Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-swengan

Entry preview:

Ðá stánas wǽron áswengde on ðára onsýn þe þǽr onsǽton, Shrn. 81, 3. Add

hálig

Entry preview:

Þú eart þæt hálige lamb, Hy. 8, 22. Se Hálega (Hálga, v. l. ) Gǽsð, Past. 93, 1. On þǽre hálgan þrynnesse naman, Cht. Th. 558, 36. Úres þæs hálgan Godes Dei nostri, Ps. Th. 133, 2.

hraþe

(adv.)
Entry preview:

Ne þæt hé yldan þóhte, ac hé geféng hraðe rinc, B. 740: El. 669.

setl

Entry preview:

</b> add :-- Þǽr sǽton setla on dóme illic sederunt sedes in iudicio, Ps. L. 121, 5. <b>I c.</b> add :-- Sió sunne þǽr gǽð neár on setl þonne on óðrum lande, Ors. 1. 1; S. 24, 18.

cépan

(v.)
Entry preview:

Hé cépð þǽra sceatta, Hml. Th. i. 240, 18. Ne cépð nán man ðeórwyrðra reáfa búton for ýdelum gylpe, 328, 28. Ne cépð nán hungrig man nǽfre his gereordes ná swýðor þonne þá sceoccan dóð þǽre sáwle, Wlfst. 248, 23.

ge-dwelian

(v.)
Entry preview:

Ne mæg nán man þæs gedwæligan aeque novi. Nom in utroque nihil fallor, Solil. H. 21, 11. trans.

be-delfan

to dig a graveto dig aboutto buryput under ground,to buryput in a grave or tomb

Entry preview:

Th. ii. 408, 12. to dig about Þæt treów bið bedolfen, Hml. Th. ii. 408, 29. to bury, put under ground, of things Ágróf se mon on ærenum brede drýcræftes word and bedealf under þone þerscwold þæs húses, Shrn. 141, 16.

hǽmed-þing

Entry preview:

Mycel wundor hit wæs þæt þæt mǽden gebær cild þe nǽfre náhte þurh hǽmedþing weres gemánan, Wlfst. 15, 16. Mæssepreóstas witan þæt hig nágon mid rihte þurh hǽmedþing wífes gemánan, 269, 21 : Ll.

heófan

Grammar
heófan, also strong forms occur, p. heóf, hóf (an Old Saxon form A. S. heáf?); pl. heófon.

To lamentTo be sorry forgrieve at

Entry preview:

To lament Godes andsacan . . . heófon deóp gehygd . . . þæt heó woldon ben email Críst rodera ríces, Sat. 344. with gen., To be sorry for, grieve at Þæt hié swá gefeón ðissa andweardena góda ðæt hí him ondrǽden ðá écan yflu, ILLIGIBLE and swá ðára yfela

fers

Entry preview:

the Bible: Stynt on þǽre béc on þám forman ferse, Ælfc.

ge-feallan

(v.)
Entry preview:

Þǽr on greót gefeóll se hýhsta dǽl, Jud. 308. Hwæt wæs on manríme ... dareðlácendra deádra gefeallen, El. 651. of material objects, buildings, &amp;c. Þonne gefeallaþ ealle deófolgyld, Bl. H. 93, 16. Þæt hús nó gefeóll (-feáll, L.), Mt.

á-heáwan

Entry preview:

Ðá hǽðenan áheówon þæt treów þæt hit sáh tó ðám hálgan were, Hml. Th. ii. 508, 22-34. Ic him hét þá honda of áheáwan, Nar. 17, 1. Áheáwen cesa, i. abscisa, occisa , Wrt. Voc. ii. 131, 2. Áhǽwenum absciso , An. Ox. 1552.

Linked entry: heáwan

bogung

(n.)
Grammar
bogung, bógung, bðung, e; f.

Ostentationarroganceboasting

Entry preview:

D. 77, 4. þæt Iudéisce folc wæs up áhafen and hi sylfe herodon . . . þæt ludéisce folc gewát fram Gode forsewen þurh heora upáhefednysse and ágenre bógunge (praise of themselves). Hml. Th. ii. 428, 17. Substitute:

be-stǽlan

(v.)
Grammar
be-stǽlan, p. de
Entry preview:

To lay a charge of crime on a person, to convict a person (on with dat. ) of crime þæt mé nǽfre deófel náht on ne mæge bestǽlan æt mínum endedæge, Angl. xi. 101, 53. þæt se deófol eów náge náht on tó bestélenne ungeandettes, Wlfst. 135, 31.

Linked entry: stǽlan

ge-stæððignes

Entry preview:

Gehwylc tó ðám Godes weorce efste — þæt þonne sý mid mycelre gestæþðignesse, 47, 14: 67, 15. Mid gestæþignesse and nó mid higeleáste, 68, 2

on-cunnan

Entry preview:

Vos. 140, 4, and add Hí ealle bǽdon heora wóhnyssa forgyfennyssa, þæs þe hí þæs unrihtes hý oncúðan, Hml. A. 136, 670.

bletsung-sealm

(n.)
Grammar
bletsung-sealm, es; m.

The Benedicite

Entry preview:

The Benedicite Æfter þisum mon sceal singan þone bletsingsealm, þæt is 'Benedicite' inde benedictiones (i. e. canticum trium puerorum) dicantur, R. Ben. 36, 18

cweorn-burna

(n.)
Grammar
cweorn-burna, an; m.
Entry preview:

A mill-stream Andlang mearcellan ꝥ hit cymð þǽr cwyrnburna and mearcella sceótað tógædere; þonne forð andlang cwyrnburnan, C. D. iii. 458, 12-14

ed-lesung

Entry preview:

Substitute: Relation Hwylc getácnað þreó ðingc . . . relationem, þæt is, edlesunge (-læs-, v. l. ), Ælfc. Gr. Z. 116, 10. Edlesunge (-lys-, v. l. ), 117, 5

fæder-líce

(adv.)
Grammar
fæder-líce, adv.
Entry preview:

As a father Þæt Cúðberhtus his fyrwitnysse fæderlíce miltsode that Cuthbert like as a father would pity his curiosity, Hml. Th. ii. 138, 19