǽd, lege on hátne stán, drince ðonne smíc Lchdm. ii. 58, 17. Ðonne hé (the root) tóbrocen byþ, hé rýcþ eal swylce hé smíc of him ásænde i. 260, 9.
be-æftan
behind, ⬩ after
Entry preview:
Mé wæs se súðerne wind beæften, Hml.
GRIM
Entry preview:
Wæs se winter to ðæs grim ðæt manig man his feorh for cýle gesealde the winter was so severe that many a man lost his life with the cold, Blickl. Homl. 213, 31: Chr. 1005; Erl. 139, 37. Mid grimmun gefeohte with severe fighting, 5, 3: Byrht.
Linked entry: grym
mǽl
a measure ⬩ a mark ⬩ sign ⬩ cross ⬩ crucifix ⬩ fixed, suitable, appointed time ⬩ season ⬩ occasion ⬩ the time for eating ⬩ a meal
Entry preview:
a measure Dó wines þrié mél on pour three measures of wine on, L.M. 1, 45; Lchdm, ii. 110, 26. Similar entries v. cucler-mǽl, dæg-mǽl, fot-mǽl, mǽl-tange; and cf.
heofone
Entry preview:
Eal woruld winneð ongeán þá oferhogan . . . Seó heofone ús winð wið þonne heó ús sendeð styrnlice stormas, Wlfst. 92, 16. Þǽre heofenan wæterþeótan wǽron geopenode, Gen. 7, II: 8, 2.
ge-standan
to stand ⬩ stand still ⬩ remain ⬩ last ⬩ exist ⬩ be ⬩ stāre ⬩ mănēre. existĕre ⬩ esse ⬩ to stand against any one ⬩ oppose ⬩ oppress ⬩ attack ⬩ urge ⬩ seize ⬩ insurgĕre ⬩ ingruĕre ⬩ urgĕre ⬩ corrĭpĕre
Entry preview:
Ne mæg hús náht lange standan on ðam heán múnte, gif hit full ungemetlíc wind gestent a house cannot long stand on the high mountain if a violent wind press on it, Bt. 12; Fox 36, 16: 38, 1; Fox 194, 10.
Linked entry: ge-stondan
ǽg-
Ever ⬩ always ⬩ semper
Entry preview:
Ever, always; semper:
B
Entry preview:
p Ic hæbbe I have, he hæfþ he hath. When words are transferred into modern English, b is sometimes represented by f or v :-- Beber or befor a beaver; Ober, ofer, over. In comparing the Anglo-Saxon aspirated labial f with the corresponding letter in Old
sam
Whether, or
Entry preview:
Hý gedóþ ðæt ǽgðer fætels biþ oferfroren sam hit sý sumor, sam winter, Ors. 1. 1; Swt. 21, 17. Sam hý fæsten sam hý ne fæsten omni tempore siue jejunii siue prandii, R. Ben. 66, 14.
weþer
Entry preview:
Is nú irfæs ðæs ðæs stranga winter lǽfæd hæfð nigon eald hríðru . . . and fíftig wæþæra, 163, 4. Weðera vervecum Hpt. Gl. 524, 17. His bigleofa wæs ǽlce dæg . . . hundteóntig weðera ( centum arietes 1 Kings 4, 23), Homl. Th. ii. 576, 33.
éþung
breathing ⬩ panting ⬩ flatulency ⬩ inspiration ⬩ breath
Entry preview:
Ðridde wæs windes pund, ðanon him (Adam) wæs seó ǽðung geseald, Sal. K. p. 180, 10. Wæs þǽra wyrma oroð and éþung swíðe deáðberende serpentum halitus erat pestifer, Nar. 14, 15. the emission of a smell.
Linked entry: ǽþung
geár-getal
Entry preview:
Cf. winter-getæl
þigen
Entry preview:
Sý á on ðære þigene forhefednes let there ever be moderation in taking wine, 65, 3. Wið áttres ðigne, Lchdm. i, 150, 3. His gereordes þigene hé ána underfó refectionem cibi solos accipiat, R. Ben. 49, 6: Wulfst. 284, 25: Homl. Th. ii. 98, 30.