sunne
Entry preview:
Wé hátaþ ǽnne dæg fram sunnan upgang óð ǽfen; ac swá þeáh is on bócum geteald tó ánum dæge fram ðære sunnan upgange óð ðæt heó eft becume ðǽr heó ǽr upstáh, Lchdm. iii. 236, 1-5. Æfter sunnan setlgange, Gen. 28, 11: Ex. 22, 26.
cýþþu
Entry preview:
Hé of his cýþþe gewát and of his earde. . . . þá ongan hine eft langian on his cýþþe, Bl. H. 113, 12-15. On cýþþe cuman, Ors. 1, 11; S. 50, 11. fellow countrymen Án wræccea þæt fácn tó his cýþþe gebodade ( suis prodidit ), Ors. 2, 5; S. 80, 2.
Linked entry: cýþ
ge-medemian
Entry preview:
Úsig eft giboeta gimeadumad arð nos instaurare dignatus es. Rtl. 23, 9. Gimoedumad, 36, 37. Þone se Hǽlend wæs gemedemod tó his mild-heortnysse gecígan, Hml. S. 30, 353. with gerundial infin. Drihten, beó þú gemedemad mé tó gehéranne, Shr. 104, 22.
ge-þingian
Entry preview:
S. 25, 784. to obtain favour by intercession, intercede successfully for a person Fram úrum æfterran mǽge ðe ús eft geðingode, Past. 313, 17. Ne mæg eal middaneard ánum ðǽra geðingian þe Críst þus tó cweð, 'Discedite a me, maledicti,' Hml.
háwian
Entry preview:
Hé wæs eft cyrrende tó þǽre spyrtan, and wærlíce and forðonclíce háwode, and geseah ꝥ seó nǽdre þǽr in wæs qui reversus ad sportam caute ac sollicite attendit, sed eam serpens tenebat, Gr.
sár
pain, suffering, soreness ⬩ a pain, pang, sore, wound ⬩ grief, pain, ¨trouble, sorrow ⬩ a grief, sorrow, pain, wound
Entry preview:
Ðá wæs heó eft hefigod mid ðǽm ǽrran sárum prioribus adgravata doloribus, Bd. 4, 19; S. 589, 5. Se Hǽlend his þegnum sǽde ða sár ðe hé ádreógan wolde, Blickl. Homl. 15, 33.
LǼDAN
TO LEAD ⬩ conduct ⬩ take ⬩ carry ⬩ bring ⬩ bring forth ⬩ produce
Entry preview:
Hé wæs eft swá ǽr lof lǽdende he was again as before bringing forth praise, Andr. Kmbl. 2952; An. 1479. Se ána ealra heáma up lǽdendra it alone of all trees that bear on high their branches, Exon. 58 b; Th. 209, 30; Ph. 178.
Linked entry: be-lǽdan
wiþer-weard
contrary ⬩ adverse ⬩ hostile ⬩ adversary ⬩ enemy ⬩ opponent ⬩ fiend ⬩ hostile to rightful authority ⬩ rebel ⬩ opposed to what is right ⬩ arrogant ⬩ perverse ⬩ depraved ⬩ reprobate ⬩ false ⬩ heretic ⬩ apocryphal ⬩ opposed to the good or pleasure of anything ⬩ unfavourable ⬩ adverse ⬩ hurtful ⬩ pernicious ⬩ disagreeable ⬩ contrary ⬩ opposite
Entry preview:
Heó heora ða wiþerweardan (adversarios) feor ádrifan, Bd. 1, 15; S. 483, 3. hostile to rightful authority, rebel Nis nán gesceaft ðe wiþ hire Scippendes willan winne, búton dysig mon, oþþe eft ða wiþerwierdan (-weardan, v. l.) englas, Bt. 35, 4; Fox
Linked entries: wiþer-word wiþerweard-líc wiþerweard-ness wiþer-wierde wiþer-word
ge-þeódan
Entry preview:
(bb) used reflexively, to come up to an object, arrive at :-- Ic mé eft tó þǽre dura geðeódde, Hml.
irnan
Entry preview:
Hié bióð gehwerfde eft tó þám ilcan ryne þe hié ǽr urnon, Bt. 21 ; F. 74, 12. Hé blissode swá swá ent tó yrnenne weg, Ps. Spl. 18, 6
smyltness
Quiet, calm, serenity, tranquillity ⬩ of physical calm ⬩ the quiet of evening, evening ⬩ gentleness, quietness in action ⬩ quiet, silence ⬩ placidity, calmness ⬩ peace, tranquillity, quiet ⬩ calmness, composure
Entry preview:
On smyltnysse lyfta serenitate aerum Bd. 1, 1; S. 474, 30. the quiet of evening, evening Miððý éfern ł smyltnis, (sero) wére áwordæn Mk. Skt. Lind. 4, 35. Smyltnise Jn. Skt. Lind. 6, 16.
manian
to bring to mind what ought to be done ⬩ to urge upon one what ought to be done ⬩ to admonish ⬩ exhort ⬩ instigate ⬩ to bring to mind what, should not be forgotten ⬩ to admonish ⬩ remind ⬩ suggest ⬩ prompt ⬩ to tell what ought to be done ⬩ to teach ⬩ instruct ⬩ advise ⬩ to claim of a person (acc.) what is due ⬩ in jus vocare ⬩ ad malium mannire
Entry preview:
Ðam ðe Drihten micel syleþ, mycles hé hine eft manaþ. Wulfst. 261, 22: 148, 18. For*-*gield mé ðín líf . . . ðæs lífes ic manige, Exon. 29b; Th. 90, 24; Cri. 1479. Láþ se ðe londes monaþ, leóf se ðe máre beódeþ, 89b; Th. 337, 5; Gn. Ex. 60.
stów
Entry preview:
Ðá hwearf hé eft tó ðære leófan stówe his ellþeódignesse tunc reversus ad dilectae locum peregrinationis, Bd. 5, 9 ; S. 623, 30. Teón wit of ðisse stówe, Cd. Th. 114, 30 ; Gen. 1912. Stópon tó ðære stówe ðe Dryhten ǽr áhangen wæs, Elen.
mǽg
Entry preview:
Gif hwylc landleás man . . . eft his mágas geséce, 204, 6. as cognisant of matters affecting the kindred Ꝥ on cyninges and on biscopes gewitnesse gerecce beforan his mǽgum. Ll.
slítan
To slit, tear, rend ⬩ to tear a garment ⬩ rend ⬩ to tear, split, rend, cleave, divide ⬩ to tear, rend, as an animal does with the teeth or feet, a bird with its beak, ⬩ to tear, bite ⬩ irritate ⬩ to tear ⬩ to destroy, waste, consume ⬩ to carp at, back-bite ⬩ to tear ⬩ attero ⬩ to tear, split ⬩ to tear, break ⬩ scindere, lacerare, laniare, lacessere, saevire, delere ⬩ to slit, tear, break
Entry preview:
Nán cræft nis Gode deórwyrðra ðonne sió lufu ne eft ðæm deófle nán cræft leóftǽlra ðonne hié mon slíte nihil pretiosius est Deo virtute dilectionis, nil est desiderabilius diabolo extinctione caritatis Past. 47, 2; Swt. 359, 24.
á-hebban
Entry preview:
Hét Benedictus eft áhebban þæt elefæt ( pick up the vessel ), Hml, Th. ii. 178, 31. to place above Wæs se Hálga Gást áhafen ofer þá leorneras. Bl. H. 135, 3. Ðá niétenu beóð hwæthwugununges from eorðan áhafen (-hæfen, Hatt.
Linked entries: un-áhefendlic hebban
cuman
Entry preview:
Eft ðá ðá hé cóm, þá hét hé hine ferigan tó Hiericho, Hml. Th. i. 86, 27. with dat. of object, to put, bring (cf. Icel. koma with dat.)
déman
Entry preview:
Hé gecýðde ðæt hé him déman nolde, ðá hé gedyde dæt hí him selfe démdan . . . eft hit wæs gecweden: 'Ðǽr wé ús selfum démden, ðonne ne démde ús nó God' constat quod a suo judicio abscondere voluit quos sibimetipsis judices fecit . . .
eald
Entry preview:
Hú mæg man beón eft ácenned þonne hé bið eald (ald, L. R.)?, Jn. 3, 4. Ic eom eald tó híwigenne I am (too) old to pretend, Hml. S. 25, 94. Þá cyld ... and eác ðá ealdan ceorlas, Bt. 36, 5; F. 180, 7. Wín nys drenc cilda, ac ealdra ( senum ), Coll.
eáster
Entry preview:
Fram þǽre hálgan Eástertíde oð eft Eástron from the holy Eastertide until Easter again, Lch. iii. 248, 23. of a season of the year, spring Hwæþer þú fægerra blóstmæna fægnige on eástran swelce þú hié gescópe . . . hwæþer hit ðínes gewealdes sié ꝥ se