prica
Entry preview:
Hé sǽde ðæt eal ðes miðdaneard nǽre ðé máre dríges landes ofer ðone mycelan gársecg, ðonne man ǽnne prican ápricce on ánum brádum brede, Wulfst. 146, 21.
Linked entry: pric-mǽlum
slǽp
Entry preview:
Hí wéndon ðæt hé hyt sǽde be swefnes slǽpe (slépe, Lind. , Rush. de dor*-*mitione somnii ), Jn. Skt. 11. 13. Mid ðý heó ðý slǽpe tðbrǽd somno excussa, Bd. 4, 23; S. 596, 5: Andr. Kmbl. 3053; An. 1529: Cd. Th. 161, 15; Gen. 2655.
Linked entry: sláp
þeówet
Entry preview:
Th. ii. 524, 5. of voluntary service Githro sǽde ðæt Moyses on dyslícum gesuincum wǽre mid ðæs folces eorðlícan ðeówote quod terrenis populorum negotiis stulto labore deserviat, Past. 18; Swt. 131, 14. of forced service Ǽlc ðeówt biþ geendod on ðisum
un-geþwǽrness
discord ⬩ dissension ⬩ disagreement ⬩ division ⬩ quarrel ⬩ trouble ⬩ disquiet
Entry preview:
Se swicola feónd sǽwð ungeðwǽrnysse betwux mancynne, Homl. Th. ii. 328, 19. Ða hwíle ðe hé ǽnige ungeþwǽrnysse hæbbe on his heortan wið his ðone néhstan quamdiu simultatem ullam in corde suo cum proximo suo habet, L. Ecg. P. ii. 27; Th. ii. 192, 28.
Linked entry: ge-þwǽrnes
first
time ⬩ respite ⬩ (additional) time ⬩ in time
Entry preview:
R. 6, 31. with idea of postponement, delay, respite, (additional) time, time granted for doing something Þú wilt siofian ꝥ hí swá langne fyrst habbaþ leáf yfel tó dónne, and ic þé sǽde ꝥ se fyrst biþ swíþe lytle hwíle, and . . . him wǽre ealra mǽst unsǽlþ
Linked entry: fyrst
ge-bícnan
Entry preview:
Ðæt cýðde se wítga, ðá he ðæt openlíce sǽde, ðætte suá geweard, and ðæt gebiécnede, ðæt ðá giet diégle wæs, Past. 311, 5. Nóe getácnode Críst, and þæt flód . . . gebícnode þæt wæter úres fulluhtes, Hml. Th. ii. 60, 4.
ge-cynde
Entry preview:
Hé sǽde ꝥ Móyses wǽre þæs Jósepes sunu; ꝥ him wǽran fram hym drýcræftas gecynde (paternae scientiae haereditas), Ors. 1, 4; S. 34, 14. (4 a) native (country, language) :-- Ágen vel gecynde sprǽc idioma, proprietas linguae, Wrt. Voc. i. 55, 46.
ǽg-þer
Entry preview:
Wit hǽman sceoldon, and uncer láþette ǽgþer óþer, þeáh þe hé hit óþrum ne sǽde, Shrn. 39, 22. Heora ǽgðer óðerne ofslóg, Ors. 2, 3; S. 68, 18. Ðára folca ǽgðer on óðerum micel wæl geslógan, 3, 1; S. 98, 6.
Linked entry: ǽg-hwæþer
sníðan
to cut, make an incision in anything ⬩ to cut as a surgeon does, to lance ⬩ to amputate ⬩ to cut up or to pieces ⬩ to cut so as to kill, to slay an animal ⬩ to cut stone, to hew ⬩ to cut hair ⬩ to cut corn, to reap ⬩ to reap ⬩ to cut ⬩ secare, resecare, caedere, putare, dolere, attondere ⬩ to cut, prune
Entry preview:
Ic wéne ðæt hé hiene snide sláwlícor, gif hé him ǽr sǽde ðæt hé hiene sníðan wolde . . . se lǽce, ðonne hé cymþ ðone untruman tó sníðanne 26; Swt. 186, 2-7. metaphorically Ðæt mon mǽge sníþan and bærnan his unþeáwas ut culpae morbos supplicio resecarent
ceorl
Entry preview:
Wearð forðféred sumes wífes ceorl ... and sæt ꝥ wíf ofer þám líchaman hire forðférdan ceorles, Gr. D. 215, 18: Gn. Ex. 97. Þú wilnast ceorles, Hml. S. 3, 396. Wǽron wydewan fornýdde on unriht tó ceorle, Wlfst. 158, 11. Ceorl maritum, An. Ox. 5166.
dǽl
- Wrt. Voc. ii. 104, 79
Entry preview:
Hié micel þæs folces ofer sǽ ádrǽfdon, and þæs óþres þone mǽstan dǽl hié geridon, Chr. 878; P. 74, 27. Hé tóbærst on feówer dǽlas, Bl.
þreátian
to urge ⬩ press ⬩ to oppress ⬩ afflict ⬩ vex ⬩ trouble ⬩ exercise ⬩ harass ⬩ to urge a person to something ⬩ press for something ⬩ force to do something ⬩ to reprove ⬩ rebuke ⬩ to threaten
Entry preview:
Se ðe brúne ýða þreátaþ he that rebukes the waves (cf. geðreádade tó sae increpavit mari, Mt. Kmbl. Lind. 8, 26), Andr. Kmbl. 1039; An. 520. God þreátode ( arguit ) ðé, Gen. 31, 42. Ðá þreátode ( increpavit ) se fæder hine, 37, 10.
burg
Entry preview:
Geond þá byrig, 3, 7; S. 114, 30. v. castel-, eardung-, sǽ-burh; burge?
hálig-dóm
Entry preview:
B. ii. 389, 3-38. a collection of relics Se ilca kyning Ǽþelstán sende ofer sǽ getríwe men and gesceádwíse and hig férdon swá wíðe landes swá hig faran mihton and begeáton þá deórwurðestan mádmas þe ǽfre ofer eorðan begitene mihton beón, ꝥ wæs háligdóm
MACIAN
To MAKE ⬩ do ⬩ act
Entry preview:
Se wísdóm sǽde him hú hé hit macian sceolde gif hé heora þegen beón sceolde, Bt. tit. 7; Fox x, 16
swic-dóm
Entry preview:
Hé hire sǽde þurh hire swicdóm, bepǽht, on hwam his strengð wæs, Jud. 16, 5.
ge-rýne
Entry preview:
Se Hǽlend his þegnum sǽde his þrowunga . . . hié ne mihton þá word ongeotan þæs heofonlican gerýnes. Bl.
Linked entry: rún
ge-bróþor
Entry preview:
Swá se hálga wer sǽde þám mǽdene be hire gebróðrum (cf. hire bróðor Ecgfridus, 146, 13, his (Ecgfrith's) cyfesborena bródor, 148, 17), Hml. Th. ii. 148, 20. Hé geseah twégen gebróðra (-u, v. l. ), Mt. 4, 18. <b>I a.
irfe
Entry preview:
And ic ðá sælf þæt ierfæ tó gestríndæ þæt ðǽr mon siððan bí wæs . . . Ðonnæ is þǽr nú irfæs nigon ealð hríðru . . . and fíftig wæþera terra omni pecunia caruit. Tune ego ipse peccuniam meam in ea reparare studui, unde interim pauperes vixerunt . . .
má
Entry preview:
Þú hæfst mé manega bysna gereihte, and ic hæbbe sælf gesegen on bócum má þonne ic áreccan mage, Solil. H. 66, 13. to express an indefinite excess over a number stated approximately Sume habbað twá oþþe má. Ll. Th. i. 316, 9: 438, 13.