Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

FLÁ

(n.)
Grammar
FLÁ, flaa; gen. dat. acc. flán; pl. nom. acc. flán; gen. flána; dat. flánum; f. [flae, gen. flaan = flán; f.]

An arrowa dartjavelinsăgittatēlumjăcŭlum

Entry preview:

Wearþ Alexander þurhscoten mid ánre flán underneoþan óðer breóst Alexander was shot through with an arrow underneath one breast, Ors. 3, 9; Bos. 68, 27. He gedéþ his flán fýrena săgittas suas ardentĭbus effēcit, Ps. Th. 7, 13: 90, 6: Deut. 32, 42.

Linked entries: flán

brond-hord

(n.)
Grammar
brond-hord, es; n.

a burning, hord a hoard, treasureA burning or ardent treasure, a treasure exciting ardent desiresardens thesaurus

Entry preview:

[brand II. a burning, hord a hoard, treasure] A burning or ardent treasure, a treasure exciting ardent desires; ardens thesaurus Se ǽr in dæge wæs dýre, scríðeþ nú deóp feor, brondhord geblówen, breóstum in forgrówen copper was dear in [that] day, now

Linked entry: brand-hord

ge-fédan

Entry preview:

L. 8, 30. (1 a) to suckle an infant :-- Ðá breósto ðá ðe ne gefoedon ubera quae non lactauerunt, Lk. L. 23, 29. to bring up Tó Nazareth ðér wæs gefoeded ( nutritus ), Lk. L.

for-swælan

(v.)
Grammar
for-swælan, p. de; pp, ed

To burnburn upconsumescorchūrĕreexūrĕrecombūrĕreconcrĕmāreexæstuāre

Entry preview:

Onleóht breóst and ðínre lufe forswæl illūmĭna pectŏra tuoque ămōre concrĕma, Hymn. Surt. 36, 12. Hí wurdon mid swæflenum fýre forswælede they were burnt up with sulphurous fire, Boutr. Scrd. 22, 32: Homl. Th. ii. 496, 27.

singan

Entry preview:

Add Man ledde tó his breóstum bráde ísene clútas swíðe glówende ꝥ hit sang ongeán, Hml. S. 37, 163

tó-sprǽdan

(v.)
Grammar
tó-sprǽdan, p. de

To spread outextendexpandspread in different directions

Entry preview:

Stríc mid tósprǽddum handum niðer ofer ðíne breóst, Techm. ii. 119, 25. Wíf tósprǽddum loccum a woman with dishevelled locks. Lchdm. iii. 208, 10. His holie lichame was tospred on þe holie rode, O. E. Homl. ii. 21, 29. Tosprad, 205, 33.

hring

(n.)
Entry preview:

Occurs four times, in poems by the same author Ðá cwom wópes hring þurh ðæs beornes breóst blát út faran weóll waðuman stream, Andr. Kmbl. 2558; An. 1281. Ðá wæs wópes hring hát heáfodwylm ofer hleór goten nalles for torne teáras feóllon, Elen.

Linked entry: wóp

on-feng

(n.)
Grammar
on-feng, es; m. [v. fón (on)].

laying hold of, seizingtaking, with the idea of wrongful takingdefence, protection (cf. and-fenga) attack, onset, assault

Entry preview:

Gif mon on cirliscre fǽmnan breóst gefó, L. Alf. pol. 11; Th. i. 68, 13. Be nunnena onfenge(andfencgum, MS. B.: anfenge, MS. H.), 18; Th. i. 72, 7. Be þeófes onfenge æt þiéfþe, L. In. 28; Th. i. 120, 4.

Linked entries: and-feng on-fang

mæsse

Grammar
mæsse, <b>: I.</b>
Entry preview:

Gyf þú mæssan hacelan habban wille, þonne stríc þú mid tósprǽddum handum niþer ofer þíne breóst, Tech. ii. 119, 25.

strícan

Entry preview:

Stríc þú mid tósprǽddum handum niþer ofer þíne breóst, 25: 126, 22. Strýc þú of ufwerdum heáfde mid þínum twám scytefingran nyþerweard forð for þíne earmas andlang þínra hleóra, 119, 16.

a-bredan

(v.)
Grammar
a-bredan, he -brit = -brideþ, -bret = -bredeþ; p. -bræd, pl. -brudon; pp. -broden; v. a.

To move quicklyremovedrawwithdrawvibraredestringereeximereretrahere

Entry preview:

Lár Godes is abroden of breóstum the knowledge of God is withdrawn from your breasts, Cd. 156; Th. 194, 31; Exod. 269

Linked entries: a-bræd abret a-broden

on-bryrdan

Entry preview:

Hé þurh gǽstes blǽd breóstum onbryrded beald reordade, Ph. 550. Add Mid onbryrdum móde andettan compuncto animo confiteri, Ll. Th. ii. 178, 20

sicetung

(n.)
Grammar
sicetung, sicettung, siccetung, siccettung, e; f.
Entry preview:

Hé wearþ ðá gesícelod and siccetunga teáh of niwellícum breóste on bedde licgende he fell ill and drew sighs from the bottom of his heart, as he lay in his bed, Homl. Skt. i. 7, 65

wrídian

(v.)
Grammar
wrídian, wríþian; p. ode

To put forth shootsbe productivegrowflourish

Entry preview:

Mán wrídode geond beorna breóst. Andr. Kmbl. 1534; An. 768. Weóx ðá and wríðode mǽgburg Semes, Cd. Th. 102, 19; Gen. 1702.

Linked entry: wríþian

sculdor

(n.)
Grammar
sculdor, pl. (dual ?) sculdru (-o), sculdra; m.
Entry preview:

Se sacerd smyreþ breóst and sculdru (sculdran, MS. E. ), Wulfst. 35, 16: Lchdm. ii. 260, 17

tó-eácan

(adv.)
Grammar
tó-eácan, adv., prep.

In addition,besidesIn addition to,besides

Entry preview:

Ða breósð tóeácan ðæm boge pectusculum cum armo, Past. 14; Swt. 81, 25. Tóécan ðám dómum, L. Ath. v. proem.; Th. i. 228, 9. Tóeácan ðon ðe hine God sylf innan manode, Blickl. Homl. 217, 5.

on-ufan

Entry preview:

Gelionade hé onufa breóst ðæs Hælendes, Jn. R. 13, 25. Lege spic onufan þone nægl, Lch. ii. 150, 6. of time xv niht onufan Eástran, Ll. Th. i. 262, 18: 306, 31. Onufan ꝥ ne eóde hé ná in ꝥ hús domum ulterius non intravit, Gr. D. 185, 14. cf.

BEALD

(adj.)
Grammar
BEALD, bald; adj.

BOLDbraveconfidentof good couragevalidusstrenuusfortisconstansaudaxfidensbono animoliber

Entry preview:

He healdeþ Meotudes ǽ beald in breóstum bold in his breast he holds the law of the Creator, Exon. 62 b ; Th. 229, 20; Ph. 458.

Linked entry: bald

winnan

Grammar
winnan, <b>. A. I b.</b>
Entry preview:

Ná má heó ne byþ winnende on feferádlum, 29, 25. add: where the subject of the verb is a word denoting strife, to be carried on Mé lysteþ ásmeágean hwilc and hú micel wǽre ꝥ gecamp þe wann on þæs mannes breóstum considerare libet quale quantumque in

rinc

(n.)
Grammar
rinc, es; m.

A man (a poetical term)

Entry preview:

Ðá wæs rinc manig, gúðfrec guma, ymb ðæs geongan feorh breóstum onbryrded, Andr. Kmbl. 2234; An. 1118. Ðæt wæs rihtwís rinc ( Boethius ), Met. 1, 49. Ðæs rinces ( Abraham) se ríca ongan cyning (God ) costigan Cd. Th. 172, 16; Gen. 2845.