Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-stǽlan

(v.)
Grammar
be-stǽlan, p. de
Entry preview:

To lay a charge of crime on a person, to convict a person (on with dat. ) of crime þæt mé nǽfre deófel náht on ne mæge bestǽlan æt mínum endedæge, Angl. xi. 101, 53. þæt se deófol eów náge náht on tó bestélenne ungeandettes, Wlfst. 135, 31.

Linked entry: stǽlan

ge-stæððignes

Entry preview:

Gehwylc tó ðám Godes weorce efste — þæt þonne sý mid mycelre gestæþðignesse, 47, 14: 67, 15. Mid gestæþignesse and nó mid higeleáste, 68, 2

on-cunnan

Entry preview:

Vos. 140, 4, and add Hí ealle bǽdon heora wóhnyssa forgyfennyssa, þæs þe hí þæs unrihtes hý oncúðan, Hml. A. 136, 670.

hwet-stán

Grammar
hwet-stán, Add:, <b>hwete-stán</b>
Entry preview:

Mon heardlíce gníde þone hnescestan mealmstán æfter þǽm ꝥ hé þence þone soelestan hwetstán on tó gerǽceanne, Ors. 4, 13 ; S. 212, 29

bletsung-sealm

(n.)
Grammar
bletsung-sealm, es; m.

The Benedicite

Entry preview:

The Benedicite Æfter þisum mon sceal singan þone bletsingsealm, þæt is 'Benedicite' inde benedictiones (i. e. canticum trium puerorum) dicantur, R. Ben. 36, 18

cweorn-burna

(n.)
Grammar
cweorn-burna, an; m.
Entry preview:

A mill-stream Andlang mearcellan ꝥ hit cymð þǽr cwyrnburna and mearcella sceótað tógædere; þonne forð andlang cwyrnburnan, C. D. iii. 458, 12-14

ed-lesung

Entry preview:

Substitute: Relation Hwylc getácnað þreó ðingc . . . relationem, þæt is, edlesunge (-læs-, v. l. ), Ælfc. Gr. Z. 116, 10. Edlesunge (-lys-, v. l. ), 117, 5

fæder-líce

(adv.)
Grammar
fæder-líce, adv.
Entry preview:

As a father Þæt Cúðberhtus his fyrwitnysse fæderlíce miltsode that Cuthbert like as a father would pity his curiosity, Hml. Th. ii. 138, 19

ge-sundfullíce

(adv.)
Entry preview:

Hit is Godes wunder þæt þysum cild-geongum cynincge þus gesundfullíce eallu þing underþeódde synt on his cynelicum anwealde, Lch. iii. 436, 9. Add

lang-toh

(adj.)
Grammar
lang-toh, lang-tog (?), lang-togen (?); adj.
Entry preview:

Long-drawn, extensive Þæt lengtogran leahtras seócnyss lengre bærnð ut prolixiora uitia egrotatio prolixior exurat Scint. 161, 18. For double comparative cf. lang-fǽre

Linked entries: leng-togran -tog

meldian

(v.)
Entry preview:

Þæt hors ongan. . . mid unáblinnendlicre brogdet*-*tunge ealles líchaman meldian and yppan ( prodere ), ꝥ hit ne mihte wítman beran, Gr. D. 183, 12. Add

rǽdend

Entry preview:

Add: a diviner On gelícnysse wigleres and rǽdendes hé wénð þæt hé nát in similitudine arioli et coniectoris aestimat quod ignorat, Scint. 75, 12

tó-flówendness

(n.)
Grammar
tó-flówendness, tó-flówenness, e; f.
Entry preview:

Diffusion, diffluence Tó þám ꝥ þurh þá tóflówendnysse (-flówen-, -flów-, v. ll. ) þæs streámes beón geþénede þá inngeþancas geleáffulra breósta, Gr. D. 94, 21

Linked entry: -flówendness

þynne

Grammar
þynne, <b>. II.</b> 2.
Entry preview:

Þá fatu þá þe hé geát ǽr swýðe lytelne dǽl þæs þynnestan wǽtan vasa in quibus tenuissimum liquorem infuderat. Gr. D. 59, 15. Add

á-feallan

Entry preview:

Þǽm áfeóllan þá eágan of þǽm heáfde, Shrn. 93, 37. Se hreófla wearð nyðer áfeallen, Hml. A. 192, 320. of the approach of night. Cf. night-fall Mé áfeóll seó ǽfentíd þæs dæges, Gr.

hatung

Entry preview:

For þǽre hatunge þe hé hæfþ tó his scyppende ( propter odium in creatorem ), Angl. vii. 8, 65. Heora gelícan nǽron on þæs cáseres lande, ne him swá leófe, gif hí noldon áwendan þá lufe tó hatunge, Hml. S. 11, 59.

ge-trúwian

(v.)
Grammar
ge-trúwian, ge-trýgian.
Entry preview:

Hié getrúwedon þæt hié ofer þǽm íse faran mehten, 4, 11; S. 208, 2. to inspire with confidence, persuade, v. ge-trúwad, ge-tríwan; IV Þá þæt gesáwon þá Egypte, hý ðá getrymedon hyra drýas, and getrúwedon mid hyra drýcræftum þæt hí on ðone ilcan weg féran

micel

Entry preview:

Lch. i. 76, 4. with reference to coarseness of material, v. greát Hé féng tó þǽre teala myclan andleofone, þæt wæs tó þám berenan hláfe, Guth.

ge-wyrcan

(v.)
Entry preview:

Th. i. 170, 11 : 404, 12. with pronoun in apposition to clause Hú geworhte ic þæt, . . . þæt ic þé ongitan ne meahte?

mann-mirring

(n.)
Grammar
mann-mirring, es; f.

Destruction of men

Entry preview:

Destruction of men Ac man þǽr ne gespǽdde bútan manmyrringe they did not succeed without loss of men, Chr. 1096; Erl. 233, 29

Linked entry: mirring