wringan
Entry preview:
Add Hit gelamp in sume tíd þá þá Langbærdisce mæn wrungon elebergan on þǽre treddan . . . þá cóm Sanctulus tó heom and bróhte ǽmtige cyllan tó þǽre wringan quodam tempore cum in prelo Langobardi olivas premerent . . . utrem vacuum ad prelum detulit,
rihtlǽcan
To make right, rectify, correct, amend
Entry preview:
Úton wé nú ǽlces yfeles geswícan and rihtlǽcan ús sylfe on eallan þingan, 174, 30.
á-þráwan
to twist ⬩ twine ⬩ curl ⬩ to twist ⬩ give a different direction to a moving body
Entry preview:
Gyldne styþa hié úton wreþedon and áþráwene ðár ingemong stódon, Angl. iv. 143, 100. Þá áþráwenan goldþrǽdas torta aureafila, Wit. Voc. ii. 127, 19. Áþráwenum þrǽcíum contortis, 21, 18. Áþráwenum tortis (crinibus ), An.
ge-síne
Entry preview:
Þ gié sé geséno (-seánæ, R.) from him ut uideamini ab eis, Mt. L. 6, Geséne (-sǽnæ, R.), 5 : 23, 5. Woeron geséne uisi, Lk. L.
simble
Entry preview:
Hié wǽron simle healfe æt hám, healfe úte, Chr. 894 ; Erl. 90, 17. In ðé sáule sóðfæstra simle gerestaþ, Exon. Th. 4, 16 ; Cri. 53 : Met. 20, 238. Semle, 20, 198. Ic siemle mid ðé beó, Bt. 7, 3 ; Fox 22, 23. Hé symle Drihtne folgode, Homl.
hrif
The womb ⬩ belly ⬩ uterus ⬩ venter
Entry preview:
Of módur hrife mínre de utero matris meæ, Ps. Th. 138, 11: 70, 5. Of hryfe ex utero, Ps. Spl. 21, 8. On hrife ðære á clǽnan fǽmnan, Blickl. Homl. 33, 15.
Linked entry: in-gehrif
ymb-fón
Entry preview:
Voc. ii. 136, 21. to put something round an object, surround, envelope Genim foxes gecynd, ymbfóh (ym-, v. l. ) ðæt heáfod útan, Lchdm. i. 340, 19.
lá
Entry preview:
Th. 34, 21. to negation Uton ændian þás bóc nú hǽrrihte ... Næse, lá, næse; uton ne forlǽtan gyét ðás bóc concludamus hoc volumen ... Non sinam omnino concludi hunc libellum, Solil. H. 49, 12
ge-healdan
to keep ⬩ hold ⬩ observe ⬩ keep in ⬩ retain ⬩ reserve ⬩ preserve ⬩ save ⬩ defend ⬩ protect ⬩ custodīre ⬩ servāre ⬩ observāre ⬩ contĭnēre ⬩ reservāre ⬩ salvāre ⬩ defendĕre ⬩ to hold ⬩ occupy ⬩ possess ⬩ tĕnēre ⬩ possĭdēre
Entry preview:
to keep, hold, observe, keep in, retain, reserve, preserve, save, defend, protect; custodīre, servāre, observāre, contĭnēre, reservāre, salvāre, defendĕre Ðæt ic ðíne word mihte wel gehealdan ut custōdiam verbum tuum, Ps. Th. 118, 101 : Andr.
hlinc
ridge
Entry preview:
Tó þæs niþærlangan hlincæs eástendæ; andlang hlincæs út on eá, 243, 3. Úp oð landscare hlinc; fram ðám hlinche, iii. 434, 3.
wærlíce
warily, cautiously, circumspectly, ⬩ in a way that guards against surprise ⬩ in a way that guards against an ill result, safely ⬩ carefully, heedfully, prudently
Entry preview:
Ðætte sié wærlíce gehealden sió ánmódnes ðæs godcundan geleáfan ut unitatem fidei cauta observatione teneatis, Swt. 95, 14. Wærlíce ic mé heóld caute me tenui, Coll. Monast. Th. 34, 9.
BEORGAN
cum ⬩ To save ⬩ protect ⬩ shelter ⬩ defend ⬩ fortify ⬩ spare ⬩ preserve ⬩ servare ⬩ salvare ⬩ ⬩ custodire ⬩ tueri ⬩ parcere ⬩ To defend ⬩ secure ⬩ guard against ⬩ avoid ⬩ defendere ⬩ arcere ⬩ cavere ⬩ vitare
Entry preview:
Beorh me, Drihten, swá swá man byrhþ ðám æplum on his eágum mid his brǽwum custodi me, Domine, ut pupillam oculi Ps. Th. 16, 8.
FÝSAN
To hasten ⬩ festīnāre ⬩ To speed oneself ⬩ make haste ⬩ take oneself away ⬩ hasten away ⬩ se festīnāre ⬩ propĕrāre ⬩ se abrĭpĕre ⬩ To incite ⬩ stimulate ⬩ to send forth ⬩ drive away ⬩ stĭmŭlāre ⬩ incĭtāre ⬩ accĕlĕrāre ⬩ emittĕre
Entry preview:
Fýse hí man út of ðysan earde let them be driven out of this country, L. Eth. vi. 7; Th. i. 316, 22 : L. C. S. 4; Th. i. 378, 8
nett
a net ⬩ a mosquito-net ⬩ net- work ⬩ web
Entry preview:
Ic mín nett út lǽte laxabo rete, Lk. Skt. 5, 5: Mt. Kmbl. 4, 18. Lǽtaþ ðæt nett on ða swíðran healfe, Jn. Skt. 21, 6. Ic bréde nett plecto, Ælfc. Gr. 28; Som. 32, 8. Óþ ðæt ðe hig (wildeór) cuman tó ðám nettan ...
ge-wilnian
To wish ⬩ desire ⬩ expect ⬩ seek ⬩ strive for ⬩ cŭpĕre ⬩ concŭpiscĕre ⬩ desīdĕrāre ⬩ expĕtĕre ⬩ ambīre
Entry preview:
Ðæt sum sume swíðe ondryslícu, and eác to gewilnienne secgende wæs ut quīdam multa et trĕmenda, et desīdĕranda narrāvĕrit, Bd. 5, 12; S. 627, 3. Ic gewilnige [gewilnie, MS. D,] cŭpio, Ælfc. Gr. 35; Som. 38, 8: 28, 1; Som. 30, 39.
Linked entry: wilnian
ge-ferian
To carry ⬩ convey ⬩ bear ⬩ lead ⬩ conduct ⬩ ferre ⬩ vehĕre ⬩ dūcĕre
Entry preview:
Ðæt hie út geferedon dýre máþmas that they might convey out the precious treasures, 6252; B. 3130. Godes gást wæs geferod ofer wæteru spīrĭtus Dei fĕrēbātur sŭper ăquas, Gen. 1, 2 : Boutr. Scrd. 19, 2 : Nicod. 31; Thw. 18, 10.
ge-medemian
To deign, deem worthy, honour, vouchsafe, moderate, humiliate, humble
Entry preview:
Ðætte hia mildelíce mið woere hire gisomnia ðú gimeodomiga ut eam propitius cum viro suo copulare digneris, Rtl. 108, 42 : 36.
Linked entry: medumian
wang-stede
Entry preview:
Stenc út cymeþ of ðam wongstede (cf. hé séceþ dýgle stówe under dún*-*scrafum, 357, 31; Pa. 37), Exon. Th. 358, 13 ; Pa. 45. On ðam wongstede (the, place of the last judgement) wérig bídan, 50, 18; Cri. 802.
wirp
A change for the better ⬩ recovery ⬩ improvement
Entry preview:
Lege on lǽcedómas ða ðe út teón ða yfelan wǽtan, ðonne biþ ðǽr wyrpe wén hope of recovery, Lchdm. ii. 46, 27. Gé frófre ne wénaþ, ðæt gé wræcsíða wyrpe gebíden ye look not for comfort, that ye may live to see redemption from exile, Exon.
wís-fæst
wise ⬩ discreet ⬩ judicious ⬩ wise ⬩ having knowledge ⬩ skill ⬩ learned ⬩ intelligent ⬩ rational
Entry preview:
Is nú þearf micel, ðæt wé wísfæstra wordum hýran, 2335; An. 1169. of things Ðæt heó his wísfæst word efnan ut faciant mandata ejus, Ps. Th. 102, 17. wise, having knowledge or skill. learned Esaias, wísfæst wítga, Exon. Th. 19, 25; Cri. 306.