fæst-mód
Constant in mind ⬩ constans anĭmo
Entry preview:
Constant in mind; constans anĭmo He wiste hú fæstmód he wæs on his geleáfon he knew how constant in mind he was in his belief, Ors. 6, 33; Bos. 129, 28
frum
Vigorous ⬩ strenuous ⬩ prompt ⬩ quick ⬩ rapid ⬩ strēnuus
Entry preview:
Vigorous, strenuous, prompt, quick, rapid; strēnuus Swift wæs on fóre, fuglum frumra it was swift in its course, more rapid than birds, Exon. 113 b; Th. 434, 21; Rä. 52, 4
Linked entry: cennan
fyllend
A fulfiller ⬩ performer ⬩ exsĕcūtor
Entry preview:
A fulfiller, performer; exsĕcūtor Ðara þinga ðe he óðre lǽrde to dónne, he sylfa wæs se wilsumesta fyllend eōrum quæ agenda dŏcēbat ĕrat exsĕcūtor devōtissĭmus, Bd. 5, 22; S. 644, 4
lætsum
Slow ⬩ late
Entry preview:
Slow, late Wæs swíðe lætsum geár on corne and on ǽlces cynnes wæstmum it was a very late year for corn and crops of every kind, Chr. 1089; Erl. 226, 18
sigel-torht
Entry preview:
Bright with sunshine or bright as the sun, cf. sigel*-*beorht Swá wæs ealne dæg óððæt ǽfen com sigeltorht (epithet of ǽfen or of Andrew ?) swungen, Andr. Kmbl. 2493 ; An. 1248
þrýþ-word
A brave word ⬩ noble speech
Entry preview:
A brave word, noble speech Ðá wæs eft swá ǽr (cf. word wǽron wynsume, 1228; B. 612) inne on healle þrýðword sprecen, ðeód on sǽlum, sigefolca swég, Beo. Th. 1290; 643
bisceop-setl
Entry preview:
Landfranc wæs geháded on his ágenurn bisc̃setle, Chr. 1070; P. 204, 4. Se apostol gesæt biscepsetl in Antiochia, 35; P. 6, 15. Þæt biscepsetl on Hrofesceastre, 633; P. 24, 21. Add
eald-dagas
Entry preview:
Be ðám ðe hit of ealddagum witan gerǽddan, Angl. ix. 259, 6. ꝥ > On ealddagum wæs án hús árǽred Gode tó lofe binnan þǽre byrig Gerusalem, Wlfst. 277, 13. Add
gegaf-sprǽce
Entry preview:
Given to buffoonery, scurrilous Hé wæs gegaf-sprǽce (cf. nunquam se ad sanctae conversations habitum venire, jurando, irascendo, deridendo testabatur, Gr. D. bk. 4, c. 38), Hml. Th. i. 534. 2
Linked entry: ge-gaf
ge-strúd
Entry preview:
Robbery, rapine Wæs hé onbærned mid þǽre hǽte his gítsunge and higiende tó gestrúde (gestreóne, reáfláce, v.ll.) manna ǽhta suae avaritiae aestu succensus, in rapinam rerum inhians, Gr. D. 162, 32
ge-fægen
Entry preview:
Hé sceolde beón ðǽre sprǽce swá micle gefægenrasuá him máre ðearf wæs, and ðæs ðe gefægenra ðe hé hím suá eáðmódlíce and suá árlíce tó spræc, Past. 305, 6-8. Add
scilian
Entry preview:
Hé wæs tóscyled from þǽre apostlene geférrǽdene, Þá þá God tóscelede wæter from lande, Angl. xi. 370, 10. Hí tóscyledon they parted (from each other), Nap. 87. ]
stǽger
Entry preview:
Wæs on þǽre ylcan stówe trum stǽger mid gewissum stapum fram þǽre nyðerflóra tó þǽre úpflóra quo in loco inferiora superioribus pervius continuabat ascensus, Gr. D. 170, 19. Cf. stígan. Add
wíd-mǽran
Entry preview:
Add: to make widely known Wæs eác wiidmǽred ꝥ hé betweoh gebedum his líf geendode uulgatum est autem, quod etiam inter uerba orationis uitam finierit. Bd. 3, 12 ; Sch. 245, 13
wǽpen-wiga
An armed warrior
Entry preview:
An armed warrior Ic wæs wǽpenwiga (wǽpen wigan? the subject of the riddle is a horn) nú mec þeceþ geong hagostealdmon golde and sylfore, Exon. Th. 395, 1; Rä. 15, 1
on-wendness
change ⬩ turning, movement
Entry preview:
change Ðære godcundnesse nǽnig onwendnesse on carcerne wæs of ðære menniscan gecynde, Blickl. Homl. 19, 24. turning, movement ( Similar entries v. onwendan, IV.) Onwendnisse heáfdes commotionem capitis, Ps. Surt. 43, 15
Linked entry: on-wendedness
slíc
sleek, smooth ⬩ cunning, crafty, using smooth words ⬩ sleek
Entry preview:
sleek, smooth v.slícian cunning, crafty, using smooth words Similar entries (v. words given under slícian) Ic wæs ána slícera ðonne ealle óðre drýas sapientior eram omnium sapientium magorum Nar. 50, 19
Linked entry: slícian
wilde
Having power ⬩ powerful ⬩ strong
Entry preview:
Having power, powerful, strong Hit næs þeáw ðæt mon ǽnig wæl on ða healfe rímde ðe ðonne wieldre wæs mos est, ex ea parte quae vicerit occisorum non commemorare numerum Ors. 4, l; Swt. 156, 22.
þætte
Entry preview:
Wíslíce gé dyde, ꝥte mannum bedígled wæs on eorðan þæt gé þæt on heofenas sóhtan, Blickl. HomI. 201, 1. combining antecedent and relative, that which, what On hire wæs gefylled ꝥte on Cantica Canticorum wæs gesungen, Blickl. Homl. 11, 15.
Linked entry: þæt
bósum
womb ⬩ uter
Entry preview:
H. 165, 24-30 Se Hálga Gást wunode on þám æþelan innoþe and on þám betstan bósme, 105, 15. þǽre méder wæs on slǽpe ætýwed, þá heó myd þám bearne wæs, ꝥ hyre man stunge áne sýle on þone bósum Shrn. 149, 2